Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte: En gjennomgang av kriminalomsorgens ansvar

Hva er Straffegjennomføringsloven? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte? Hvordan fungerer varslingssystemet for fornærmede og etterlatte? Hvilke plikter har kriminalomsorgen når det gjelder varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet sikkerheten til domfelte? Hva er formålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan vurderes behovet for varsling i hver enkelt sak? Hvilke faktorer tas hensyn til i varslingens vurderingsprosess? Hvordan utføres den sikkerhetsmessige vurderingen før varsling? Hvordan sikres notoritet i varslingssaker? Hvordan påvirkes domfeltes rettigheter av varslingssystemet? Hva er forskjellen mellom varsling ved fengselsstraff og forvaring? Hvilke konsekvenser har manglende varsling for fornærmede og etterlatte? Hva gjør kriminalomsorgen hvis adressen til fornærmede eller etterlatte er ukjent? Hvordan håndteres varsel om endring av bosted for prøveløslatte? Hvordan sikres fornærmedes eller etterlattes rett til informasjon i varslingssaker? Hvilke regler gjelder for varsel ved utganger fra institusjon i medhold av § 12? Hvordan håndteres varsling til mindreårige fornærmede eller etterlatte? Hvem har ansvar for å vurdere behovet for varsling ved institusjonsopphold? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnsoppdraget til kriminalomsorgen? Hva er hovedmålet med varsling til fornærmede og etterlatte? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte reservere seg mot fremtidig varsling? Hvilke hensyn tas ved utforming av varselet for å ivareta domfeltes personvern? Hvordan kommuniseres vilkår knyttet til utganger i varselet? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorg og andre instanser? Hvordan sikres reell mulighet for fornærmede eller etterlatte til å innrette seg etter varselet? Hvordan avgjøres om varsel skal gis i hver enkelt sak? Hvordan kan varselet gis på en måte som ivaretar sikkerheten til alle parter? Hvordan sikres det at varsel gis i tilstrekkelig god tid før aktuelt tidspunkt? Hvordan sikres at beslutningen om varsling kan påklages i tilfeller der fornærmede eller etterlatte er uenige? Hvordan håndteres varslingssaker der adressen til fornærmede eller etterlatte er konfidensiell? Hvordan håndteres varsel om unndragelse fra fengselsstraff? Hvordan sikres at mindreårige fornærmede eller etterlatte blir informert om rettighetene sine? Hvordan kan kriminalomsorgen innhente nødvendig informasjon for å vurdere behovet for varsling? Hvordan påvirker varslingssystemet rettsprosessen for domfelte? Hvordan håndteres varslingssaker der det er flere enn en etterlatt? Hvordan påvirker varslingssystemet samfunnets oppfatning av rettferdighet? Hvordan håndteres varslingssaker der det er fare for hevnaksjoner? Hvordan påvirker varslingssystemet samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet? Hvordan sikres det at varslingssystemet følger gjeldende lovbestemmelser og forskrifter? Hvordan kan fornærmede eller etterlatte ta kontakt med kriminalomsorgen angående varslingsspørsmål? Hvordan håndteres varslingssaker der domfelte endrer bosted? Hvordan påvirker varslingssystemet tilliten til rettssystemet?

I den norske strafferettsprosessen har fornærmede og deres etterlatte en viktig posisjon. Deres rettigheter og involvering i rettssaker er regulert gjennom en rekke bestemmelser, inkludert reglene om varsling. I dette blogginnlegget vil vi utforske temaet varsling til fornærmede eller deres etterlatte i forbindelse med kriminalomsorgens avgjørelser, spesifikt i tråd med bestemmelsene i Straffegjennomføringsloven.

Regulering av varsling:

Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) § 7 b fastsetter reglene om varsling til fornærmede eller deres etterlatte. Denne bestemmelsen gir en samlet henvisning til de ulike lovbestemmelsene som regulerer når varsling skal skje. Det er viktig å merke seg at varsling kun gjelder for spesifikke avgjørelser som er angitt i loven.

Formål med varsling:

Formålet med varsling er å gi fornærmede eller deres etterlatte informasjon om domfeltes posisjon utenfor fengsel i en bestemt periode. Dette gir dem muligheten til å tilpasse seg situasjonen på en hensiktsmessig måte. Det er spesielt viktig å varsle når det kan være belastende eller potensielt farlig for fornærmede eller deres etterlatte å møte domfelte.

