Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de viktigste internasjonale avtalene som omhandler kjønnsbasert vold og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2011 og trådte i kraft i 2014, og har til nå blitt signert og ratifisert av 45 europeiske land, inkludert Norge.

Formålet med Istanbul-konvensjonen er å beskytte kvinner mot alle former for vold og overgrep, og å sikre at stater tar effektive tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Konvensjonen anerkjenner at vold mot kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og at det er et samfunnsproblem som krever en helhetlig tilnærming.

En av de viktigste bestemmelsene i Istanbul-konvensjonen er kravet om at statene må sikre at vold i nære relasjoner blir straffeforfulgt og at ofrene får tilgang til beskyttelse og hjelpetiltak. Konvensjonen krever også at det etableres nasjonale hjelpelinjer og krisesentre for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner, og at det gis tilstrekkelige ressurser til å gi hjelp og støtte til ofrene.

Istanbul-konvensjonen har også en rekke andre bestemmelser som er viktige for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen krever blant annet at stater tar effektive tiltak for å endre holdninger og praksis som fører til vold og overgrep, og at det gis opplæring til politi og rettsvesen for å sikre at de håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte.

En annen viktig bestemmelse i Istanbul-konvensjonen er kravet om at stater må ta hensyn til kjønnsperspektivet i all politikk og praksis som omhandler vold og overgrep. Dette innebærer at stater må ta hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter i forbindelse med vold i nære relasjoner, og at de må utvikle tiltak som tar hensyn til kvinnenes behov og perspektiver.

Istanbul-konvensjonen har vært gjenstand for mye debatt og motstand i enkelte land, spesielt på grunn av bestemmelsene om kjønnsperspektiv og LHBTI-rettigheter. Likevel er konvensjonen en viktig avtale som gir en felles standard for beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.