Oppnevning av bistandsadvokat skjer som hovedregel gjennom tingretten når lovens vilkår er oppfylt. Fornærmede eller etterlatte kan be om at en bestemt advokat oppnevnes, men det er ikke uvanlig at valget blir overlatt til retten uten at man selv har et aktivt ønske om en bestemt person. Det kan senere vise seg at samarbeidet ikke fungerer optimalt. Da kan spørsmålet om bytte av bistandsadvokat oppstå.
Muligheten til å bytte bistandsadvokat er forankret i straffeprosesslovens bestemmelser. Retten kan endre oppnevningen dersom det er saklig grunnlag for det, og det er tilstrekkelig at klienten selv ønsker et bytte. I praksis er det ikke krav om å dokumentere en konflikt eller et konkret mislighold, men det må foreligge en begrunnet forespørsel til retten om oppnevning av en ny advokat.
Prosessen starter med at man finner en ny advokat som er villig til å påta seg oppdraget. Denne advokaten kan være valgt på bakgrunn av tidligere erfaring, anbefalinger eller egen undersøkelse. Når man har tatt kontakt og fått bekreftet at advokaten ønsker å overta saken, sendes en henvendelse til tingretten med forespørsel om bytte. Ofte er det den nye advokaten som utarbeider og sender inn nødvendige dokumenter, inkludert en bekreftelse på at vedkommende tar oppdraget dersom retten godkjenner byttet.
Tingretten vil deretter fatte beslutning om å oppnevne den nye advokaten. Vedtaket sendes både til den tidligere oppnevnte bistandsadvokaten og til klienten. Fra det tidspunktet oppnevningen trer i kraft, er det den nye advokaten som har ansvaret for oppfølging av saken. Den tidligere advokaten skal da avslutte sitt arbeid, overføre relevante dokumenter og avslutte klientforholdet.
Det kreves ikke at man informerer den tidligere advokaten om årsaken til byttet, men i mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å forklare den nye advokaten hva som lå til grunn for ønsket om endring. Dette kan bidra til at den nye advokaten får en bedre forståelse av hvilke forventninger som bør avklares, og hvilke områder i samarbeidet som må prioriteres.
Bakgrunnen for at fornærmede ønsker bytte kan variere. Noen opplever at kommunikasjonen med advokaten er mangelfull, at det tar for lang tid å få svar, eller at advokaten ikke følger opp forespørsler og behov. Andre føler at advokaten ikke har tilstrekkelig innsikt i sakens faktiske eller juridiske sider, eller at personkjemien ikke fungerer. I enkelte tilfeller kan det også være praktiske hensyn, som avstand eller tilgjengelighet, som gjør at et bytte fremstår som hensiktsmessig.
Bytte av bistandsadvokat er heller ikke uvanlig underveis i en sak. I omfattende straffesaker kan prosessen strekke seg over måneder eller år, og behovene til fornærmede kan endre seg underveis. Det kan oppstå situasjoner der det blir nødvendig å styrke juridisk bistand på bestemte områder, og en ny advokat med spisskompetanse kan være et bedre valg.
Selv om det formelt er enkelt å bytte bistandsadvokat, er det noen praktiske forhold man bør vurdere. Et advokatbytte kan føre til en kort forsinkelse i saksbehandlingen, ettersom den nye advokaten må sette seg inn i saken. Det kan også være spørsmål om kontinuitet i strategiske valg og håndtering av dokumentasjon. Disse momentene bør drøftes med den nye advokaten før bytteformalia settes i gang.
Når tingretten godkjenner byttet, fortsetter den nye bistandsadvokaten oppdraget innenfor de samme økonomiske rammene som tidligere. Staten dekker utgiftene på vanlig måte, og klienten påføres ikke ekstra kostnader som følge av byttet, så lenge saken fortsatt oppfyller vilkårene for bistandsadvokat etter loven.
Bytter man bistandsadvokat, bør man sørge for at overgangen skjer på en måte som ivaretar alle prosessuelle frister og rettigheter. Den nye advokaten må ha tilgang til alle saksdokumenter, tidligere korrespondanse og eventuelle avtaler eller begjæringer som er sendt til politiet eller retten. Det er viktig å sikre at ingen skritt i prosessen blir oversett i overgangsfasen.
Til syvende og sist er retten til å velge eller bytte bistandsadvokat en del av fornærmedes prosessuelle rettigheter i straffesaker. Den er ment å sikre at man til enhver tid har tillit til den juridiske bistanden man mottar, og at bistanden fungerer som et reelt vern om egne interesser i møtet med strafferettsapparatet.
Kilder:
– Straffeprosessloven kapittel 9 a (§§ 107 a–107 f)
– Politiet.no: «Rettigheter som fornærmet eller etterlatt»
– Domstol.no: «Bistandsadvokat – oppnevning og bytte»
– Advokatforeningen.no: «Retningslinjer for bistandsadvokater»
– Regjeringen.no: Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven (bistandsadvokatordningen)
