Forskjellige typer vold

Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.

Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep, enten hos en selv eller i nærmiljøet. De ulike typene vold er ofte sammenvevd, og én form for vold kan glir over i en annen i et destruktivt mønster. Fysisk vold er kanskje den mest synlige, der fysisk skade blir påført gjennom slag, dytting eller andre former for aggressiv berøring. Men vold kan også manifestere seg uten direkte kroppskontakt, slik som ved innesperring, som begrenser noens frihet på en like nedbrytende måte.

Psykisk vold retter seg mot å bryte ned noens selvbilde gjennom truende språk, ydmykende kommentarer eller konstant kontroll. En partner som kontinuerlig overvåker hvem du omgås eller hva du gjør, driver en subtil, men skadelig form for vold som etterlater dype sår i psyken. Seksuell vold går enda dypere inn i intimitetsgrensene og omfatter både fysisk kontakt som krenker kroppens grenser og handlinger uten kontakt, som seksualisert tilsnakk eller filming uten samtykke. Slike krenkelser bryter ned respekten for egen kropp og kan skape varige psykiske traumer.

Noen former for vold er til stede uten å være direkte synlige – latent vold handler om frykten for gjentakelse. En person kan leve i konstant beredskap, alltid på vakt for å unngå handlinger som kan «utløse» vold hos overgriperen. Dette skaper en atmosfære der friheten til å leve som man selv ønsker, er sterkt begrenset.

Negativ sosial kontroll tar form av kulturelle eller familiære forventninger som kontrollerer og begrenser ens valgmuligheter. Dette kan være gjennom trusler eller tvang som presser individet til å følge spesifikke normer. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ekstreme former av denne kontrollen, der personens autonomi blir fullstendig undertrykt. Omsorgssvikt er på en annen måte alvorlig, da mangel på fysisk og emosjonell omsorg kan ødelegge grunnleggende trygghet og helse hos barn og pleietrengende voksne.

Materiell vold handler om ødeleggelse av gjenstander for å demonstrere makt eller skape frykt, og denne volden kan ha stor psykologisk effekt. Økonomisk vold, på den annen side, utøver kontroll over andres liv gjennom økonomi, ved å hindre en partner i å ha egne midler eller nekte vedkommende tilgang til økonomiske ressurser. I tillegg er oppdragervold en form for vold som brukes som «straff» eller «oppdragelse» av barn, men som har langvarige negative effekter på barnets trygghetsfølelse.

Strukturell vold omfatter de større samfunnsstrukturene som fører til urettferdighet og ulikhet, og selv om denne typen vold ikke nødvendigvis skjer i nære relasjoner, kan det ha dype konsekvenser for de som rammes, særlig gjennom diskriminering.

Digital vold er blitt stadig mer relevant i vår tid, der krenkelser, overvåking og trakassering skjer gjennom digitale medier. Selv om den digitale volden ofte utspiller seg i de samme mønstrene som fysisk eller psykisk vold, gir den overgripere nye måter å kontrollere eller skremme på – en påminnelse om at voldens arenaer utvides med teknologiens fremmarsj.

Disse formene for vold er alvorlige, og det er viktig å være bevisst på at hjelp finnes for de som er berørt. Å forstå voldens mange ansikter er første steg for å kunne stå opp mot den og støtte de som trenger det.

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Politiets rolle i kampen mot vold i nære relasjoner

