kjønn

Psykologien bak vold: Forståelse av årsakene til voldelig atferd

av
voldens psykologi, fysisk aggresjon, emosjonell misbruk, voldelig oppførsel, psykisk sykdom, substansbruk, alkohol, rusmidler, alder, kjønn, familiehistorie, biologisk predisposisjon, føtalt alkoholsyndrom, amygdala, prefrontale cortex, situasjonelle stressfaktorer, psykiske sykdommer, paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker, kommandohallusinasjoner

Selv om alle kan begå voldshandlinger eller utøve fysisk aggresjon og emosjonell misbruk, varierer frekvensen av slik atferd betydelig fra person til person. Noen mennesker blir seriemordere, mens andre aldri ville skade en flue.

Så hva forårsaker disse forskjellene i voldelig og aggressiv oppførsel? Det kommer an på en persons unike psykologi, biologi og miljømessige omstendigheter.

Selv om mange antar at psykisk sykdom er den ledende årsaken til voldelig atferd, er det ikke tilfellet. Hjernebaner som regulerer vold påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:

  1. Substansbruk – Inntak av alkohol eller visse rusmidler kan føre til at en person oppfører seg voldelig, uavhengig av om de har en psykisk sykdom. Dette er fordi mange stoffer svekker en persons dømmekraft og emosjonelle regulering. En beruset person kan bli voldelig når de føler seg sinte, fiendtlige eller paranoide.
  2. Alder og kjønn – Alder og kjønn spiller en betydelig rolle i forekomsten av vold. Menn er mye mer sannsynlig å handle voldelig enn kvinner. Faktisk blir 90% av drap begått av menn. På samme måte er yngre mennesker mer tilbøyelige til å handle voldelig enn deres eldre motparter.
  3. Familiehistorie – Barn som kommer fra en familiebakgrunn med vold er også mer utsatt for å bruke det selv. Barn modellerer ofte sin oppførsel etter foreldrene sine. Traumet ved å være vitne til familievold eller oppleve barneovergrep kan også påvirke deres emosjonelle utvikling. Heldigvis kan terapeutiske intervensjoner, som læres i ekteskap og familie terapi graduate programmer, redusere effekten av eksponering for familiens vold i barndommen.
  4. Biologisk predisposisjon – Det er noen faktorer som er helt utenfor en persons kontroll som kan predisponere dem til voldelig atferd. For eksempel, hvis en baby er født med føtalt alkoholsyndrom, kan de være mer sannsynlig å begå en voldelig forbrytelse senere i livet. Enhver prenatal eller utviklingsmessig skade på en persons amygdala eller prefrontale cortex kan øke sannsynligheten for voldelig atferd eller impulsiv aggresjon.
  5. Situasjonelle stressfaktorer – Livsomstendigheter kan også føre folk til å ty til vold. For eksempel kan det å leve i fattigdom eller være hjemløs øke det oppfattede behovet for vold. På samme måte kan stresset av arbeidsledighet, skilsmisse eller å bli overfalt øke noens bruk av vold, på grunn av deres økte emosjonelle nød.
  6. Spesifikke psykiske sykdommer – Forskningen er blandet om psykisk sykdom spiller en betydningsfull rolle i voldelig oppførsel. Kjønn, sosioøkonomisk status og rusmiddelbruk er alle mye sterkere prediktorer. Imidlertid kan noen psykiske helsesymptomer øke sannsynligheten for at en person handler voldelig. For eksempel kan mennesker som opplever paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker eller kommandohallusinasjoner være mer tilbøyelige til å begå en voldelig handling.

Kilde: The Importance of Psychology of Violence and Aggression (alliant.edu)

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

av
Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.

Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Refresh