Vurdering av behovet for varsling:

Kriminalomsorgen skal foreta en grundig vurdering av behovet for varsling i hver enkelt sak. Dette inkluderer en vurdering av lovbruddets art og alvorlighet, samt forholdet mellom domfelte og fornærmede eller deres etterlatte. Avgjørelsen om varsling er basert på en skjønnsmessig vurdering av om det er “av betydning for” fornærmede eller deres etterlatte.

Sikkerhetsmessige hensyn:

Varsling skal ikke skje dersom det utgjør en sikkerhetsrisiko for domfelte eller fornærmede/etterlatte. I slike tilfeller skal politiet kontaktes for å vurdere eventuelle faremomenter. Den endelige avgjørelsen om varsling skal nedtegnes og følge saken for å sikre notoritet.

Praktisk gjennomføring av varsling:

Varselet skal som hovedregel gis skriftlig, enten per brev eller via Digipost. Unntaksvis kan varsling skje muntlig per telefon, men dette må dokumenteres skriftlig etterpå. Elektroniske metoder som SMS eller e-post skal ikke benyttes av hensyn til sikkerhet og personvern.

Tidsfrister og ytterligere varsel:

Varselet skal gis i god tid før det aktuelle tidspunktet, vanligvis minimum 14 dager i forveien. Dersom det er behov for ytterligere varsling i fremtiden, må dette avtales tydelig og sikres notoritet.

Oppsummering:

Varsling til fornærmede eller deres etterlatte er en viktig del av kriminalomsorgens ansvar for å ivareta offerperspektivet i strafferettsprosessen. Det er basert på nøye vurderinger av sikkerhet, behov og relevante faktorer i hver enkelt sak. Varslingen skal skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for å sikre at både domfelte og fornærmede/etterlatte blir ivaretatt på en rettferdig og trygg måte.

Æresrelatert vold

æresrelatert vold, kollektivistiske verdier, patriarkalske verdier, ivareta ære, gjenopprette ære, familie, gruppe, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, nedverdigelser, trusler, utstøtelse, psykisk vold, fysisk vold, drap, kjønnsnormer, seksualitet, skam, konsekvenser, psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, forebygging, støtte, hjelp

Æresrelatert vold er et fenomen som har røtter i sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Det er en form for vold som utløses av et behov for å ivareta eller gjenopprette ære innenfor en familie eller gruppe. I dette innlegget vil vi utforske hva æresrelatert vold er, hvem som er mest utsatt, og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte.

Hvem er mest utsatt?

Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam. Men gutter og menn kan også bli utsatt for æresrelatert vold, spesielt hvis de bryter med forventede kjønnsnormer eller oppførsel.

Hva innebærer æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan omfatte flere handlinger som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap.

Konsekvenser av æresrelatert vold

Konsekvensene av æresrelatert vold kan være alvorlige og langvarige. Ofrene kan oppleve psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, og i noen tilfeller kan det føre til døden.

Æresrelatert vold er et komplekst fenomen som krever en dyp forståelse av kulturelle, sosiale og familiedynamikker. Det er viktig å anerkjenne og adressere denne formen for vold for å kunne tilby effektiv støtte og hjelp til ofrene. Ved å øke bevisstheten og forståelsen rundt æresrelatert vold, kan vi bidra til å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Barn med gjentatte opphold på krisesenter: En sårbar vei mot trygghet

barn krisesenter, gjentatte opphold, vold, overgrep, traumer, barns reaksjoner, trygghet, omsorgspersoner, ressurser, psykososiale problemer, skolefrafall, triggere, toleransevindu, samregulering, emosjonelle problemer, resiliens, barnehage, stabilitet, helbredelse, omsorgsgivere, konsekvenser, flyktning, relasjoner, sårbarhet, barns utvikling, traumesensitivt arbeid, følelser, opphold på krisesenter, emosjonelle utfordringer, barns velvære, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Dette blogginnlegget tar for seg en utfordrende virkelighet mange barn står overfor – gjentatte opphold på krisesenter. Situasjonen kan være preget av flyktning, konstante brudd i relasjoner, og langvarig eksponering for vold. Vi ønsker å forstå de alvorlige konsekvensene slike gjentatte opphold kan ha for barnets fysiske og emosjonelle velvære. Samtidig vil vi se på hvordan vi som samfunn og omsorgspersoner kan tilby bedre støtte og ressurser for å hjelpe disse barna på deres vei mot trygghet.

