Ansvaret for å sette i verk og gjennomføre etterforskning er et kritisk område i straffesaksbehandlingen. Denne prosessen krever ikke bare en beslutning om å initiere etterforskningen, men også en effektiv og kvalitetssikret ledelse av etterforskningsarbeidet.
Vedtak om å iverksette etterforskning er en påtaleavgjørelse som oftest tas av polititjenestemenn, gitt autoritet gjennom ordre eller fullmakt fra politimesteren. Denne beslutningsprosessen må være tydelig definert og regulert for å sikre at den etterlever påtalemyndighetens kontrollkrav. Det er viktig at det i politidistriktene finnes effektive rutiner for å bestemme hvilke saker som skal etterforskes, spesielt gitt begrensede ressurser.
Påtalemyndighetens rolle i ledelsen av etterforskningen er avgjørende. Politijuristens ansvar omfatter å sikre at etterforskningen er målrettet og fremskritt gjøres med tilstrekkelig hastighet. Det er essensielt å unngå unødvendig forsinkelse i prosessen. Det bør imidlertid unngås å detaljstyre etterforskningen, og i komplekse saker kreves aktiv ledelse fra påtalemyndighetens side.
Samarbeidet mellom politijurister og etterforskere fra sakens start er avgjørende for effektiv straffesaksbehandling. Dette samarbeidet bør optimalisere bruken av både juristens og etterforskerens kompetanse. Juristens oppmerksomhet skal være spesielt rettet mot å:
- Klargjøre de rettslig relevante fakta og målene for etterforskningen.
- Håndtere påtalemessige spørsmål, inkludert metodebruk.
- Overvåke etterforskningens kvalitet.
- Sikre at etterforskningen er objektiv og at rettssikkerhetshensyn blir ivaretatt, i henhold til straffeprosessloven § 226 tredje ledd.
- Overvåke fremdriften i etterforskningen.
I komplekse saker kan etterforskingsordrer, etterforskingsplaner, eller arbeidssiktelse være nyttige verktøy for å styre etterforskningen, og bør utarbeides i samarbeid med involverte etterforskere. Spesielle direktiver gjelder for etterforskingsordre i overvåkingstjenesten.
Statsadvokatene har også en rolle i å overvåke og inspisere politidistriktenes praksis, spesielt med hensyn til beslutningsprosesser for hvilke saker som skal etterforskes, og hvordan juristene fokuserer på de viktigste aspektene av etterforskningen.