Justis- og beredskapsdepartementet

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

av
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

av
vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.