Bistandsadvokatens rolle i møte med media

Hvordan skal en bistandsadvokat håndtere mediepress?, Hva bør en bistandsadvokat informere klienten om angående medias rolle?, Når kan bistandsadvokaten uttale seg offentlig om en sak?, Hva bør være hovedregelen når det gjelder samtykke fra klienten for medieuttalelser?, Hvilke unntak kan gjøre det nødvendig for bistandsadvokaten å uttale seg uten samtykke?, Hvilke begrensninger gjelder for bistandsadvokaten når det gjelder informasjon til pressen?, Er det tillatt for bistandsadvokaten å dele opplysninger fra straffesaksdokumentene uten samtykke fra politiet?, Hva er de viktigste hensynene bistandsadvokaten må ta når det gjelder mediehåndtering?, Hva er den primære rollen til bistandsadvokaten i møte med media?, Hvorfor bør samtykke fra klienten alltid innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg offentlig?, Hvilke konsekvenser kan det ha dersom bistandsadvokaten bryter begrensningene for medieuttalelser?, Hva bør bistandsadvokaten gjøre dersom klienten ikke ønsker medieomtale?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å ivareta klientens interesser i møte med media?, Hva er den juridiske betydningen av samtykke i mediehåndtering?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke skader klienten?, Hvilken rolle spiller presseetikk i bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten balansere ytringsfrihet og klientfortrolighet i mediehåndtering?, Hvilke utfordringer kan bistandsadvokaten møte når det gjelder pressehåndtering i alvorlige straffesaker?, Hva er de vanligste strategiene bistandsadvokaten bruker for å håndtere mediepress?, Hvordan kan bistandsadvokaten kommunisere med pressen på en effektiv måte?, Hvilke retningslinjer bør bistandsadvokaten følge når det gjelder uttalelser i media?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å veilede klienten i mediehåndtering?, Hva er de potensielle risikoene ved å gi offentlige uttalelser som bistandsadvokat?, Hvilken rolle spiller rettssystemet i å regulere bistandsadvokatens medieuttalelser?, Hva er de viktigste prinsippene innen advokatetikk som gjelder for mediehåndtering?, Hva bør være målet for bistandsadvokatens mediehåndtering i straffesaker?, Hvilken betydning har kommunikasjonsevner for bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke påvirker rettssakens utfall?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å sikre en rettferdig mediedekning av saken?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å håndtere pressen i straffesaker?

I saker som omhandler alvorlige overgrep, kan mediene legge press på både bistandsadvokaten og klienten. Det er viktig at bistandsadvokaten veileder klienten om medias rolle og hvordan man bør håndtere pressen.

Når det oppstår situasjoner hvor bistandsadvokaten blir bedt om å kommentere saken offentlig, bør samtykke fra klienten alltid innhentes på forhånd. Dette er en grunnleggende prinsipp, med mindre det foreligger spesielle hensyn som tilsier at advokaten må handle uten samtykke. Likevel må advokaten alltid ha klientens interesser for øye, og respektere dersom klienten ikke ønsker medieomtale.

Selv om klienten gir sitt samtykke til å uttale seg i media, er det viktig å være klar over begrensningene. Uten politiets uttrykkelige godkjenning, kan ikke bistandsadvokaten gi pressen tilgang til eller dele informasjon fra straffesaksdokumentene. Det er en balansegang mellom å ivareta klientens ønsker og å respektere de juridiske rammene som er satt.

For å kontakte advokaten, trykk på ikonet nedenfor eller send en e-post til Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte: En gjennomgang av kriminalomsorgens ansvar