Hva er vold i nære relasjoner?, Hvordan defineres familievold?, Hva er partnervold?, Hva er æresrelatert vold?, Hvordan påvirker vold barn som er vitne til det?, Hva er kjønnslemlestelse?, Hva innebærer tvangsekteskap?, Er vold i nære relasjoner straffbart i Norge?, Hvordan kan politiet hjelpe voldsutsatte?, Hva skjer når man anmelder familievold?, Hva er offentlig påtale i voldssaker?, Kan politiet anmelde vold uten samtykke fra offeret?, Hvordan beskytter politiet voldsutsatte?, Hva er beskyttelsestiltak for voldsutsatte?, Kan man få voldsalarm?, Hvor kan man få hjelp mot partnervold?, Hva gjør krisesentrene for voldsutsatte?, Hvordan hjelper familievernkontor ved vold i familien?, Hvilke rettigheter har voldsutsatte i Norge?, Hvordan avslutte et voldsforhold trygt?, Hvor kan voldsutsatte finne juridisk hjelp?, Hvordan kan politiet bidra til trygghet for voldsofre?, Hvordan hjelper barnevernet barn som er vitne til vold?, Hvilke tegn kan vise at noen utsettes for vold i familien?, Hvordan kan venner støtte voldsutsatte?, Hva er psykisk vold?, Hva kan man gjøre hvis man mistenker vold i familien?, Hvilken hjelp kan politiet tilby voldsutsatte?, Hvor kan man få råd om familievold?, Hvordan søker man hjelp for psykisk vold?, Hva gjør man hvis man frykter for egen sikkerhet?, Hvordan kan man få kontakt med hjelpetjenester ved vold?, Hvilken rolle har samfunnet i å forhindre vold i hjemmet?, Hva er konsekvensene av vold i familien?, Hvordan virker offentlig påtale på familievoldssaker?, Kan politiet hjelpe uten at man anmelder?, Hva gjør man hvis naboen utsettes for vold?, Hva er familievold og hvordan påvirker det barn?, Hvordan fungerer krisesentre i Norge?, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold?, Hva er de vanligste årsakene til familievold?, Hva er rettighetene til barn som er vitne til vold?, Hvordan kan man melde fra om vold anonymt?, Hva er ærebasert vold?, Hvorfor er vold i nære relasjoner et samfunnsproblem?, Hva gjør myndighetene for å bekjempe familievold?, Hva kan man gjøre hvis man blir truet av et familiemedlem?, Hvordan hjelper sosialetaten voldsutsatte?, Hva er politiets ansvar i saker om familievold?, Hvorfor kan det være vanskelig å forlate et voldelig forhold?, Hva er vanlige reaksjoner hos voldsutsatte?, Hvilke hjelpetjenester finnes for voldsofre?

Vold i nære relasjoner, også kjent som partnervold eller familievold, er et av de mest alvorlige og komplekse samfunnsproblemene vi står overfor. Denne typen vold inkluderer både fysisk og psykisk mishandling og trusler mellom medlemmer i en familie – enten de er nåværende eller tidligere. Barn som er vitne til vold i hjemmet, anses også som ofre, da de påvirkes dypt av den psykiske belastningen dette innebærer.

Vold i nære relasjoner handler om mer enn det som skjer bak lukkede dører; det handler også om samfunnets ansvar og de mekanismene som kan og bør støtte de voldsutsatte. Norge har et strengt lovverk mot denne typen vold, og politiet tar slike saker svært alvorlig.

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter flere typer overgrep, blant annet:

  • Fysisk vold: Slag, dytting, kvelertak, eller annen fysisk mishandling.
  • Psykisk vold: Kontrollerende atferd, trusler, ydmykelser og manipulasjon.
  • Æresrelatert vold: Overgrep begått for å beskytte eller gjenopprette familiens «ære», som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Felles for disse formene for vold er at de ofte skjer i lukkede rom og skjules for omverdenen, noe som kan gjøre det vanskelig å få øye på og vanskeligere for de voldsutsatte å be om hjelp.

Politiets rolle i kampen mot vold i nære relasjoner

Politiet har en viktig og aktiv rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Norge har egne ekspertgrupper på familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter, noe som gjør at de kan tilby spesialisert hjelp til de som er utsatt for vold. Politiet samarbeider også tett med helsevesenet, sosialetaten, barnevern og krisesentre for å kunne gi helhetlig støtte.

