«Noen puttet noe i drinken min» – drugging, prøver og bevis
Hvis du våkner med hukommelsestap, uventet sterk beruselse eller mistanke om at noen tilsatte et stoff i drinken din, er tid viktig. Ulike stoffer kan påvises i ulikt tidsrom, og …
ARTIKKEL
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Stikkord: <span>klage og anke</span>
ARTIKKEL
Tvang – når noen får deg til å gjøre noe du ikke vil
Tvang er mer enn fysisk makt. Straffeloven § 251 rammer den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd, eller ved å true med slik atferd, tvinger noen til å gjøre, …
ARTIKKEL
Påtaleunnlatelse: hva betyr avgjørelsen for fornærmede?
Påtaleunnlatelse er et av de mest misforståtte utfallene i en straffesak. Det er ikke en frifinnelse. Etter straffeprosessloven § 69 kan påtalemyndigheten unnlate å påtale en handling selv om straffeskylden …
ARTIKKEL
Kan du få erstatning selv om tiltalte blir frifunnet?
Ja, en strafferettslig frifinnelse utelukker ikke nødvendigvis erstatning. Straff og erstatning er forskjellige krav med forskjellige vilkår og beviskrav. Et sivilt krav må vurderes selvstendig, samtidig som frifinnelsen og uskyldspresumsjonen …
ARTIKKEL
Flytte med barnet etter vold: bosted, varsling og sikkerhet
«Kan jeg bare flytte?» er et av de spørsmålene der ett ord i barneloven kan skjule flere helt forskjellige situasjoner. Flytting innen Norge er ikke det samme som flytting til …
ARTIKKEL
Samvær etter at han er dømt
En straffedom for vold eller overgrep avgjør ikke automatisk hvem barnet skal bo hos eller om en forelder skal ha samvær. Straffesaken og foreldretvisten følger forskjellige lover, forskjellige prosesser og …
ARTIKKEL
Etterlatte etter drap – rettighetene dine gjennom straffesaken
Når noen blir drept, blir de nærmeste ikke bare sørgende – de kan også få en formell rolle i straffesaken. Straffeprosessloven gir bestemte etterlatte særskilte rettigheter. Hvem som har hvilke …
ARTIKKEL
Bytte bistandsadvokat: slik forbereder du et ryddig bytte
Du kan som utgangspunkt be om en annen bistandsadvokat når du ønsker det. Den tidligere advokaten trenger ikke samtykke. Det er retten som beslutter ny oppnevning, og et bytte må …
ARTIKKEL
Når blir erstatningen utbetalt etter en straffesak?
En dom som sier at skadevolderen skal betale deg 150 000 kroner betyr ikke nødvendigvis at pengene står på konto dagen etter. Først må man avklare om dommen er rettskraftig, …
ARTIKKEL
Hvem sitter i retten og bestemmer?
I en vanlig straffesak i tingretten er det ofte tre personer som dømmer: én fagdommer og to meddommere. De to meddommerne er ikke jurister som «bare lytter». De er fullverdige …
ARTIKKEL
Behandling etter vold og overgrep: slik finner du hjelp
Etter vold eller overgrep kan du vite at du trenger hjelp, men likevel være usikker på hvor du skal begynne: fastlege, DPS, overgrepsmottak, kommune eller privat psykolog? Og når noen …
ARTIKKEL
Helsejournal i straffesaken: samtykke, innsyn og personvern
Helsejournalen kan inneholde det mest private du har fortalt noen: psykiske reaksjoner, tidligere traumer, rus, seksualitet, familieforhold og ting som ikke har noe med straffesaken å gjøre. At journalen kan …
ARTIKKEL
Felles økonomi etter vold: kontoer, gjeld og dokumentasjon
Å forlate et voldelig eller kontrollerende forhold er ofte også et økonomisk brudd. Kontoer, boliglån, kredittkort, kausjon, husleie, strømavtaler og BankID kan gjøre at kontakten fortsetter lenge etter at samlivet …
ARTIKKEL
Hva skjer fra anmeldelse til dom?
