Fysisk vold: En innsikt i dens former og konsekvenser

fysisk vold, mishandling, menneskehandel, slaveri, tvang, smerte, fysisk skade, selvbestemmelse, sosial makt, familievold, ungdom, psykologisk skade, ektefelleovergrep, kriminelle handlinger, kjønnsbasert vold, offentlig vold, LGBT+-personer, gatevold, under-rapportering, offentlig kjærlighet, sikkerhetsspørsmål, verbalt overgrep, navnekalling, trusler, angrep

Fysisk vold er en alvorlig form for overgrep som inkluderer handlinger som å slå, brenne, sparke, slå med knyttet neve, bite, lemleste eller drepe, eller bruke gjenstander eller våpen. Enkelte klassifiseringer inkluderer også menneskehandel og slaveri i kategorien fysisk vold, da den første tvangen ofte oppleves, og de involverte ofte ender opp med å bli ofre for ytterligere vold som et resultat av deres trelldom.

Fysisk vold er et forsøk på å forårsake, eller som resulterer i, smerte og/eller fysisk skade. Som med alle former for vold, er hovedmålet til gjerningspersonen ikke bare – eller ikke alltid – å forårsake fysisk smerte, men også å begrense den andres selvbestemmelse.

Fysisk vold sender et klart budskap til offeret fra gjerningspersonen: «Jeg kan gjøre ting med deg som du ikke ønsker skal skje.» Slik vold demonstrerer forskjeller i sosial makt, eller kan ha som mål å fremme bestemte krav, noen ganger regelmessig, gjennom tvang. Fysisk vold i intime forhold, ofte referert til som familievold, fortsetter å være et utbredt fenomen i hvert land.

Fysisk vold i det private rom påvirker også unge mennesker. Som nevnt ovenfor fører å være vitne til mishandling av den ene forelderen av den andre til alvorlig psykologisk skade hos barn. Ofte blir barn og unge som er til stede under en handling av ektefelleovergrep også skadet, noen ganger ved et uhell og noen ganger fordi de prøver å gripe inn. Unge menn begår noen ganger kriminelle handlinger mot den mishandlende forelderen (for det meste fedre) for å beskytte sin mor og søsken, og barn blir regelmessig ofre for en gjengjeldelseshandling av overgriperen mot moren. Faktisk er for mange mødre en primær motivasjon for å bli i et misbrukende forhold at overgriperen truer med å skade eller drepe barna hvis hun prøver å forlate.

Fysisk vold viser seg også i intime forhold blant unge mennesker. Det faktum at de kanskje ikke bor sammen legger ofte til vanskelighetene med å snakke om det.

Kjønnsbasert vold i offentligheten er ofte relatert til antakelser og forventninger om kjønnsroller. Verbalt overgrep, navnekalling, trusler og angrep kan finne sted, og det er vanlig at LGBT+-personer eller de som oppfattes som homofile, lesbiske eller annerledes, kan bli ofre for offentlig vold. Vold mot LGBT+-personer kan være organisert (grupper som går til kjente møtesteder for homofile menn for å slå dem opp) eller spontane utbrudd, for eksempel når en lesbisk kvinne blir angrepet når hun går på gaten og holder hender med partneren sin. I denne sammenhengen blir offentlig kjærlighet et sikkerhetsspørsmål, og forskning viser at mange LGBT+-personer unngår å vise kjærlighet offentlig. Denne typen gatevold blir vanligvis under-rapportert.

Kilde: Physical violence – Gender Matters (coe.int)

Istanbulkonvensjonen: Kampen mot kjønnsbasert vold og diskriminering

Istanbulkonvensjonen, Kjønnsbasert vold, Vold i nære relasjoner, Rådet for Europa, Menneskerettigheter, Diskriminering, Kvinnevold, Voldsbekjempelse, Voldsforebygging, Istanbul Convention, Gender-based violence, Council of Europe, Human rights, Discrimination, Women's rights, Gender equality, Domestic violence, Violence prevention, Women's safety, Legal measures, Empowerment of women, International agreements, Gender-based violence definition, Human rights violations, Women's rights advocacy

Istanbulkonvensjonen, også kjent som Rådet for Europas konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, representerer en viktig milepæl i kampen for kvinners rettigheter og likestilling. Denne internasjonale avtalen anerkjenner kjønnsbasert vold som en alvorlig krenkelse av menneskerettigheter og som en form for diskriminering som rammer kvinner over hele verden. La oss utforske hva Istanbulkonvensjonen faktisk innebærer og hvilke viktige tiltak den krever av statene som har ratifisert den.

Definisjon av kjønnsbasert vold

Istanbulkonvensjonen gir en klar og omfattende definisjon av kjønnsbasert vold. Den inkluderer fysiske, seksuelle, psykologiske og økonomiske overgrep som begås mot kvinner av både offentlige og private aktører. Konvensjonen identifiserer handlinger som vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, og stalking som straffbare handlinger. Denne brede definisjonen er avgjørende for å sikre at alle former for vold mot kvinner blir adressert og bekjempet.

