Hjelp og bistand til de som begår vold

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt «A Call for Change» blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har «A Call for Change» opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er «Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)», som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Langvarige helsekonsekvenser av barnemishandling

barnemishandling, helsekonsekvenser, PLOS Medicine, Rosana E. Norman, systematisk gjennomgang, meta-analyse, fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, mentale helseutfall, fysiske helseutfall, seksuell misbruk, risikofaktor, depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner, årsakssammenheng, risikofylt seksuell atferd, sykdomsbyrden, vold mot barn, beskyttelse av barn, langvarige konsekvenser, identifikasjon av risiko, effektive tiltak, vold, barns velvære, intervensjoner, underliggende mekanismer

Barnemishandling er en global utfordring som påvirker millioner av barn hvert år. Denne mishandlingen kan ta mange former, inkludert fysisk, emosjonell og forsømmelse. En studie publisert i PLOS Medicine, ledet av Rosana E. Norman og kolleger, har utført en systematisk gjennomgang og meta-analyse for å vurdere forholdet mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og påfølgende mentale og fysiske helseutfall.

Bakgrunn: Barnemishandling, som inkluderer seksuell misbruk, fysisk misbruk, emosjonell misbruk og forsømmelse, er en alvorlig trussel mot barns velvære. Selv om seksuell misbruk av barn er anerkjent som en modifiserbar risikofaktor for mentale lidelser, har de langsiktige konsekvensene av andre former for barnemishandling ikke blitt systematisk undersøkt. Denne studien hadde som mål å oppsummere bevisene som relaterer seg til mulig forhold mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og påfølgende mentale og fysiske helseutfall.

Metoder og funn: Forskerne gjennomførte en systematisk gjennomgang ved hjelp av Medline, EMBASE og PsycINFO databaser. Totalt 124 studier ble inkludert i meta-analysen. Resultatene viste statistisk signifikante assosiasjoner mellom fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse og depressive lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk og seksuelt overførbare infeksjoner.

Konklusjon: Denne studien gir overbevisende bevis for en årsakssammenheng mellom ikke-seksuell barnemishandling og en rekke mentale lidelser, narkotikabruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare infeksjoner og risikofylt seksuell atferd. Alle former for barnemishandling bør betraktes som viktige risikofaktorer for helse, med en betydelig innvirkning på hovedbidragsyterne til sykdomsbyrden i alle deler av verden. Bevisstheten om de alvorlige langsiktige konsekvensene av barnemishandling bør oppmuntre til bedre identifikasjon av de som er i risiko og utvikling av effektive tiltak for å beskytte barn mot vold.

Kilde: The Long-Term Health Consequences of Child Physical Abuse, Emotional Abuse, and Neglect: A Systematic Review and Meta-Analysis | PLOS Medicine