kompetanseheving

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

av
personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Påtalemyndighetens rolle i kriminalitetsbekjempelse: Kvalitet og ansvar

av
seksualovergrep, unge, medisinske vurderinger, overgrepsmottak, gynekologiske undersøkelser, normalvariasjoner, jomfruhinne, kulturbakgrunn, anatomiske endringer, konfidensielle opplysninger, traume, barneavdelinger, samarbeid, behandling, oppfølging, sensitivitet, personvern, åpenhet, nasjonal retningslinje, kvalitet, kompetanse, individuelle behov, omsorg, støtte, helsepersonell, holistisk tilnærming, problemstilling, forebygging, helsevesenet, ungdoms helse.

I arbeidet med å redusere kriminalitet spiller politi og påtalemyndighet en avgjørende rolle gjennom en kombinasjon av forebyggende tiltak og effektiv straffesaksbehandling. I denne sammenheng er påtalemyndighetens ansvar knyttet til straffesaksbehandlingen, som danner grunnlaget for en rettferdig rettsgang og en pålitelig rettssikkerhet.

For å sikre at straffesaksbehandlingen faktisk bidrar til kriminalitetsreduksjon, er det essensielt at alle straffbare forhold avdekkes og oppklares. Dette muliggjør en effektiv straffeforfølgelse og en tilstrekkelig reaksjon for de skyldige, samtidig som feil og uriktige straffereaksjoner på uskyldige unngås. Dette kravet til kvalitet er av fundamental betydning for å opprettholde tilliten i samfunnet.

Riksadvokatens ambisiøse målsetting om høy kvalitet, effektiv oppklaring, kort saksbehandlingstid og adekvate reaksjoner er hovedretningslinjene for påtalemyndighetens arbeid (Riksadvokaten, 2018a). Gjennom målrettet innsats og samvittighetsfull utførelse streber de etter å oppnå disse målene, som ikke bare bidrar til en tryggere samfunnsmessig atmosfære, men også opprettholder tillit i samfunnet.

Menneskerettighetene og prinsippene om objektivitet, uavhengighet og upartiskhet er hjørnesteiner i politiets og påtalemyndighetens straffesaksarbeid. Det handler om å respektere individuelle rettigheter og å sikre en rettferdig behandling av alle involverte parter, inkludert fornærmede, vitner, siktede, tiltalte og domfelte. Etiske retningslinjer og faglige standarder veileder medarbeiderne gjennom en kompleks vei av etisk refleksjon og faglige vurderinger (Riksadvokaten, 2017).

For å realisere denne visjonen, bærer politimestrene og lederne for særorganene ansvaret for å lede straffesaksbehandlingen i sitt distrikt eller enhet. De må kontinuerlig følge opp og sikre at målene blir nådd gjennom en grundig og samvittighetsfull innsats. Å opprettholde en høy kvalitet i behandlingen av enkeltsaker og implementeringen av generelle rutiner er en sentral oppgave for politimestrene.

En integrert påtalemyndighet som samhandler tett med etterforskningsmiljøene og utøver påtalemessig ledelse i etterforskningen, spiller en nøkkelrolle i å oppnå effektivitet og kvalitet. Det ligger et spesielt ansvar på den påtaleansvarlige juristen for å sikre at saksbehandlingen opprettholder nødvendig standard.

Statsadvokatene, gjennom deres faglige veiledning og oppfølging, bidrar også til å oppnå overordnede målsettinger. De gir retningslinjer, utfører inspeksjoner og kontroller, og jobber med politidistriktene for å forbedre kvalitet og kompetanse.

I tillegg til ledernes ansvar, har hver enkelt medarbeider i politi og påtalemyndighet en selvstendig plikt til å holde seg faglig oppdatert og følge gjeldende rutiner og kvalitetskrav. Denne felles innsatsen, fra lederne til hver enkelt medarbeider, bidrar til en helhetlig og kvalitetsorientert tilnærming i kampen mot kriminalitet. Gjennom et solid grunnlag av kunnskap og etisk refleksjon, står politiet og påtalemyndigheten rustet til å oppnå sine mål og forsvare rettssikkerheten i samfunnet.

Samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud

av
Samarbeid mellom kommuner, Krisesentertilbud, Helhetlig oppfølging, Voldsutsatte, Trygt tilbud, Samarbeidsavtale, Lovhjemmel, Økonomisk bidrag, Informasjonsplikt, Forpliktelser, Oppfølging, Tjenestenivå, Rutiner, Bolig for voldsutsatte, Tilrettelegging, Kompetanseheving, Vold i nære relasjoner, Helhetlig krisesentertilbud, Organisering, Effektiv oppfølging, Tryggere tilværelse, Bryte voldsspiralen, Kommunale tjenester, Tverretatlig samarbeid, Voldsproblematikk, Interkommunalt samarbeid, Forebyggende tiltak, Samordning av tjenester, Samarbeid om beskyttelsestiltak, Voldsforebygging, Sikre ressurser. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Krisesenterlovens forpliktelser gjelder for alle kommuner. De fleste kommuner samarbeider med hverandre om driften av et krisesenter, uavhengig av om det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Et velfungerende og konkret samarbeid er av avgjørende betydning for å kunne tilby voldsutsatte et helhetlig og trygt tilbud.

En viktig brikke i dette samarbeidet er en gjensidig samarbeidsavtale, som legger grunnlaget for samarbeidets organisering og mål. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva en slik samarbeidsavtale bør inneholde og hvordan den kan bidra til å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger.

Formål for samarbeidet:
Krisesenterloven har som hovedmål å sikre voldsutsatte en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser i kommunen. Det er derfor hensiktsmessig å ha dette helhetsperspektivet som et eksplisitt formål i samarbeidsavtalen.

Lovhjemmel for samarbeidet:
Samarbeidet mellom kommuner kan ha forskjellige lovhjemler, avhengig av hvordan det er organisert. Det er viktig at avtalen klargjør det konkrete lovgrunnlaget og hvordan samarbeidet skal styres og driftes i tråd med dette.

Kommunens økonomiske bidrag:
Finansiering er ofte et viktig spørsmål i samarbeidet om krisesentertilbudet. En avtale bør klargjøre hvordan kommunens økonomiske bidrag fastsettes og hvordan midlene fordeles mellom kommunene.

Informasjonsplikt:
For å sikre et godt samarbeid er det avgjørende at alle involverte kommuner har god kjennskap til driften av krisesenteret og eventuelle spesielle utfordringer. Avtalen bør tydeliggjøre krisesenterets plikt til å informere kommunene, og hvordan informasjonen skal formidles.

Kommunens plikt til å informere:
Kommunene har en lovpålagt plikt til å informere om sine hjelpetilbud, inkludert krisesentertilbudet. Samarbeidsavtalen bør klargjøre kommunens ansvar for å aktivt informere både innbyggere og ansatte i relevante tjenester om tilbudet.

Forpliktelser til samarbeid:
Krisesenterets forpliktelser strekker seg utover selve driften av senteret. Voldsutsatte vil ofte ha behov for hjelp fra ulike tjenester, som barnevern, helsevesen, NAV og boligkontor. Samarbeidsavtalen bør inkludere hvordan kommunens tjenester skal bidra i oppfølgingen av voldsutsatte og hvordan samarbeidet skal organiseres.

Samarbeid på tjenestenivå:
Det kan være hensiktsmessig å inkludere overordnede forpliktelser for kommunenes tjenester til å delta i samarbeid med krisesenteret. For eksempel kan det være faste møter mellom tjenesteledere for å drøfte saker og utfordringer.

Rutiner for samarbeid i enkeltsaker:
For å sikre en samordnet oppfølging av den enkelte bruker, bør det utvikles rutiner for samarbeid mellom krisesenteret og kommunens tjenester i enkeltsaker. Rutinene bør konkretisere hvilke instanser som skal delta, hva de er forpliktet til å bidra med, og tidsfrister for oppfølging.

Bolig for voldsutsatte:
Bolig er ofte en sentral utfordring for voldsutsatte som ønsker å komme seg ut av en voldelig situasjon. Samarbeidsavtalen bør inneholde rutiner for hvordan krisesenteret varsler kommunen om behov for ny bolig og hvordan kommunen skal bidra for å fremskaffe bolig.

Tilbud til voldsutsatte med særlig behov:
Noen voldsutsatte har behov for spesiell tilrettelegging. Samarbeidsavtalen bør avklare hvordan krisesenteret og kommunen sammen skal sikre at også disse får et tilpasset og trygt tilbud.

Gjensidig kompetanseheving:
Samarbeidsavtalen kan også inkludere forpliktelser til gjensidig kompetanseheving. Krisesenteret besitter viktig kunnskap om vold i nære relasjoner, som kan være nyttig for kommunens tjenester. På samme måte kan kommunens tjenester bidra med kunnskap og kompetanse inn i krisesenterets arbeid.

