Sosioøkonomisk vold: En skjult trussel i samfunnet

sosioøkonomisk vold, feminisering av fattigdom, økonomisk sårbarhet, misbrukende forhold, kjønnsmaktforhold, nektelse av tilgang, utdanning, betalt arbeid, offentlige tjenester, utelukkelse fra jobber, sivile rettigheter, kulturelle rettigheter, sosiale rettigheter, politiske rettigheter, LGBT+-kriminalisering, økonomisk avhengighet, lavere lønninger, barneomsorgsfordeler, inntektsskatt, misbrukende partnere, offentlig sfære, husmorstatus, familiebedrift, målrettet misbruk, kjønnsbasert vold.

Sosioøkonomisk vold er en form for vold som ofte blir oversett, men som har dype og langvarige konsekvenser for ofrene. Denne typen vold kan gjøre et offer mer sårbart for andre voldsformer og kan til og med være grunnen til at andre voldsformer blir påført.

Global økonomisk data viser klart at en av konsekvensene av globaliseringen er feminiseringen av fattigdom, noe som gjør kvinner generelt mer økonomisk sårbare enn menn. Men økonomisk sårbarhet er også et fenomen som eksisterer på det personlige nivået. Dette er anerkjent i et stort antall misbrukende forhold som et distinkt fenomen, og derfor fortjener det sin egen kategori. Imidlertid eliminerer det ikke nødvendigvis trusselen om vold selv når forholdet er omvendt, og en kvinne har en høyere økonomisk status i et forhold: Konflikter om status og kastrering kan oppstå, spesielt i allerede misbrukende forhold.

Typiske former for sosioøkonomisk vold inkluderer å ta bort ofrets inntekter, ikke tillate dem å ha en separat inntekt (ved å gi dem husmorstatus eller få dem til å jobbe i en familiebedrift uten lønn), eller gjøre offeret uegnet for arbeid gjennom målrettet fysisk misbruk.

Sosioøkonomisk vold i det offentlige rom er både en årsak til og en effekt av dominerende kjønnsmaktforhold i samfunn. Dette kan inkludere nektelse av tilgang til utdanning eller (like) betalt arbeid (hovedsakelig for kvinner), nektelse av tilgang til tjenester, utelukkelse fra visse jobber, nektelse av nytelse og nytelse av sivile, kulturelle, sosiale og politiske rettigheter. I tilfellet med LGBT+-personer, kan de til og med bli gjenstand for kriminalisering.

Noen offentlige former for sosioøkonomisk kjønnsbasert vold bidrar til at kvinner blir økonomisk avhengige av partneren sin (lavere lønninger, veldig lave eller ingen barneomsorgsfordeler, eller fordeler knyttet til inntektsskatten til den lønnstjenende mannlige partneren). En slik avhengighetsrelasjon gir da noen med en tendens til å være misbrukende i sine forhold sjansen til å handle uten frykt for å miste partneren sin.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Internasjonale forpliktelser: Norges menneskerettslige engasjement mot voldtekt

internasjonale forpliktelser, Norge, menneskerettigheter, voldtekt, beskyttelse, forebygging, etterforskning, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen, kvinners rettigheter, barns rettigheter, globalt samarbeid, konvensjoner, vold mot kvinner, seksuell utnytting, politikkutvikling, Europarådet, FN-konvensjoner, menneskerettighetskonvensjon, sivile og politiske rettigheter, økonomiske rettigheter, kulturelle rettigheter, kvinnediskriminering, Torturkonvensjon, funksjonshemmedes rettigheter, urfolksrettigheter, samfunnssikkerhet, voldsforebygging, menneskerettighetsengasjement, internasjonale avtaler.

I en tid hvor global samarbeid står sentralt, har Norge tatt på seg viktige internasjonale forpliktelser for å bekjempe voldtekt og beskytte ofrene. Disse forpliktelsene understreker viktigheten av forebygging, etterforskning og utvikling av politikk som håndterer denne alvorlige problemstillingen.

En av de mest fremtredende konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbulkonvensjonen. Denne konvensjonen, som trådte i kraft i Norge i november 2017, pålegger statene å ta konkrete skritt for å beskytte kvinner mot vold og sikre effektive tiltak for forebygging og etterforskning.

I tillegg ratifiserte Norge i 2018 Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, kjent som Lanzarotekonvensjonen. Denne konvensjonen styrker barns rettigheter og setter klare retningslinjer for forebygging, beskyttelse og etterforskning av overgrep mot barn.

Norges engasjement stopper ikke der. Landet har også tilsluttet seg flere andre internasjonale konvensjoner som setter standarder for kampen mot voldtekt. Dette inkluderer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om barns rettigheter, FNs Torturkonvensjon, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, FNs erklæring om urfolksrettigheter og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.