Utgangspunkt og rammer for plikten Straffeprosessloven § 62 a første ledd plasserer en klar plikt på den offentlige påtalemyndighet: straffbare handlinger skal forfølges når ikke annet følger av lov. Bestemmelsen angir ikke bare en målsetning, men en bindende norm som styrer alle beslutningspunkter fra innledende vurdering til påtaleavgjørelse. Begrepet «forfølge» dekker to trinn som må … Les mer
Riksadvokatens praksis ved begrunnelse for henleggelsesavgjørelser handler ikke om manglende intensjon, men om å veie ulike rettssikkerhetsprinsipper mot krav til innsyn og forståelse. Det foreligger ingen lovfestet plikt til å begrunne påtalevedtak skriftlig, men fraværet av slike regler utgjør ikke et fravær av krav. Rettens rammer er definert av forvaltningsskikk og forutsigbarhet. Tidligere vurderinger i … Les mer
Rettslig grunnlag og begrepsbruk Tilskjæring av forfølgningen er et sentralt virkemiddel i straffeprosessen. Det viser til påtalemyndighetens adgang til å tilpasse og avgrense strafforfølgningen ut fra rettslige og prosessuelle hensyn. Begrepet beskriver ikke bare den endelige avgjørelsen om tiltale, men også de prosessuelle grep som tas underveis for å sikre en forsvarlig og effektiv behandling. … Les mer
Når en straffesak blir henlagt, finnes det ulike måter å konkludere på. For de fleste av oss vil begreper som «bevisets stilling» og «intet straffbart forhold bevist» kanskje virke som detaljer i juridisk terminologi, men i realiteten kan de ha stor betydning for hvordan en person oppfattes. Selv om begge formene for henleggelse innebærer at … Les mer
I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten. Når etterforskningen av en straffesak avsluttes, må påtalemyndigheten ta stilling til om tiltale skal reises eller om saken skal henlegges. Henleggelse er den formelle betegnelsen på når påtalemyndigheten velger å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak … Les mer
I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett. … Les mer
Påtalemyndigheten i Norge benytter henleggelseskoder for å gi standardiserte begrunnelser for forskjellige grunnlag for å henlegge en anmeldelse. Disse koder gir en oversikt over årsakene til henleggelsen og hjelper å sikre at det ikke skjer noen vilkårlig behandling av saker. Men hva skjer når henleggelseskodene ikke gir en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en sak blir … Les mer
Når en anmeldelse er levert, vil mange oppleve en blanding av lettelse og uro. Politiet igangsetter etterforskning, men det er ikke alltid at denne ender med tiltale. Dersom politiet konkluderer med at bevisene ikke er sterke nok, kan saken henlegges. En henleggelse innebærer at etterforskningen stanses, men den utelukker ikke at saken kan åpnes på … Les mer