Konsekvenser av flere opphold
Vi starter med å dykke inn i de potensielle konsekvensene av flere opphold på krisesenter for barn. Langvarig eksponering for vold, gjentatte brudd i viktige relasjoner og tap av tilknytning til skole og venner er blant de alvorlige utfordringene barnet kan stå overfor.

På flukt mellom hjem og krisesenter
Vi utforsker den vanskelige realiteten barnet opplever ved stadig å være på flukt mellom hjem og krisesenter. Hvordan påvirker denne uforutsigbare tilværelsen barnets utvikling og evne til å etablere gode relasjoner? Vi vil også se på hvordan kontinuerlige brudd i skolegang kan påvirke barnets fremtidige utdanningsmuligheter.

Å gjenoppbygge tillit og trygghet
Vi ser nærmere på hvordan barnet, etter gjentatte opphold på krisesenter, kan ha utfordringer med å etablere tillitsfulle og trygge relasjoner til omsorgspersoner og jevnaldrende. Hvordan kan vi som omsorgsgivere og samfunn støtte barnet i prosessen med å gjenoppbygge sin egenverd og tro på kjærlighet og anerkjennelse?

Skape stabilitet og styrke barnets resiliens
Vi diskuterer strategier og tiltak for å skape stabilitet i barnets liv og styrke deres resiliens. Hvilke ressurser finnes for å hjelpe barnet gjennom denne vanskelige perioden og gi dem verktøy for å håndtere emosjonelle utfordringer?

Å møte barn med gjentatte opphold på krisesenter krever en helhetlig tilnærming og forståelse. Vi må arbeide for å skape trygge omgivelser og stabilitet som bidrar til barnets helbredelse og utvikling. Som samfunn må vi stå sammen for å gi disse sårbare barna den støtten de trenger, slik at de kan vokse opp til å bli sterke, ressurssterke og trygge individer. Gjennom forståelse, medfølelse og ressurser kan vi sammen skape en trygg vei mot fremtiden for barn med gjentatte opphold på krisesenter.

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom: Hjerte- og karsykdommer, avhengighet, og mer

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom - Bistandsadvokater i vefsn kommune

Kokain har lenge vært en av de mest populære rusmidlene blant ungdom som fester, og dessverre ser det ut til at misbruket av dette stoffet øker. Kokain kan virke tiltrekkende på grunn av den kortsiktige følelsen av eufori og økt energi, men det er viktig å være klar over risikoene som er forbundet med bruk av dette stoffet.

Her er fem risikoer forbundet med bruk av kokain:

  1. Hjerte- og karsykdommer: Kokain kan øke blodtrykket og hjertefrekvensen, noe som kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
  2. Avhengighet: Kokain kan føre til alvorlig avhengighet, og det kan være vanskelig å slutte å bruke stoffet når man først har begynt.
  3. Psykiske lidelser: Langvarig bruk av kokain kan føre til psykiske problemer som angst, depresjon og paranoide vrangforestillinger.
  4. Overdose: Bruk av kokain kan føre til overdose, noe som kan være dødelig.
  5. Kriminalitet og sosiale problemer: Bruk av kokain kan føre til kriminalitet og sosiale problemer som tap av jobb, økonomisk ruin og familieproblemer.

Det er viktig å være klar over risikoene forbundet med kokainbruk, og det er også viktig å huske på at det å bruke kokain kan ha alvorlige konsekvenser ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Hvis du eller noen du kjenner sliter med kokainmisbruk, er det viktig å søke hjelp så snart som mulig.

Referanser:

  1. National Institute on Drug Abuse. (2021). Cocaine DrugFacts. https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/cocaine
  2. Substance Abuse and Mental Health Services Administration. (2021). Key Substance Use and Mental Health Indicators in the United States: Results from the 2020 National Survey on Drug Use and Health. https://www.samhsa.gov/data/sites/default/files/reports/rpt47425/2020NSDUHFFRPDFWHTML/2020NSDUHFFR1PDFW090820.pdf
  3. Mayo Clinic. (2021). Cocaine Use Disorder. https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cocaine-use-disorder/symptoms-causes/syc-20371024

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.