Politiet kan hjelpe ved å:

  • Ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet: En anmeldelse kan være et viktig skritt for å stoppe volden og bringe gjerningspersonen til ansvar.
  • Opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale): Politiet kan velge å anmelde saken uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker, noe som kan lette byrden for offeret og bidra til å løfte ansvaret bort fra dem.
  • Iverksette beskyttelsestiltak: Politiet kan gi beskyttelse til den voldsutsatte, blant annet gjennom besøksforbud og voldsalarm.
  • Gi råd og veiledning: Politiet kan også gi informasjon om hvordan man kan få hjelp gjennom andre instanser, slik som krisesentre, familievernkontor, barnevern og andre relevante hjelpeorganisasjoner.

Hvorfor kan det være vanskelig å be om hjelp?

Det kan være mange grunner til at mennesker blir i voldelige relasjoner. Frykt for represalier, økonomisk avhengighet, skam og skyldfølelse kan være sterke barrierer som hindrer en i å be om hjelp. I noen tilfeller kan også kjærlighet og håp om at situasjonen vil bedre seg, gjøre det vanskelig å bryte ut. Mange voldsutsatte ønsker ikke nødvendigvis straff for voldsutøveren, men snarere trygghet og et liv uten vold.

Hvordan kan du få hjelp?

Hvis du er utsatt for vold eller kjenner noen som er det, finnes det flere måter å få hjelp på. Du kan kontakte politiet direkte, eller oppsøke krisesentre og rådgivningstjenester. Disse instansene kan tilby både midlertidig opphold, rådgivning og juridisk hjelp. Politiet og hjelpeapparatet har forståelse for at det kan være en lang og vanskelig prosess, og de er der for å støtte deg – uansett om du er klar til å anmelde eller bare trenger noen å snakke med.

Du kan ta kontakt med meg, så kan jeg veilede deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Hjelp til hjemreise ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: En veiledning fra Kunnskapsdepartementet

Hjemreise fra utlandet, Negativ sosial kontroll, Tvangsekteskap, Kjønnslemlestelse, Refusjonsordning i utlandet, Kunnskapsdepartementets retningslinjer, Hjelp til norske borgere i utlandet, Økonomisk bistand for hjemreise, Utenriksstasjoners rolle, Beskyttelse av norske statsborgere, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Ordinære tjenesteapparater for hjelp, Rimeligste og sikreste reisemåte, Trygg destinasjon i Norge, Medfølgende familiemedlemmer, Sosiale utfordringer i utlandet, Søknad om refusjon, Dokumentasjon av situasjonen, Tilknytning til Norge, Verifisering av opplysninger, Forhåndsgodkjenning av refusjon, Nødvendige utlegg i utlandet, Hjelpeorganisasjoners rolle, Beredskap for kritiske situasjoner, Beskyttelse av sårbare grupper, Sikre hjelpetiltak i utlandet, Humanitær assistanse fra norske myndigheter, Støtte til ofre for sosial kontroll, Krisehåndtering i utlandet, Hjelp til de som trenger det mest.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige utfordringer som berører norske borgere og personer bosatt i Norge, selv når de er i utlandet. For å imøtekomme disse situasjonene har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en retningslinje som gir veiledning om utgifter til hjemreise til Norge for de som er rammet av slike forhold. Dette rundskrivet erstatter tidligere retningslinjer fra 2016 og trådte i kraft 1. september 2018.

Hvem omfattes av ordningen?

Refusjonsordningen gjelder for personer i utlandet som har vært utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, eller som står i fare for å bli utsatt for dette. I tillegg kan ordningen også inkludere medfølgende barn, søsken, foreldre eller andre personer som befinner seg i utlandet sammen med den som er rammet og som kan være i fare på grunn av situasjonen. Det er et krav at den som er rammet er norsk statsborger, har permanent oppholdstillatelse i Norge eller har gyldig oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

Økonomiske forhold

Utgifter til hjemreise dekkes kun i tilfeller der den rammede personen ikke har midler til å dekke kostnadene selv, eller hvor det ikke er mulig å få dekket utgiftene på annen måte. Før man søker refusjon, må utenriksstasjonen undersøke om det er mulig å få reisen dekket gjennom ordinære tjenester som NAV eller barnevernet.

