Vurdering av etterforskning etter Straffeprosessloven § 224

Straffeprosessloven § 224 første ledd fastslår klart og tydelig at etterforskning skal “foretas når det som følge av anmeldelse eller andre forhold er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold.” Denne bestemmelsen legger grunnlaget for beslutningen om å starte en etterforskning i straffesaker. Dette innlegget vil utforske tolkningen av denne bestemmelsen og hvordan påtalemyndigheten utøver sitt skjønn i praksis.

“Foretas” som et avgrensende begrep:

Uttrykket “foretas” i § 224 må tolkes nøye, og det understreker at etterforskning ikke kan igangsettes uten rimelig grunn. Det er en høy terskel for å starte en etterforskning, og påtalemyndigheten har ikke plikt til å starte etterforskning i alle tilfeller der det er juridisk mulig. Dette gir påtalemyndigheten en viss fleksibilitet til å prioritere ressurser eller avstå fra etterforskning av saklige grunner.

Anmeldelse og andre omstendigheter som informasjonskilder:

§ 224 beskriver to alternative kilder til informasjon: “anmeldelse” eller “andre omstendigheter.” En anmeldelse gir normalt rimelig grunn til å starte etterforskning, forutsatt at den beskriver en straffbar handling av betydning. Imidlertid må anmeldelser som virker motivert av usaklige hensyn eller omhandler sivilrettslige forhold, vurderes nøye. I praksis oppstår ofte spørsmål knyttet til om “andre omstendigheter” gir rimelig grunn til å starte eller fortsette etterforskning.

Kravet om “rimelig grunn”:

Det viktigste elementet i § 224 er kravet om “rimelig grunn.” Dette krever ikke en konkret mistanke mot en bestemt person, men heller en objektiv vurdering av om det er rimelig å undersøke saken nærmere. Kravet gir rom for skjønnsmessig vurdering av etterforskning, både i generelle saker og i saker som involverer konkrete personer. Det er en vurdering som tar hensyn til alle relevante omstendigheter.

Selektiv eksponering: Fra kognitiv dissonans til beslutningstaking

Selektiv eksponering, bekreftelsesskjevhet, psykologi, kognitiv dissonans, Piaget, informasjonsbehandling, mental harmoni, mediepåvirkning, informasjonsfiltrering, meningsskaping, individuell beslutningstaking, gruppebeslutningstaking, informasjonsmengde, kognitiv belastning, selektiv eksponering i sosialpsykologi, forsvarsmotivasjon, nøyaktighetsmotivasjon, personlige attributter, attraktivitetspåvirkning, informasjonsvalg, selvtillit og selektiv eksponering, helsefremmende atferd, terrorledelsesteori, livssyn og helsevalg, kognitive prosesser, meningssøking, informasjonskilder, motstridende informasjon, beslutningsprosess, fordommer og selektiv eksponering. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Det er utallige teorier innenfor psykologifeltet som påvirker vår forståelse av menneskets oppførsel og interaksjon med omgivelsene. En slik teori er selektiv eksponering, som kaster lys over hvordan vi velger, bearbeider og vurderer informasjon.

Selektiv eksponering kan oppfattes som et psykologisk fenomen der individer har en naturlig tendens til å foretrekke informasjon som stemmer overens med deres eksisterende overbevisninger, og på samme tid unngå informasjon som motsier disse. Dette fenomenet kalles også for “congeniality bias” eller “confirmation bias”.

Våre valg av hvilken informasjon vi tar til oss er tett knyttet til våre overbevisninger, holdninger og tidligere beslutninger. Ved hjelp av våre mentale verktøy kan vi dissekere informasjonen vi blir utsatt for, og velge ut det som stemmer overens med vårt verdensbilde, mens vi overser det som ikke gjør det. Selektiv eksponeringsteori tar utgangspunkt i Festingers kognitive dissonansteori, som foreslår at individer aktiverer mentale forsvarsmekanismer for å skape harmoni mellom nye ideer og eksisterende overbevisninger, noe som fører til kognitiv likevekt.

Selektiv eksponering antar at vi fortsetter å søke etter informasjon om et emne, selv etter at vi har dannet oss en mening om det. Stillingen vi tar vil være farget av ulike aspekter ved problemet som har blitt forsterket under beslutningsprosessen.

Effekten av selektiv eksponering på beslutningstakingen er dyptgående, både på individuelt og gruppenivå. Selektiv eksponering kan ofte påvirke de beslutningene mennesker tar, fordi de kan være uvillige til å endre synspunkter og tro, til tross for pålitelig og motstridende informasjon. I noen tilfeller kan denne uviljen ha alvorlige konsekvenser, som i tilfellet med invasjonen av Grisebukten i 1961.

Det er også viktig å merke seg at mengden informasjon man er eksponert for kan ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering. En studie av Fischer, Schulz-Hardt og kolleger i 2008 viste at grupper som bare hadde to stykker beslutningsrelevant informasjon, opplevde lavere grad av selektiv eksponering enn andre grupper som hadde ti stykker informasjon å evaluere.

Videre har forskning tydeliggjort at både motivasjon for nøyaktighet og forsvarsmotivasjon spiller en rolle i selektiv eksponering. Nøyaktighetsmotivasjonen forklarer at et individ er motivert til å være nøyaktig i sin beslutningstaking, mens forsvarsmotivasjonen forklarer at man søker bekreftende informasjon for å støtte sine tro og rettferdiggjøre sine beslutninger.

Til slutt er det viktig å nevne at selektiv eksponering ikke bare er avhengig av informasjonen som presenteres, men også av personlige attributter, som fysisk attraktivitet, selvtillit, og alder, som alle har vist seg å ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering.

Kilde: Selective exposure theory – Wikipedia