Klagerett for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 59a

Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett.

§ 59a – Klagerett for visse vedtak av påtalemyndigheten: Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet, med de begrensninger som følger av annet ledd:

  1. Henleggelse.
  2. Påtaleunnlatelse.
  3. Utferdigelse av forelegg.
  4. Utferdigelse av tiltalebeslutning.
  5. Beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71a.
  6. Beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte, etter § 427 annet ledd annet punktum.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerettens omfang og parter: Klagerett etter første ledd har følgende parter:

  1. Den som vedtaket retter seg mot.
  2. Andre med rettslig klageinteresse.
  3. Et forvaltningsorgan hvis vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder imidlertid ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan heller ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Frist for å klage og underretning: Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt av klageren. Dersom klageren ikke har mottatt underretning om vedtaket, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest utløpe tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Underretning om klager: Den som vedtaket retter seg mot, skal bli underrettet om klager som kommer innen klagefristens utløp fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Hvis klagen gjelder en beslutning om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring sendes til siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten har mottatt klagen.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 59a gir fornærmede og bistandsadvokaten visse rettigheter til å klage på vedtak av påtalemyndigheten. Klageretten gjelder for spesifikke vedtak, og det er viktig for de berørte partene å være kjent med sin rett til å klage og fristene som gjelder. Juridisk rådgivning kan være nyttig for å sikre at klagen blir fremsatt innenfor fristen og på riktig måte.