I den norske straffeloven § 57, første ledd, fastslås det at «Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge en annen person, eller på annet vis krenke en annens fred.» Denne bestemmelsen gir myndighetene en viktig juridisk mekanisme for å beskytte individer mot potensiell skade eller krenkelser.
I tillegg til § 57, første ledd, gir § 57, andre ledd, retten til å inkludere forbud mot å oppholde seg i bestemte områder eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person som en del av et kontaktforbud. Dette gir rettssystemet fleksibilitet til å håndtere ulike situasjoner der beskyttelse av individers sikkerhet er nødvendig.
Retten til å ilegge et kontaktforbud har blitt bekreftet gjennom rettspraksis og er en viktig del av det norske rettssystemet. Disse bestemmelsene har blitt nøye behandlet i tre høyesterettsdommer: HR-2016-783-A, HR-2017-1840-A og HR-2021-1434-A. Domstolene har gjennom disse avgjørelsene bidratt til å avklare rettslige spørsmål knyttet til kontaktforbud.
For å sikre etterlevelse av et kontaktforbud kan retten også bestemme at den personen kontaktforbudet gjelder for, skal underlegges elektronisk overvåkning i hele eller deler av perioden kontaktforbudet er gyldig, i henhold til § 57, femte ledd, første punktum.
Det er viktig å merke seg at kontaktforbud etter § 57 representerer en form for rettighetstap for den enkelte. I samsvar med straffeloven § 29, første ledd, bokstav f, må den samlede straffen stå i rimelig forhold til lovbruddet hvis flere strafferettslige reaksjoner vurderes. Spesielt bemerker vi at et kontaktforbud som i denne saken kan prøves på nytt av retten etter tre år, i samsvar med § 58, tredje ledd, første punktum. Hvis elektronisk overvåkning er pålagt, kan dette også prøves på nytt etter seks måneder, som bestemt i § 58, tredje ledd, andre punktum.
Kontaktforbud og elektronisk overvåkning kan være avgjørende tiltak for å beskytte fornærmede og andre i utsatte situasjoner. De gir rettssystemet muligheten til å sikre at individer som har vært utsatt for trusler eller vold, kan leve trygt og uten frykt for gjentatte overgrep. Beslutningsprosessen for å pålegge kontaktforbud med elektronisk overvåkning innebærer alltid en nøye avveining og balansering av de berørte interessene for å sikre at individets rettigheter respekteres samtidig som samfunnets sikkerhet ivaretas.