Kjønnsbasert vold forblir en skyggefull realitet, ofte underrapportert og med altfor ofte straffrihet for overgriperne. Denne triste sannheten er drevet av kraftige myter, som den som hevder at ‘hva som skjer hjemme, bør bli hjemme’, eller at ‘det angår ingen hva som skjer i familien’. Disse mytene gjør det vanskelig å rapportere vold i familien og kan påvirke tilbudet av hjelp og støttetjenester, og dermed utsette den mishandlede personen for større fare, med potensielt dødelige konsekvenser.
Taushetens makt
Vold har en uhyggelig evne til å tvinge ofrene til taushet. Ved å unnlate å protestere mot vold i hjemmet, gjenspeiler vi også de teknikkene som brukes av overgriperne. Selv om mange land har lover som kriminaliserer ulike former for kjønnsbasert vold, er det dessverre land som henger etter på dette området. Istanbul-konvensjonen fra Europarådet krever kriminalisering av ulike former for kjønnsbasert vold.
Den skadelige konsekvensen av å holde taushet om kjønnsbasert vold kan ikke undervurderes. Ofre lider i ensomhet og frykt, og samfunnet blir en medskyldig i deres lidelse. Å avsløre volden og arbeide for strafferettslig forfølgelse av overgriperne er en nødvendig skritt mot rettferdighet.
Et ansvar for samfunnet
Det er et kollektivt ansvar å bekjempe kjønnsbasert vold og straffe overgriperne. Dette inkluderer å utfordre myter, endre holdninger og sikre at loven beskytter ofrene. Vi kan ikke lenger tillate at volden fortsetter i skyggen. Det er på tide å belyse dette alvorlige samfunnsproblemet og arbeide for en fremtid uten frykt og straffrihet.