Økonomisk vold mot kvinner: En oversett juridisk utfordring

økonomisk vold, kvinner, juridisk beskyttelse, Istanbul-konvensjonen, familievold, EU-medlemsstater, kriminalisering, intime partnerforhold, tyveri, EU-nivå, ofrenes rettigheter, direktiv 2012/29/EU, tilgang til rettferdighet, støttetjenester, rådgivning, Europakommisjonen, direktiv om bekjempelse av vold, COM/2022/105, rettssystemer, lovbrudd mot eiendom, straffeforfølgelse, minimumsstandarder, ofre for kriminalitet, nødssituasjoner, skjulte former, åpenbare former, juridisk anerkjennelse, rettferdighet, juridisk utfordring.

Globalt sett lever 1,4 milliarder kvinner i land som ikke anerkjenner økonomisk vold i sitt rettssystem eller tilbyr juridisk beskyttelse til ofre for denne formen for vold. Mangelen på juridisk anerkjennelse av skadene forårsaket av økonomisk vold begrenser ofrenes tilgang til rettferdighet. Medlemsstater som har ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (Istanbul-konvensjonen), er forpliktet til å vedta lovgivningstiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk vold. Disse statene skal også produsere og spre data om vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold.

Imidlertid kriminaliserer nasjonale lover mot økonomisk vold sjelden gjerningspersoners handlinger i intime partnerforhold. Åpenbare former for økonomisk vold er mer sannsynlig å bli straffeforfulgt under strafferetten, mens mer skjulte former er mindre sannsynlige å bli ansett som en straffbar handling. For eksempel kriminaliserte i 2021 bare ni EU-medlemsstater eksplisitt former for økonomisk vold i sine lover om familievold (Belgia, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Romania, Slovenia og Slovakia). Imidlertid kan i andre medlemsstater lovbrudd mot eiendom (for eksempel tyveri) ofte anvendes i intime partner- eller familieforhold.

På EU-nivå anerkjenner direktivet om ofrenes rettigheter (2012/29/EU) at vold kan manifestere seg i forskjellige former, inkludert økonomisk. Direktivet etablerer minimumsstandarder for rettigheter, støtte og beskyttelse av ofre for kriminalitet. Under disse tiltakene skal medlemsstatene sikre at ofre mottar tilstrekkelig beskyttelse, støtte, tilgang til rettferdighet og gratis spesialiserte støttetjenester, rådgivning og ly i nødssituasjoner.

I 2022 vedtok Europakommisjonen forslaget til et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (COM/2022/105) som anerkjenner økonomisk vold som en form for vold mot kvinner og fastsetter omfattende tiltak for å bekjempe den.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan kan vi bedre beskytte ofrene for tvangsekteskap?

tvangsekteskap, beskyttelse, ofre, straffeloven, Norge, individuelle rettigheter, tradisjon, kultur, makt, kontroll, familiens ære, psykologisk påvirkning, fysisk skade, rettigheter, represalier, sosial utstøting, vold, trusler, unge jenter, kvinner, sårbar posisjon, ressurser, utdanning, helsetjenester, psykologisk støtte, holdningsendring, opplysningskampanjer, samfunnsledere, ansvarlighet, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Tvangsekteskap er en alvorlig krenkelse av individets grunnleggende rettigheter. Denne praksisen, som ofte er forankret i tradisjonelle og kulturelle normer, har dype røtter i mange samfunn. Men hva skjer når denne tradisjonen kolliderer med rettighetene til den enkelte, spesielt de som blir tvunget inn i slike forbindelser?

Når vi snakker om tvangsekteskap, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om selve ekteskapet. Det handler om makt, kontroll og ofte om å opprettholde familiens ære. For mange ofre kan konsekvensene være ødeleggende, både psykologisk og fysisk.

I Norge har vi straffeloven § 253 som adresserer problemet med tvangsekteskap. Denne bestemmelsen er ment å beskytte individer mot å bli tvunget inn i ekteskap eller ekteskapslignende forbindelser mot sin vilje. Men er lovgivningen tilstrekkelig?

For mange ofre er det ikke bare frykten for selve tvangsekteskapet som er problemet. Det er også frykten for represalier fra familien eller samfunnet hvis de nekter. Dette kan inkludere sosial utstøting, vold eller til og med trusler om vold. Derfor er det avgjørende at vi ikke bare fokuserer på selve handlingen, men også på de underliggende årsakene og konsekvensene.

Det er viktig å anerkjenne at mange av ofrene for tvangsekteskap er unge jenter og kvinner. Dette betyr at de ofte er i en sårbar posisjon, både sosialt og økonomisk. For å beskytte disse individene, må vi sørge for at de har tilgang til nødvendige ressurser, som utdanning, helsetjenester og psykologisk støtte.

I tillegg til å styrke lovgivningen, må vi også jobbe med å endre holdningene i samfunnet. Dette kan oppnås gjennom opplysningskampanjer, utdanningsprogrammer og samarbeid med lokale samfunnsledere. Ved å adressere problemet fra flere vinkler, kan vi håpe på å redusere forekomsten av tvangsekteskap og beskytte de mest sårbare blant oss.

Til slutt er det viktig å huske at mens lovgivning er et viktig skritt i riktig retning, er det bare en del av løsningen. For å virkelig beskytte ofrene for tvangsekteskap, må vi jobbe sammen som et samfunn for å endre holdningene, gi støtte til ofrene og sørge for at de som begår disse handlingene blir holdt ansvarlige.

