Ifølge straffeloven § 307 fører ikke uvitenhet om barnets riktige alder til straffrihet hvis gjerningspersonen på noe tidspunkt kan klandres for sin uvitenhet. Dette prinsippet er sentralt for å sikre rettferdighet og beskyttelse av mindreårige i rettssystemet. En viktig rettslig distinksjon kommer frem i kommentarene til straffeloven § 307. Selv om lav grad av uaktsomhet … Les mer
I Rt. 2003 s. 1671 fastsatte Høyesterett prinsippet om at rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, kan pådømmes i straffesaken dersom kravet springer ut av samme handling som straffesaken gjelder, i samsvar med straffeprosessloven § 3. Dette prinsippet ble ytterligere bekreftet i Høyesteretts dom i Rt-1999-1363, også kjent som Karmøysaken. I denne … Les mer
Høyesterett har nylig tatt en betydelig avgjørelse angående oppreisningserstatningen til etterlatte etter forsettlig drap, som følge av en markant straffskjerpelse. Denne avgjørelsen er et vesentlig skritt i retning av å sikre rettferdighet og kompensasjon for dem som lider som følge av slike alvorlige forbrytelser. Praksisen til Høyesterett med å etablere et normalnivå for oppreisningserstatning for … Les mer
Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene. … Les mer
Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav. De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge … Les mer