Utforsk kunnskapsbiblioteket
Graviditet gjør ikke vold mindre alvorlig – tvert imot kan både den gravide og fosteret være særlig sårbare. Vold kan være fysisk, psykisk, seksuell eller kontrollerende, og den kan også …
«Kan jeg bare flytte?» er et av de spørsmålene der ett ord i barneloven kan skjule flere helt forskjellige situasjoner. Flytting innen Norge er ikke det samme som flytting til …
Menneskehandel handler ikke bare om kidnapping og grensekryssing. Straffeloven rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen til blant …
«Be mamma ringe meg.» «Send meg et bilde av hvor dere er.» «Hvor sover mamma nå?» Barn kan bli brukt som kanal når direkte kontakt mellom foreldrene er vanskelig, konfliktfylt …
Vold i et skeivt forhold er ikke en annen juridisk kategori enn vold i andre nære relasjoner. Slag, trusler, seksuell vold, økonomisk kontroll og mishandling vurderes etter de samme straffebestemmelsene. …
Partner, søster, venn, forelder eller voksen datter: Når noen forteller deg om vold eller overgrep, kan du få et sterkt behov for å gjøre alt på én gang. Anmelde. Konfrontere. …
Ikke all støtte i en straffesak trenger å komme fra advokaten. Støttesenter for kriminalitetsutsatte er et landsdekkende offentlig tilbud i politiet som kan gi informasjon, veiledning og støtte fra anmeldelsen …
Å forlate et voldelig eller kontrollerende forhold er ofte også et økonomisk brudd. Kontoer, boliglån, kredittkort, kausjon, husleie, strømavtaler og BankID kan gjøre at kontakten fortsetter lenge etter at samlivet …
Hva fortrolig og strengt fortrolig adresse faktisk betyr for hvem som ser adressen, og hvilke praktiske tilleggstiltak som kan redusere eksponering utenfor politisporet. Adressesperre regulerer synlighet av adresseopplysninger i Folkeregisteret. …
Gjennomgang av terskelen «dokumenteres fare» ved fortrolig adresse og forholdet til strengt fortrolig adresse, med fokus på hvilken dokumentasjon som kan bære en søknad når politianmeldelse ikke foreligger. Adressesperre er …
Begrepsendringens funksjon Overgangen fra «kvinnemishandling» til «vold i nære relasjoner» åpnet for bredere identifikasjon. Språket påvirker omfanget av hvem som oppfatter seg som berørt. Endringen har bidratt til at flere …
Dette innlegget bygger utelukkende på en fagfellevurdert artikkel i Nordic Journal of Criminology, publisert i 2023 av Anja Emilie Kruse, Hannah Helseth og Sibel Korkmaz. Studien analyserer 27 dybdeintervjuer med …
Hvordan erfaringene blir forstått Voldsutsattes egne tolkninger av hverdagslige hendelser gir innsikt i voldens karakter. Grensen mellom det normale og det unormale blir ofte forskjøvet. Språk og kategorier påvirker hvordan …
Vurdering og første grep Skiller mellom akutt fare og situasjoner som tåler kort avklaring Samarbeider med den utsatte der det er mulig Velger tiltak som faktisk reduserer risiko Avverging handler …
Krisesenterlova berører rett og ansvar. Loven, med det lange navnet «lov om kommunale krisesentertilbod», ble vedtatt i 2009. Nummer 19. juni. ID NL/lov/2009-06-19-44. Den skulle rette opp ulikheter: før den …
Krisesenterlova § 2 plasserer ansvaret hos kommunen. Det fremgår at personer utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller midlertidig botilbud, skal ha tilgang …
Taushetsplikten er bærebjelken i krisesentertilbudet. Bestemmelsen i krisesenterloven § 5 gjør det klart at alle som utfører tjeneste eller arbeid etter loven er bundet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt, og …
Utsattes erfaringer og begrepsbruk Voldsutsattes egne beskrivelser skiller seg ofte fra faglige og juridiske kategorier. Språket former hvordan erfaringene tolkes og håndteres. Normalisering gjør at vold kan fremstå som en …
Etter en voldtekt eller et seksuelt overgrep vil opplevelsen kunne sette dype spor. Reaksjonene varierer sterkt, ikke bare mellom ulike personer, men også hos samme person over tid. Det finnes …
Når en person søker hjelp ved et krisesenter, oppstår spørsmålet om hvordan tilbudet kan tilpasses den enkeltes situasjon. Krisesenterlova § 3 etablerer rammen: kommunen skal så langt det lar seg …
Når en person søker seg til et krisesenter, er det ikke nok at døren er åpen og tryggheten ivaretatt innenfor senterets vegger. For mange er oppholdet bare begynnelsen på en …
Omvendt voldsalarm har eksistert i norsk rett i over ti år. Allerede i 2013 ble ordningen med kontaktforbud kombinert med elektronisk kontroll innført. Den som utøver vold eller alvorlige trusler …
Vold i hjemmet er et tema mange helst vil unngå å snakke om, men virkeligheten er at mange lever med vold - og noen av disse har også barn. For …
Har du kommet til Norge gjennom familiegjenforening og opplever vold i hjemmet? Det er en vanskelig og isolerende situasjon, men det finnes veier ut og støtte tilgjengelig for deg. Å …
Vold og overgrep er temaer som for mange kan føles for vanskelige å snakke om. Enten det dreier seg om nåværende situasjoner eller traumer fra fortiden, kan det føles både …
