individuell plan – Bistandsadvokaten

Barnets reetableringsfase er en avgjørende periode for deres videre utvikling og trivsel. For å sikre en best mulig overgang til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret, er det essensielt å starte forberedelsene tidlig i oppholdet. En helhetlig tilnærming med involvering av foreldre, deres kontaktperson og relevante tjenester er avgjørende for barnets velvære.

I forberedelsesfasen bør du først og fremst kartlegge hvilken hjelp barnet og familien vil trenge etter oppholdet. Identifiser også barnets konkrete bekymringer og frykt i forbindelse med overgangen. Informer barnet om hvilken oppfølging som vil bli tilgjengelig både fra krisesenteret og andre relevante instanser. Videre kan du hjelpe barnet med å utvikle strategier for å håndtere vanskelige situasjoner.

Krisesenterloven fastslår at beboere, inkludert barn, skal få tilbud om oppfølging i reetableringsfasen. For noen barn kan begrenset hjelp være tilstrekkelig i overgangsperioden. Andre, som lever i familier med komplekse utfordringer, vil trenge kontinuerlig oppfølging, både fra krisesenteret og andre tjenester. I tilfeller med omfattende behov over tid, kan en individuell plan være nødvendig.

Det er viktig å samarbeide med forelderens kontaktperson i god tid før familien forlater krisesenteret. Dette samarbeidet sikrer at flyttingen blir best mulig forberedt for barnet. Avklar hvilke instanser som skal følge opp barnet og familien etter oppholdet, og hvilke bidrag de skal gi. Det er særlig viktig å tydeliggjøre hvem som skal koordinere hjelpen etter oppholdet. Krisesenteret bør ikke ha et koordineringsansvar, men kan bistå i overgangsfasen.

Under samtalene med barnet, er det avgjørende å kartlegge hva som må være på plass før det føles trygt å forlate krisesenteret. Identifiser også hvilke andre instanser barnet vil trenge hjelp fra etter oppholdet. Utforsk barnets ønsker om fortsatt oppfølging fra krisesenteret, og hvilke typer oppfølging som kan tilbys. Klarlegg hvilke bidrag andre instanser skal gi og hvem som vil ha ansvaret for å koordinere hjelpen etter oppholdet. Gjennom en grundig og strukturert forberedelsesprosess, kan barnet få den nødvendige støtten for en trygg overgang til fremtiden.

Krisesentertilbudet som tilbys av kommunen er regulert av krisesenterloven, som gir klare retningslinjer for hvordan tilbudet skal utformes og hvilke tjenester som skal tilbys. Det overordnede målet med krisesenterloven er å gi beskyttelse og støtte til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Hovedelementene i krisesentertilbudet

Det er fire hovedelementer som skal utgjøre kjernen i krisesentertilbudet:

Trygt og midlertidig botilbud: Krisesenteret skal tilby et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte. Botilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, hele året, og det skal være gratis. Dette gir en nødvendig og avgjørende beskyttelse for de som er i akutt fare.
Samtaletilbud (dagtilbud): Krisesenteret skal også tilby samtaler som en selvstendig del av tilbudet. Disse samtalene er viktige for de voldsutsatte som ikke nødvendigvis trenger botilbud, men som likevel trenger informasjon, råd og veiledning. Samtaler kan også være en del av oppfølgingen etter et opphold på krisesenteret.
Telefontilbud: Krisesenteret skal være tilgjengelig på telefon hele døgnet, hele året. Voldsutsatte skal kunne henvende seg til krisesenteret for å få råd og veiledning når de trenger det.
Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: Etter et opphold på krisesenteret kan det være behov for oppfølging i reetableringsfasen. Dette kan innebære fortsatt hjelp fra krisesenteret eller oppfølging fra andre tjenester som den enkelte bruker trenger hjelp fra. Oppfølgingen skal være samordnet og helhetlig, og det kan være aktuelt å utarbeide en individuell plan for oppfølgingen.

Krisesenteret som lavterskeltilbud

Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud der voldsutsatte kan henvende seg direkte, uten henvisning eller timeavtale. De skal ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. Uavhengig av oppholdsstatus i Norge eller kommunetilhørighet skal alle som henvender seg til krisesenteret, få tilbud om hjelp.

Tilrettelagt krisesentertilbud

Det finnes også tilfeller der voldsutsatte har spesielle behov som det ordinære krisesentertilbudet ikke kan tilfredsstille. I slike tilfeller forutsetter loven at det skal tilbys et tilsvarende tilbud som tar hensyn til de spesifikke behovene.

Råd og veiledning som en viktig del av tilbudet

Krisesenteret skal tilby råd, veiledning og støtte til den enkelte bruker. Samtalene med ansatte som har kompetanse om vold i nære relasjoner, er av stor betydning. Sikkerhet skal være et sentralt tema i samtalene, og det legges vekt på individuell tilrettelegging for den enkelte bruker.

Samordning av tjenester for helhetlig oppfølging

Kommunen har ansvaret for å sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser. Dette kan innebære at den enkelte bruker får hjelp til å ta kontakt med andre tjenester som kan være aktuelle for deres situasjon. Samarbeidet mellom tjenestene skal være godt koordinert og bygge på konkrete samhandlingsmodeller i kommunen.

Kontaktperson for systematisk oppfølging

For å sikre systematisk oppfølging av den enkelte bruker, både ved krisesenteret og i samarbeid med andre tjenester, bør den enkelte ha en egen kontaktperson eller hovedkontakt blant de ansatte. Dette gir brukerne en følelse av trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Krisesentertilbudet er en viktig ressurs for voldsutsatte i nære relasjoner, og det er avgjørende at kommunene tilbyr et helhetlig og tilrettelagt tilbud som dekker de ulike behovene til brukerne. Gjennom samarbeid, individuell tilrettelegging og fokus på sikkerhet, kan krisesenteret gi viktige bidrag til å hjelpe voldsutsatte på veien mot et tryggere og mer stabilt liv.

Barnets reetableringsfase: Viktigheten av tidlig forberedelse og samarbeid

Krisesentertilbudets innhold og funksjoner