Hva kan dekkes?

Refusjonsordningen dekker kostnadene for den rimeligste og sikreste reisen tilbake til en trygg destinasjon i Norge, både for den rammede personen og eventuelle medfølgende familiemedlemmer som omfattes av ordningen. Utenriksstasjonen må legge ved en detaljert beskrivelse av utgiftene som søkes refundert. Mindre utlegg kan foretas av utenriksstasjonen uten forhåndssøknad til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Slik søker du om refusjon

Utenriksstasjonen skal på vegne av den rammede personen søke om refusjon for større utgifter. Søknaden skal sendes til Bufdir, med en kopi til Utenriksdepartementet. Søknaden må inneholde følgende informasjon:

  • Dokumentasjon som viser at personen har vært utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, eller at vedkommende står i fare for dette.
  • Bevis på at personen ikke har midler til å dekke hjemreisen selv eller på annen måte.
  • Informasjon om den rammedes tilknytning til Norge (norsk statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller annen tillatelse etter utlendingsloven).
  • En oversikt over kostnadene knyttet til hjemreisen.

Det forventes at utenriksstasjonen verifiserer opplysningene i søknaden så langt det er mulig.

Vedtak og refusjon

Dersom Bufdir godkjenner søknaden, vil de gi utenriksstasjonen en skriftlig forhåndsgodkjenning av refusjonen. Utenriksstasjonen vil deretter legge ut for nødvendige utgifter og sende refusjonskravet til Bufdir, sammen med kvitteringer. Bufdir kan eventuelt be om ytterligere opplysninger ved behov.

I tilfeller hvor norske hjelpeorganisasjoner bistår personer som ikke har tilgang til norsk utenriksstasjon i landet, skal Bufdir også kunne innvilge søknader fra slike organisasjoner på vegne av de rammede personene. De samme prosedyrene gjelder i slike tilfeller.

Kunnskapsdepartementet understreker viktigheten av å hjelpe de som er rammet av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og oppfordrer utenriksstasjonene til å benytte denne refusjonsordningen for å lette den vanskelige situasjonen for de som trenger det mest.

Dette rundskrivet er ment som en veiledning for utenriksstasjonene, og Kunnskapsdepartementet håper at det vil bidra til å sikre hjelp til de som er berørt av disse alvorlige utfordringene, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.


Assistance for Repatriation in Cases of Negative Social Control, Forced Marriage, and Female Genital Mutilation: Guidance from the Ministry of Education and Research

Negative social control, forced marriage, and female genital mutilation are serious challenges that affect Norwegian citizens and individuals residing in Norway, even when they are abroad. To address these situations, the Ministry of Education and Research has developed guidelines that provide guidance on expenses related to repatriation to Norway for those affected by such circumstances. This circular replaces previous guidelines from 2016 and came into effect on September 1, 2018.

Who Is covered by the scheme?

The reimbursement scheme applies to individuals abroad who have been subjected to negative social control, forced marriage, or female genital mutilation, or who are at risk of experiencing these situations in the near future. Additionally, the scheme may also include accompanying children, siblings, parents, or other individuals who are abroad with the affected person and who may be at risk due to the situation. It is a requirement that the affected person is either a Norwegian citizen, has permanent residence in Norway, or holds a valid residence permit under the Immigration Act.

Financial considerations

Expenses for repatriation are only covered in cases where the affected person does not have the means to cover the costs themselves or where it is not possible to have the expenses covered in any other way. Before applying for reimbursement, the foreign mission must investigate the possibility of having the journey covered through regular services such as NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) or child protective services.

What can be covered?