Hva er Straffegjennomføringsloven? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte? Hvordan fungerer varslingssystemet for fornærmede og etterlatte? Hvilke plikter har kriminalomsorgen når det gjelder varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet sikkerheten til domfelte? Hva er formålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan vurderes behovet for varsling i hver enkelt sak? Hvilke faktorer tas hensyn til i varslingens vurderingsprosess? Hvordan utføres den sikkerhetsmessige vurderingen før varsling? Hvordan sikres notoritet i varslingssaker? Hvordan påvirkes domfeltes rettigheter av varslingssystemet? Hva er forskjellen mellom varsling ved fengselsstraff og forvaring? Hvilke konsekvenser har manglende varsling for fornærmede og etterlatte? Hva gjør kriminalomsorgen hvis adressen til fornærmede eller etterlatte er ukjent? Hvordan håndteres varsel om endring av bosted for prøveløslatte? Hvordan sikres fornærmedes eller etterlattes rett til informasjon i varslingssaker? Hvilke regler gjelder for varsel ved utganger fra institusjon i medhold av § 12? Hvordan håndteres varsling til mindreårige fornærmede eller etterlatte? Hvem har ansvar for å vurdere behovet for varsling ved institusjonsopphold? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnsoppdraget til kriminalomsorgen? Hva er hovedmålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte reservere seg mot fremtidig varsling? Hvilke hensyn tas ved utforming av varselet for å ivareta domfeltes personvern? Hvordan kommuniseres vilkår knyttet til utganger i varselet? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorg og andre instanser? Hvordan sikres reell mulighet for fornærmede eller etterlatte til å innrette seg etter varselet? Hvordan avgjøres om varsel skal gis i hver enkelt sak? Hvordan kan varselet gis på en måte som ivaretar sikkerheten til alle parter? Hvordan sikres det at varsel gis i tilstrekkelig god tid før aktuelt tidspunkt? Hvordan sikres at beslutningen om varsling kan påklages i tilfeller der fornærmede eller etterlatte er uenige? Hvordan håndteres varslingssaker der adressen til fornærmede eller etterlatte er konfidensiell? Hvordan håndteres varsel om unndragelse fra fengselsstraff? Hvordan sikres at mindreårige fornærmede eller etterlatte blir informert om rettighetene sine? Hvordan kan kriminalomsorgen innhente nødvendig informasjon for å vurdere behovet for varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet rettsprosessen for domfelte? Hvordan håndteres varslingssaker der det er flere enn en etterlatt? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnets oppfatning av rettferdighet? Hvordan håndteres varslingssaker der det er fare for hevnaksjoner? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet? Hvordan sikres det at varslingssystemet følger gjeldende lovbestemmelser og forskrifter? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte ta kontakt med kriminalomsorgen angående varslingsspørsmål? Hvordan håndteres varslingssaker der domfelte endrer bosted? Hvordan påvirker varslingssystemet tilliten til rettssystemet?

I den norske strafferettsprosessen har fornærmede og deres etterlatte en viktig posisjon. Deres rettigheter og involvering i rettssaker er regulert gjennom en rekke bestemmelser, inkludert reglene om varsling. I dette blogginnlegget vil vi utforske temaet varsling til fornærmede eller deres etterlatte i forbindelse med kriminalomsorgens avgjørelser, spesifikt i tråd med bestemmelsene i Straffegjennomføringsloven.

Regulering av varsling:

Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) § 7 b fastsetter reglene om varsling til fornærmede eller deres etterlatte. Denne bestemmelsen gir en samlet henvisning til de ulike lovbestemmelsene som regulerer når varsling skal skje. Det er viktig å merke seg at varsling kun gjelder for spesifikke avgjørelser som er angitt i loven.

Formål med varsling:

Formålet med varsling er å gi fornærmede eller deres etterlatte informasjon om domfeltes posisjon utenfor fengsel i en bestemt periode. Dette gir dem muligheten til å tilpasse seg situasjonen på en hensiktsmessig måte. Det er spesielt viktig å varsle når det kan være belastende eller potensielt farlig for fornærmede eller deres etterlatte å møte domfelte.

Vurdering av behovet for varsling:

Kriminalomsorgen skal foreta en grundig vurdering av behovet for varsling i hver enkelt sak. Dette inkluderer en vurdering av lovbruddets art og alvorlighet, samt forholdet mellom domfelte og fornærmede eller deres etterlatte. Avgjørelsen om varsling er basert på en skjønnsmessig vurdering av om det er «av betydning for» fornærmede eller deres etterlatte.

Sikkerhetsmessige hensyn:

Varsling skal ikke skje dersom det utgjør en sikkerhetsrisiko for domfelte eller fornærmede/etterlatte. I slike tilfeller skal politiet kontaktes for å vurdere eventuelle faremomenter. Den endelige avgjørelsen om varsling skal nedtegnes og følge saken for å sikre notoritet.