En straffesak er ikke én sammenhengende prosess der «politiet bestemmer alt». Ansvar flytter seg mellom politiet, påtalemyndigheten og domstolene, og rollen din som fornærmet endrer seg underveis. Denne siden gir …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: konsekvenser og tilleggstiltak utenfor straffesporet
Hva fortrolig og strengt fortrolig adresse faktisk betyr for hvem som ser adressen, og hvilke praktiske tilleggstiltak som kan redusere eksponering utenfor politisporet. Adressesperre regulerer synlighet av adresseopplysninger i Folkeregisteret. …
ARTIKKEL
Avvergingsplikt – rettslig forankring, praktisering og ansvarslinjer
Rettslig ramme og terskler Gjelder for alle, uten hensyn til taushetsplikt Inntrer når avverging fortsatt er mulig og risikoen er sikker eller mest sannsynlig Omfatter en lukket krets av alvorlige …
ARTIKKEL
Informert samtykke ved overgrepsmottak: hovedregelen, modulene og grensene mot tvang
All helsehjelp ved overgrepsmottak krever gyldig, informert samtykke fra pasienten. Innlegget forklarer hva samtykket må omfatte, hvordan det deles opp per modul, og hvorfor tydelig modulering beskytter autonomi og rettssikkerhet. …
ARTIKKEL
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at slike omstendigheter som hovedregel hører hjemme i straffutmålingen – ikke som egen overtredelse av § …
ARTIKKEL
Adressesperre i Folkeregisteret: terskler, virkninger og utlevering ved fortrolig og strengt fortrolig adresse
Redegjørelse for nivåene «fortrolig adresse» (tidl. kode 7) og «strengt fortrolig adresse» (tidl. kode 6), hva som utløser dem, hvem som har tilgang, og hvordan utlevering håndteres. Adressesperre er et …
ARTIKKEL
Formalisering og begrunnelse av henleggelsesbeslutninger
Formkrav og notoritet Skriftlighet, datering og signatur er minstekrav Kravet gjelder også ved beslutning om ikke å iverksette etterforskning Klart skille mellom sak- og personnivå må fremgå Henleggelsesbeslutningen er et …
ARTIKKEL
Når en sak stilles i bero – grensen mellom midlertidighet og henleggelse
Rettslige rammer og grunnprinsipper Å stille en sak i bero er ikke det samme som henleggelse Passivitet eller liggetid gir ikke automatisk rettsvirkning som henleggelse Avgrensede påtalevedtak må tolkes nøye …
ARTIKKEL
Strafforfølgningsplikten: innhold, unntak og praktisk rekkevidde
Utgangspunkt og rammer for plikten Hovedregelen er en rettslig plikt, ikke et skjønn etter behov «Forfølge» omfatter etterforskning og påtale som sammenhengende forløp Unntak må tolkes i lys av hovedregelen …
ARTIKKEL
Oppreisning ved forsøk etter straffeloven § 299: Ankeutvalgets avklaring i HR-2025-1760-U
Oppreisning ved forsøk – rettslig hovedpunkt Adgang til oppreisning når forsøket gjelder handlinger som svarer til seksuell omgang, og skyldkravet relaterer seg til alder under 16 år Begrunnelsesmangel i lagmannsretten …
ARTIKKEL
HR-2025-1237-A: Frysreaksjon, «ute av stand»-vilkåret og kravene til domsgrunner
Rettens avgrensning av «ute av stand»-vilkåret Terskelen for § 291 bokstav b presiseres Frysreaksjon vurderes på linje med søvn og beruselse Mangelfulle domsgrunner fører til opphevelse Lagmannsretten domfelte for voldtekt …
ARTIKKEL
Lanzarote-konvensjonen: norske forpliktelser og internasjonale virkemidler
Lanzarote-konvensjonen ble vedtatt av Europarådet 25. oktober 2007 i Lanzarote på Kanariøyene, og trådte i kraft internasjonalt 1. juli 2010. Norge undertegnet konvensjonen samme år, men først i 2018 ble …