The reimbursement scheme covers the costs of the most reasonable and secure journey back to a safe destination in Norway for the affected person and any accompanying family members covered by the scheme. The foreign mission must attach a detailed description of the expenses being claimed for with the application. Minor expenses can be incurred by the foreign mission without prior application to the Norwegian Directorate for Children, Youth, and Family Affairs (Bufdir).

How to apply for reimbursement

On behalf of the affected person, the foreign mission shall apply for reimbursement for major expenses. The application should be sent to Bufdir, with a copy to the Ministry of Foreign Affairs. The application must include the following information:

Documentation demonstrating that the person has been subjected to negative social control, forced marriage, or female genital mutilation, or is at risk of these situations.
Evidence that the person does not have the means to cover the journey home themselves or through other means.
Information about the affected person’s ties to Norway (Norwegian citizenship, permanent residence permit, or other permits under the Immigration Act).
An overview of the costs associated with the journey home.
It is expected that the foreign mission verifies the information in the application to the extent possible.

Decisions and reimbursement

If Bufdir approves the application, they will provide the foreign mission with a written pre-approval of the reimbursement. The foreign mission will then cover the necessary expenses and submit the reimbursement claim to Bufdir, along with receipts. Bufdir may request additional information if needed.

In cases where Norwegian aid organizations assist individuals who do not have access to a Norwegian foreign mission in their country, Bufdir should also be able to grant applications from such organizations on behalf of the affected individuals. The same procedures apply in such cases.

The Ministry of Education and Research emphasizes the importance of assisting those affected by negative social control, forced marriage, and female genital mutilation and encourages foreign missions to utilize this reimbursement scheme to alleviate the difficult situations faced by those who need it the most.

Bistandsadvokat: En viktig støttespiller for fornærmede i alvorlige straffesaker

menneskehandel, straffeloven § 257, tvangsarbeid, prostitusjon, juridisk ramme, krigstjeneste, organfjerning, utnyttelse, vold, trusler, sårbar situasjon, utilbørlig atferd, medvirkning, erstatningsrettslig, skadeserstatningsloven, mindreårige beskyttelse, økonomisk kompensasjon, strafferettslige sanksjoner, juridisk håndtering, lovgiver, straff, erstatning, juridisk definisjon, rettssystem, norsk lov, juridisk perspektiv, straffesanksjoner, rettslig beskyttelse, lovbryter, juridisk forståelse, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I alvorlige straffesaker er det avgjørende å sikre at fornærmede får nødvendig støtte og rettigheter ivaretatt. En viktig ressurs i denne sammenhengen er bistandsadvokaten, som kan bistå fornærmede gjennom hele rettsprosessen. Dette blogginnlegget vil utforske hvilke situasjoner hvor fornærmede har krav på bistandsadvokat betalt av staten, og hvorfor det er viktig å sikre tilgang til juridisk bistand uavhengig av økonomisk situasjon.

Fornærmede som har vært utsatt for ulike straffbare handlinger, har rett til bistandsadvokat betalt av staten i visse situasjoner. Disse situasjonene inkluderer brudd på oppholds- eller kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, misbruk av overmaktsforhold og lignende, seksuell omgang med innsatte i institusjon, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, seksuell handling med barn under 16 år, incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående. I tillegg har etterlatte krav på bistandsadvokat i saker hvor en person under 18 år har mistet livet som følge av en straffbar handling, og i andre tilfeller der særlige forhold tilsier det.

Det er avgjørende at tilgangen til juridisk bistand ikke begrenses av økonomiske forhold. Uansett økonomisk situasjon har fornærmede krav på forsvarer og bistandsadvokat. Dette sikrer at rettighetene til fornærmede blir ivaretatt på en rettferdig og likeverdig måte. Ved å tilby økonomisk støttet juridisk bistand, kan man sikre at fornærmede har en profesjonell støttespiller som kan veilede dem gjennom rettsprosessen, ivareta deres interesser og bidra til en balansert rettssak.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)