Alvorligheten av voldtekt kan ikke undervurderes. Uttalelser om straffenivået, som er nøye fulgt opp i Høyesteretts praksis, understreker Stortingets tydelige syn på viktigheten av å bekjempe slike lovbrudd. Voldtekt er ikke bare begrenset til overfallsvoldtekter; det inkluderer også tilfeller der offeret er sovende.
Bak lovgivningens ord ligger en dyp forståelse av de fysiske, psykiske og seksuelle skadevirkningene voldtekt kan påføre offeret. Straffeloven fra 2005 har som mål å øke straffenivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd. Dette skyldes erkjennelsen av at voldtekt er en grusom krenkelse av en persons integritet og livskvalitet.
Anmeldelser av voldtekt har økt med hele 44,5 prosent siden 2014. Denne økningen kan delvis tilskrives en større åpenhet i samfunnet om seksuelle overgrep, samt høyere forventninger til politiets prioritering av slike saker. Men det er også et faktum at mange tilfeller fortsatt ikke anmeldes. Følelsen av skam og skyld er en av årsakene som holder ofrene tilbake.
Når vi ser på kjønnsfordelingen blant ofre og siktede, avdekker statistikken en klar skjevhet. Nesten 87 prosent av de som anmelder voldtekt er kvinner, og hele 98 prosent av de siktede er menn. Dette mønsteret er bekymringsverdig og krever en dypere forståelse av årsakene bak.
Denne utforskningen gir oss et innblikk i voldtektens komplekse natur, fra lovgivningens utvikling til samfunnets holdninger. For å takle dette alvorlige problemet er det nødvendig å fortsette å øke bevisstheten, oppmuntre til åpenhet og forståelse, samt sørge for at ofrene blir hørt og rettferdigheten blir opprettholdt.
Kilde: Handlingsplan mot voldtekt 2019–2022 (regjeringen.no)