Prolonged Exposure-terapi til behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter Voldtekt

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Voldtekt er den vanligste traumatiske hendelsen som fører til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant kvinner, med en betinget prevalens på opptil 50%. PTSD er ansett som en tilstand assosiert med økt risiko for selvmord, rus- og alkoholavhengighet, nevrologiske og vaskulære problemer, samt sykefravær. Gitt omfanget av dette problemet, er det klart behov for nye og raskt leverte intervensjoner for denne sårbare gruppen.

Seksuelle overgrep, inkludert seksuelt misbruk, voldtekt og seksuell vold, er en global folkehelsebekymring som påvirker anslagsvis 12% av kvinner over hele verden. Seksuelle overgrep kan føre til en rekke problemer, inkludert livstidsdiagnose av angstlidelser, depresjon, PTSD, spise- og søvnforstyrrelser, selvmordsforsøk, gynekologiske problemer, nevrologiske, vaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og autoimmune sykdommer.

Blant kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, utvikler så mange som 19–50% PTSD. Voldtekt kan også forårsake alvorlige sosiale konsekvenser på grunn av stigma assosiert med hendelsen, og mindre enn 16% av sakene blir rapportert til politiet. Gitt omfanget av dette problemet, er det viktig å utvikle psykologiske intervensjoner i den tidlige ettervirkningen av voldtekt for å redusere tidlige symptomer som også kan forhindre utviklingen av psykiske helseproblemer.

Det har vært noen forsøk (studie) på å gi voldtektsofre tidlige traumafokuserte psykologiske intervensjoner. Et mål med den studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Det ble antatt at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

PE står for “Prolonged Exposure”, som er en form for eksponeringsterapi som er spesielt utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PE-protokollen refererer til den spesifikke behandlingsplanen eller fremgangsmåten som brukes i Prolonged Exposure-terapi.

I Prolonged Exposure-terapi blir individer gradvis og systematisk eksponert for traumatiske minner, situasjoner eller steder som de har unngått på grunn av deres traumatiske opplevelse. Målet med denne eksponeringen er å hjelpe individer med å konfrontere og redusere deres frykt, slik at de kan begynne å helbrede fra deres traumatiske opplevelse. PE-protokollen gir terapeuten en trinnvis guide for hvordan man skal gjennomføre denne terapien med pasienter.

For å oppsummere er voldtekt vanlig i befolkningen, og det er av stor betydning å utvikle effektive tidlige intervensjoner som kan gis raskt til voldtektsofre, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Det har vært noen forsøk på å gi tidlige intervensjoner til kvinner som opplever voldtekt, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Målet med denne studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Vi antok at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

Kilde: Frontiers

Mestring etter vold og overgrep: Tiltak for utsatte

Istanbulkonvensjonen, voldtektsmottak, seksuell vold, støtte til offer, forebygging av vold, overgrep, hjelpeapparat, hjelpesøking, menn etter overgrep, nedsatt funksjonsevne, minoritetsbakgrunn, tolketjenester, innvandrerbefolkning, krisehjelp, rettsmedisinske undersøkelser, samisk språk og kultur, avhengighetssituasjon, minoritetskvinner, vold i nære relasjoner, minoritetsmenn, seksuelle overgrep, medisinske undersøkelser, kommunikasjonskanaler, inkluderende tilnærming, ungdom, barn, kvinner, menn, Istanbulkonvensjonens artikkel 25

I kampen for å beskytte og støtte ofre for seksuell vold, er Istanbulkonvensjonens artikkel 25 en viktig rettesnor. Den pålegger partene å etablere tilgjengelige mottakssentre der voldtekts- og seksuelle voldsofre kan motta medisinske og rettsmedisinske undersøkelser, krisehjelp og rådgivning. Denne artikkelen understreker behovet for å skape trygge steder der de som er rammet, kan finne nødvendig hjelp.

Det er dessverre en trist realitet at mange individer i disse situasjonene velger å ikke søke hjelp. Selvbebreidelse og ønsket om å skjule hendelsene er vanlige reaksjoner blant de utsatte. Det er interessant å merke seg at menn i mindre grad enn kvinner søker hjelp etter å ha blitt utsatt for overgrep. Dette kan være et resultat av ulike faktorer som påvirker reaksjonsmønstre og hjelpesøking.

En gruppe som ofte blir oversett når det gjelder voldtekt og overgrep er personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av dem befinner seg i en sårbar avhengighet til overgriperen, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å oppsøke hjelp. For å sikre at hjelpetjenestene når ut til alle, er det avgjørende at de er tilgjengelige og at hjelpeapparatet har kompetanse til å håndtere utfordringer knyttet til denne gruppen.

Minoritetsgrupper oppsøker hjelpeapparatet i mindre grad enn andre. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, begrenset informasjon om tilgjengelige tjenester og frykt for negative reaksjoner fra familie og nettverk. For å fjerne slike barrierer er det nødvendig å tilby tolketjenester og oversette relevant informasjon til flere språk, inkludert nettbasert informasjon som når ut til en bredere gruppe.

Når vi retter fokus mot barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, er det viktig å erkjenne at de samme kommunikasjonskanalene kan nå dem som majoritetsbefolkningen. Skoler, helsesykepleiere, lærere, rådgivere og helsevesenet spiller en nøkkelrolle i å nå ut til denne gruppen. Likevel må de ansatte også være bevisste på de spesielle utfordringene som kan oppstå blant innvandrerbefolkningen. Dette betyr at tiltak og tjenester må tilpasses for å sikre en mer inkluderende tilnærming.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.