Henleggelser og bistandsadvokat

Hva gjør en bistandsadvokat ved henleggelse av en straffesak? Hvordan håndterer påtalemyndigheten etterforskning av straffesaker? Hvilke grunner kan føre til henleggelse av en straffesak? Hva er straffeprosesslovens krav til påtalemyndigheten ved henleggelse? Hvordan kan man klage på en henleggelsesbeslutning? Hva er den rettslige betydningen av henleggelse i en straffesak? Hvordan vurderer bistandsadvokaten bevisets stilling i en henlagt sak? Hvordan kan man sikre klientens interesser etter en henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i en henlagt straffesak? Hvordan påvirker politiets ressurssituasjon utfallet av en sak? Hva er den typiske årsaken til henleggelse av overgrepssaker? Hvordan kan man sikre riktig kapasitet hos politiet for å håndtere straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende etterforskning ha for en straffesak? Hvordan kan politimesteren forelegges en henlagt sak? Hvilke rettigheter har en person som har anmeldt en straffbar handling? Hvordan påvirker straffeprosessloven påtalemyndighetens avgjørelse om henleggelse? Hva er forskjellen mellom henleggelse og tiltalebeslutning? Hvordan kan en bistandsadvokat gi juridisk veiledning ved henleggelse av en sak? Hva er de vanligste grunnene til at en sak henlegges uten etterforskning? Hvordan påvirker henleggelse av en straffesak klientens mulighet til erstatning? Hvordan kan man vurdere om det er rimelig grunn til etterforskning av en sak? Hvilke krav stiller politiet til bevis i en straffesak før det tas ut tiltale? Hvordan kan politiet bidra til å sikre rettssikkerheten i en henlagt sak? Hva er prosedyren for å klage på en henleggelse av en straffesak? Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å redusere antall henleggelser av straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende kapasitet hos politiet ha for straffeforfølgningen? Hvordan kan politiet bidra til å styrke tilliten til rettssystemet etter en henleggelse? Hvordan påvirker henleggelse av en sak fornærmedes mulighet til å få oppreisning?

I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten. Når etterforskningen av en straffesak avsluttes, må påtalemyndigheten ta stilling til om tiltale skal reises eller om saken skal henlegges.

Henleggelse er den formelle betegnelsen på når påtalemyndigheten velger å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært under etterforskning. Når en sak henlegges, har bistandsadvokaten ansvar for å vurdere grunnlaget for denne avgjørelsen.

Det finnes flere grunner til at en sak kan bli henlagt. I noen tilfeller skjer det fordi det ikke er tilstrekkelige bevis til å føre saken for retten, spesielt i overgrepssaker hvor det har gått lang tid før anmeldelse. Tidlig anmeldelse kan være avgjørende for sakens utfall. Andre ganger kan en sak bli henlagt fordi det anmeldte forholdet ikke er straffbart i henhold til gjeldende lov, eller fordi påtalemyndigheten ikke anser etterforskningen som tilstrekkelig for å ta ut tiltale.

Hvis en sak blir henlagt uten etterforskning på grunn av politiets manglende kapasitet, kan den bli forelagt Politimesteren ved en eventuell klage. I slike tilfeller er det bistandsadvokatens oppgave å gi klienten råd og veiledning om hvorvidt det er hensiktsmessig å klage på henleggelsen, og eventuelt sende inn klagen på vegne av klienten.

Bistandsadvokaten spiller dermed en viktig rolle ikke bare under etterforskningen av en straffesak, men også i etterkant hvis saken blir henlagt. Deres oppgave er å sikre at klientens interesser blir ivaretatt på best mulig måte gjennom hele prosessen, uavhengig av utfallet.


For å kontakte advokaten, trykk på ikonet nedenfor eller send en e-post til Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Klagerett for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 59a

Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett.

§ 59a – Klagerett for visse vedtak av påtalemyndigheten: Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet, med de begrensninger som følger av annet ledd:

  1. Henleggelse.
  2. Påtaleunnlatelse.
  3. Utferdigelse av forelegg.
  4. Utferdigelse av tiltalebeslutning.
  5. Beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71a.
  6. Beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte, etter § 427 annet ledd annet punktum.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerettens omfang og parter: Klagerett etter første ledd har følgende parter:

  1. Den som vedtaket retter seg mot.
  2. Andre med rettslig klageinteresse.
  3. Et forvaltningsorgan hvis vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder imidlertid ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan heller ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Frist for å klage og underretning: Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt av klageren. Dersom klageren ikke har mottatt underretning om vedtaket, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest utløpe tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Underretning om klager: Den som vedtaket retter seg mot, skal bli underrettet om klager som kommer innen klagefristens utløp fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Hvis klagen gjelder en beslutning om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring sendes til siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten har mottatt klagen.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 59a gir fornærmede og bistandsadvokaten visse rettigheter til å klage på vedtak av påtalemyndigheten. Klageretten gjelder for spesifikke vedtak, og det er viktig for de berørte partene å være kjent med sin rett til å klage og fristene som gjelder. Juridisk rådgivning kan være nyttig for å sikre at klagen blir fremsatt innenfor fristen og på riktig måte.

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt

Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt
Betydningen av en god begrunnelse fra påtalemyndigheten når en sak blir henlagt - bistandsadvokat

Påtalemyndigheten i Norge benytter henleggelseskoder for å gi standardiserte begrunnelser for forskjellige grunnlag for å henlegge en anmeldelse. Disse koder gir en oversikt over årsakene til henleggelsen og hjelper å sikre at det ikke skjer noen vilkårlig behandling av saker. Men hva skjer når henleggelseskodene ikke gir en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en sak blir henlagt?

I en uttalelse fra Sivilombudsmannen i 2019 ble det konkludert med at selv om henleggelseskoden som ble brukt i en sak kunne ha vært riktig, så var det tvilsomt om det var i samsvar med den reelle begrunnelsen for henleggelsen. Dette er et viktig poeng, fordi det er avgjørende at påtalemyndigheten gir en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt.

Selv om hverken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen krever at påtalemyndigheten gir en begrunnelse for henleggelsen, er det likevel krav til god forvaltningsskikk om at en beslutning skal være tilstrekkelig begrunnet. Dette betyr at påtalemyndigheten skal gi en begrunnelse som gjør det mulig for fornærmede å forstå hvorfor saken ble henlagt.

For fornærmede kan en manglende eller utilstrekkelig begrunnelse være svært frustrerende, spesielt hvis det er mistanke om at henleggelsen skyldes at politiet eller påtalemyndigheten ikke har gjort en tilstrekkelig etterforskning. Dette kan føre til mistillit til hele rettssystemet.

Det er derfor viktig at påtalemyndigheten sørger for å gi en god og forståelig begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt. Selv om henleggelseskoder kan være til nytte, kan de ikke erstatte en god begrunnelse. Det er avgjørende at begrunnelsen gir fornærmede en klar forståelse av årsaken til henleggelsen og gir en mulighet til å klage eller be om gjenåpning av saken dersom det er grunn til å tro at henleggelsen ikke er begrunnet på en tilfredsstillende måte.

Konklusjonen er at påtalemyndigheten bør være tydelige og nøyaktige når de gir begrunnelser for henleggelse av en sak. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og sørge for at fornærmede forstår grunnlaget for beslutningen.