Praktisk gjennomføring av varsling:

Varselet skal som hovedregel gis skriftlig, enten per brev eller via Digipost. Unntaksvis kan varsling skje muntlig per telefon, men dette må dokumenteres skriftlig etterpå. Elektroniske metoder som SMS eller e-post skal ikke benyttes av hensyn til sikkerhet og personvern.

Tidsfrister og ytterligere varsel:

Varselet skal gis i god tid før det aktuelle tidspunktet, vanligvis minimum 14 dager i forveien. Dersom det er behov for ytterligere varsling i fremtiden, må dette avtales tydelig og sikres notoritet.

Oppsummering:

Varsling til fornærmede eller deres etterlatte er en viktig del av kriminalomsorgens ansvar for å ivareta offerperspektivet i strafferettsprosessen. Det er basert på nøye vurderinger av sikkerhet, behov og relevante faktorer i hver enkelt sak. Varslingen skal skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for å sikre at både domfelte og fornærmede/etterlatte blir ivaretatt på en rettferdig og trygg måte.

Kan retten avsi dom når opplysningene er utilstrekkelige?

straffeprosessloven, rettsavgjørelse, utilstrekkelige opplysninger, sivil krav, tilståelsesdom, tvisteloven, frist for oppfyllelse, restkrav, rettssystem, straffesak, rettferdighet, dom, informasjon, saksbehandling, rettssaker, bevis, juridisk prosess, lov, rettens rolle, rettferdig avgjørelse, prosedyrer, juridisk, saksgang, rettsvern, kravvurdering, juridisk prinsipp, straffelov, rettstvist, rettighetshavere, rettssystemet, domstol, lovverk

I straffesaker hvor det skal tas stilling til et sivilt krav er det avgjørende at retten har tilstrekkelig informasjon for å treffe en riktig avgjørelse. Dette prinsippet er nedfelt i straffeprosessloven § 432, som gir retningslinjer for hva retten skal gjøre når opplysningene i saken er utilstrekkelige til å fastsette størrelsen av et krav.

I samsvar med § 432 kan retten i slike tilfeller likevel avsi dom for den delen av kravet som den finner godtgjort. Dette innebærer at retten kan ta stilling til og avgjøre de delene av kravet som er tilstrekkelig dokumentert og klarlagt, selv om andre deler av kravet mangler tilstrekkelig bevis.

Dette prinsippet gjelder også i tilståelsessaker. Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan retten kun vurdere og avgjøre sivile krav i den grad de fremstår som utvilsomme. Dette betyr at retten ikke kan basere sin avgjørelse på tvilsomme eller uklare krav.

Når det gjelder frister for oppfyllelse og lignende, må man følge reglene som er fastsatt i tvisteloven § 19-7. Dette sikrer at prosessen følger etablerte retningslinjer for behandling av sivile krav i straffesaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en part mener at han eller hun har ytterligere krav som ikke er inkludert i dommen etter første eller annet ledd av § 432, har vedkommende muligheten til å reise sak om restkravet i henhold til tvisteloven. Dette gir partene en rettferdig mulighet til å forfølge ytterligere krav som ikke ble behandlet i den opprinnelige straffesaken.

Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Fornærmedes rettigheter og betydning

fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer

Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 157 a, med fokus på fornærmedes rettigheter og betydningen av slik undersøkelse.

§ 157 a – Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Når det ikke anses som et uforholdsmessig inngrep, kan mistenkte for visse alvorlige seksuallovbrudd underkastes kroppslig undersøkelse for å avklare om de er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Regelverket i § 157 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for denne undersøkelsen.

Ordre fra påtalemyndigheten: Uten mistenktes samtykke kan undersøkelsen bare utføres etter påtalemyndighetens ordre. Regelverket i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slik ordre.

Resultatet av undersøkelsen og fornærmedes rettigheter: Resultatet av de innhentede prøvene skal meddeles fornærmede. Prøvene skal kun brukes i strafferettspleien. Det er viktig å merke seg at fornærmede har spesifikke rettigheter i forbindelse med undersøkelsen og resultatene.