Tiltak for forebygging og bekjempelse

Istanbulkonvensjonen stiller klare krav til statene som har forpliktet seg til å bekjempe vold mot kvinner. Noen av de viktigste tiltakene inkluderer:

  1. Forebyggende tiltak: Statene må ta aktive skritt for å forebygge vold mot kvinner gjennom bevisstgjøring, utdanning og holdningsendringer. Dette inkluderer utvikling av undervisningsmateriell som fremmer likestilling og respekt mellom kjønnene.
  2. Beskyttelse av ofre: Istanbulkonvensjonen krever at stater gir nødvendig beskyttelse og støtte til ofre for vold. Dette inkluderer etablering av krisesentre og hjelpelinjer, samt tilgang til rettslig beskyttelse.
  3. Straffeforfølgelse: Staten må sørge for at lovgivningen inneholder effektive mekanismer for å straffeforfølge gjerningspersoner som begår vold mot kvinner. Dette inkluderer også å kriminalisere handlinger som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  4. Datainnsamling og forskning: For å utvikle effektive tiltak mot vold mot kvinner, må stater samle inn data og utføre forskning på omfanget av problemet og dets årsaker.

Istanbulkonvensjonens betydning

Istanbulkonvensjonen er av enorm betydning for kvinners rettigheter internasjonalt. Den representerer et tydelig juridisk rammeverk som krever handling fra stater for å beskytte kvinner mot vold og diskriminering. Ved å ratifisere konvensjonen forplikter land seg til å implementere tiltak som vil ha en positiv innvirkning på kvinners livskvalitet og sikkerhet.

I dag står vi overfor betydelige utfordringer når det gjelder kjønnsbasert vold og diskriminering, og Istanbulkonvensjonen gir oss et verdifullt verktøy for å takle disse problemene. Det er avgjørende at flere land blir med i kampen ved å ratifisere denne konvensjonen og handle i tråd med dens bestemmelser.

Hva er kjønnsbasert vold?

kjønnsbasert vold, vold mot kvinner, kjønnsidentitet, seksuell orientering, menneskerettigheter, Istanbul-konvensjonen, LHBT+ personer, sosiale strukturer, kulturelle normer, maktforhold, kvinners rettigheter, seksuell vold, psykologisk vold, emosjonell vold, verbalt overgrep, hatytringer, likestilling, forebygging av vold, samfunnsverdier, kjønnsrelasjoner, overlegenhet, feminisme, kjønnsnormer, kvinnekamp, kvinnesak

Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert vold som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykologisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frihetsberøvelse, enten det skjer i det offentlige eller i privatlivet.

I nyere juridiske dokumenter har det blitt eksempler på at de to begrepene blir fusjonert, og begrepet «kjønnsbasert vold mot kvinner» blir brukt. For eksempel, i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), gir artikkel 3 følgende definisjon: Kjønnsbasert vold mot kvinner betyr vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig grad.

Slike definisjoner gjelder for tilfeller der kjønn er grunnlaget for vold rettet mot en person. Imidlertid er kjønn mer enn bare å være mann eller kvinne: noen kan være født med kvinnelige kjønnskarakteristika, men identifisere seg som mann, eller som både mann og kvinne samtidig, eller noen ganger verken som mann eller kvinne. LHBT+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og andre som ikke passer inn i den heteroseksuelle normen eller tradisjonelle kjønnsbåsene) opplever også vold som er basert på deres faktiske eller oppfattede seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Av den grunn faller vold mot slike mennesker inn under omfanget av kjønnsbasert vold. Videre kan også menn være mål for kjønnsbasert vold: statistisk sett er antallet slike tilfeller mye mindre sammenlignet med kvinner, men det bør ikke neglisjeres.

Ved å bruke definisjonen av «kjønnsbasert vold mot kvinner» fra rapport til Istanbul-konvensjonen som utgangspunkt, kan vi si at: Kjønnsbasert vold refererer til enhver type skade som blir påført en person eller gruppe mennesker på grunn av deres faktiske eller oppfattede kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet. Kjønnsbasert vold er basert på en ubalanse av makt og blir utført med hensikt å ydmyke og få en person eller gruppe mennesker til å føle seg mindreverdige og/eller underordnede. Denne typen vold er dypt forankret i samfunnets sosiale og kulturelle strukturer, normer og verdier, og blir ofte opprettholdt av en kultur av benektelse og taushet. Kjønnsbasert vold kan skje både i det private og det offentlige rom og rammer kvinner i uforholdsmessig grad. Kjønnsbasert vold kan være seksuell, fysisk, verbal, psykologisk (emosjonell) eller økonomisk, og den kan ta mange former – fra verbale overgrep og hatytringer på internett til voldtekt eller drap. Den kan bli utført av hvem som helst: en nåværende eller tidligere ektefelle/partner, et familiemedlem, en kollega fra jobben, skolekamerater, venner, en ukjent person eller personer som handler på vegne av kulturelle, religiøse, statlige eller mellomstatlige institusjoner. Kjønnsbasert vold, som med enhver form for vold, er et spørsmål om maktforhold. Den er basert på en følelse av overlegenhet og en intensjon om å hevde denne overlegenheten i familien, på skolen, på jobben, i samfunnet eller samfunnet som helhet.

Kilde: 16809e1595 (coe.int)