Straffeprosessloven § 13 gir anvisninger om hvordan flere straffbare handlinger kan forfølges i én og samme sak. Dette kan skje når det ikke vil føre til noen vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter i saken. Dette kan være hensiktsmessig når det gjelder straffbare handlinger som er knyttet sammen og som vil gi en mer helhetlig forståelse av saken ved å se de ulike handlingene i sammenheng.
For eksempel kan en person som er tiltalt for flere tilfeller av bedrageri, bli forfulgt i én samlet sak. Dette kan også være tilfelle hvis flere personer blir tiltalt for å være medskyldige i samme handling. Det vil i slike tilfeller være mer hensiktsmessig å behandle alle sakene i én og samme sak, da det vil være mer effektivt og økonomisk å håndtere saken på denne måten.
Viktig å merke seg er at denne foreningen av forfølgelsen ikke kan ankes eller brukes som ankegrunn. Det er med andre ord ikke mulig å anke en beslutning om å forene saker.
Straffeprosessloven § 13 gir også adgang til at forfølgelse av flere straffbare handlinger kan forenes i én sak med rettens samtykke. Dette kan være aktuelt i saker hvor flere handlinger kan gi økt forståelse for helheten i saken, men hvor det ikke er opplagt at det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse eller vanskeligheter.
Retten kan også skille saker som er forent, hvis det er hensiktsmessig og retten samtykker. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det oppstår uforutsette problemer eller hvis en del av saken blir utsatt på grunn av tekniske problemer eller andre årsaker.
Straffeprosessloven § 13 gir med andre ord rettsvesenet en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan flere straffbare handlinger kan håndteres. Dette er viktig for å sikre at straffesakene blir behandlet på en effektiv og rettferdig måte.