Betydningen av rask undersøkelse og informasjon: Undersøkelsen bør gjennomføres så snart som mulig for å få rask avklaring av om fornærmede har vært utsatt for en konkret smittefare og hvilke sykdommer det eventuelt dreier seg om. Tidlig undersøkelse og rask formidling av resultatet kan være avgjørende for å vurdere behovet for etterfølgende behandling eller profylakse.

Informasjon og veiledning for fornærmede: Resultatet av undersøkelsen bør som hovedregel formidles til fornærmede gjennom bistandsadvokat eller helsepersonell, for eksempel et overgrepsmottak hvor fornærmede har mottatt hjelp. Ved positive prøveresultater bør bistandsadvokaten også sikre at spørsmålet om behandling blir vurdert av helsepersonell, i tillegg til å gi informasjon og veiledning om smittefaren i samsvar med smittevernloven § 6-1.

Fornærmede i straffesaker: Informasjon, innsyn og deltakelse

bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen, fornærmede, straffesaker, informasjon, innsyn, deltakelse, påtalemyndigheten, tiltalebeslutning, supplerende bevisførsel, rettigheter, bistandsadvokat, dokumentinnsyn, straffeprosessloven, rettsprosess, hovedforhandling, rettssak, rettferdighet, rettsvern, lovbestemmelse, aktiv deltakelse, juridiske rettigheter, innsynsrett, bevisførsel, juridisk prosess, advokatbistand, rettssystemet, rettslig informasjon, straffekrav, rettferdig behandling, informasjonstilgang, rettslig deltakelse

Straffeprosessloven § 264 a gir fornærmede og etterlatte viktige rettigheter og muligheter til å bli informert, få innsyn og delta aktivt i straffesaken. Denne bestemmelsen sikrer at påtalemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlatte i en bestemt rekkefølge om at tiltale er tatt ut i saken, og at de har rett til å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

Samtidig fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å foreslå supplerende bevisførsel angående straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår å føre beviset, kan spørsmålet bringes inn for retten for avgjørelse.

Fornærmede og etterlatte har også rett til å få innsyn i sakens dokumenter på begjæring, så lenge det ikke medfører skade eller fare for en tredjeperson. Visse bestemmelser i § 242 gjelder tilsvarende. Bistandsadvokaten har krav på kopi av tiltalebeslutningen, bevisoppgaven og så langt det er mulig, sakens dokumenter. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke sendes til advokaten, skal gjøres tilgjengelig på en hensiktsmessig måte. Advokaten har også rett til å uttale seg om tidspunktet for hovedforhandlingen i saken overfor retten.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

«Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.»

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.


Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er «gal» eller «sinnssyk».

Dixi ressurssenter

dixi ressurssenter

Dixi ressurssenter er en organisasjon som har som hovedmål å hjelpe personer som har opplevd seksuelle overgrep. Det er en tøff og smertefull opplevelse å oppleve slike hendelser, og det er derfor viktig å ha noen å snakke med om dette. Dixi ressurssenter tilbyr et lavterskeltilbud til alle som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller kjenner noen som har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å ta det første steget og søke hjelp, men Dixi ressurssenter har erfarne fagpersoner som kan hjelpe deg. Det er viktig å merke seg at Dixi ikke driver med behandling, men tilbyr hjelp til selvhjelp. Det betyr at de kan gi deg verktøyene du trenger for å komme deg videre, men at du selv må være aktiv i prosessen.

Dixi ressurssenter består av erfarne fagpersoner som har bred erfaring innenfor dette feltet. De har kompetanse til å hjelpe deg med å takle de utfordringene som følger med seksuelle overgrep, og de vil være tilgjengelige for å gi deg støtte og råd når du trenger det.

Dixi ressurssenter har også et nettverk av samarbeidspartnere som de kan henvise deg videre til hvis du har behov for det. De kan også gi deg informasjon om andre hjelpetilbud som finnes i ditt nærområde.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med Dixi ressurssenter, kan du gå til deres hjemmeside www.dixi.no. Der vil du finne mer informasjon om hva de kan tilby og hvordan du kan komme i kontakt med dem. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men husk at du ikke er alene. Dixi ressurssenter er der for å hjelpe deg.

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at «Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.» og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.

Bekreftelse på anmeldt forhold

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.