En godt utarbeidet samarbeidsavtale er et verdifullt verktøy for å sikre et helhetlig og trygt tilbud til voldsutsatte i kommunene. Avtalen klargjør ansvar og forpliktelser for alle involverte parter og bidrar til en effektiv og samordnet oppfølging. Ved å ha et godt samarbeid mellom kommuner, kan vi styrke tilbudet til voldsutsatte og bidra til at flere får den hjelpen de trenger for å bryte voldsspiralen og få en tryggere tilværelse.

Regjeringen styrker kampen mot vold og overgrep mot barn og ungdom

av
voldtektstyper, ulike kontekster, voldtektssituasjoner, festrelaterte voldtekter, bekjentskapsvoldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter, overfallsvoldtekter, familievoldtekter, voldtekt over internett, voldtektsanmeldelser, forebyggende innsats, anmeldelsestilbøyelighet, sosiale medier og voldtekt, partnervoldtekt, voldtektsforebygging, voldtektshendelser, voldtektsindikasjoner, voldtektsmønstre, anmeldelsesmønster, voldtekt og samfunn, voldtektstrender, rettslige tiltak, voldtektsproblematikk, kategorisering av voldtekt, voldtektsanalyse, forebygging av voldtekter, voldtektsstatistikk, voldtektsrisiko, voldtektskontekster, voldtektsforekomst

Vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom er en av de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene som kan skje. Det rammer ikke bare ofrene, men også samfunnet som helhet. Heldigvis har regjeringen satt i gang omfattende tiltak i denne regjeringsperioden for å bekjempe vold og overgrep og støtte- og behandlingstilbudet til voldsutsatte er også styrket.

I 2016 la regjeringen frem Prop 12 S (2016-2017) – opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Samlet sett utgjør planen en tverrdepartemental satsing på om lag en halv milliard kroner i 2017.

Bedre forebygging:

Opptrappingsplanen tar for seg hvordan vold og overgrep skal forebygges bedre. Det gjelder både innsats rettet mot befolkningen generelt, og tiltak rettet mot personer eller grupper som lever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold. Her er kunnskap avgjørende. Det trengs økt kompetanse i alle sektorer og tjenester for å sikre at volden blir oppdaget og stoppet. Planen viser til offentlige virksomheters særskilte ansvar for å bekjempe vold og overgrep og for å etablere gode samarbeidsstrukturer på tvers av tjenester og sektorer.

Styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet:

Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte for å sikre at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal også få hjelp slik at nye overgrep kan forebygges.

Styrket rettssikkerhet og prioritert etterforskning

Planen understreker at rettsikkerheten skal sikres i saker om vold i nære relasjoner og vold mot barn. Etterforskning av saker om vold og overgrep skal prioriteres, kapasiteten skal styrkes og kvaliteten skal økes.

I tillegg til Prop 12 S, la regjeringen i 2014 frem Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), En god barndom varer livet ut. Planen hadde som mål å øke kunnskapen om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, forebygge slike overgrep og sikre at barn og unge som har blitt utsatt for overgrep, får nødvendig hjelp og støtte.

Regjeringen har også gjennomført en rekke andre tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom. Blant annet ble det i 2017 opprettet et eget barnehus i hvert politidistrikt i Norge. Barnehusene er spesialtilpassede lokaler der barn som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kan få nødvendig undersøkelse og oppfølging av fagpersoner.

I tillegg har regjeringen økt bevilgningene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Bufdir har blant annet etablert en nasjonal koordineringsenhet for tverretatlig samarbeid mot vold og overgrep.

Regjeringen har også innført en ny straffelovparagraf som gjør det straffbart å kjøpe sex av personer under 18 år. Dette er et viktig tiltak for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnytting og menneskehandel.

I tillegg har regjeringen styrket rettighetene til barn som er utsatt for vold og overgrep gjennom endringer i barnevernloven og straffeprosessloven. Det er nå en plikt for alle som jobber med barn å melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep.

Regjeringen har også satt i gang en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2019-2022). Planen skal styrke arbeidet med å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, og skal blant annet bidra til bedre samarbeid mellom ulike tjenester og økt kunnskap om vold og overgrep.

Alt i alt viser dette at regjeringen tar bekjempelse av vold og overgrep mot barn og ungdom på alvor, og jobber aktivt for å forebygge og bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet.