lovlighet – Bistandsadvokaten

Straffeloven § 87 fastsetter utgangspunktet for foreldelsesfristen i strafferetten. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å fastslå når foreldelse av straffansvar skal regnes fra.

Først og fremst fastslår § 87 at fristen for foreldelse av straffansvar begynner å løpe fra den dagen det straffbare forholdet opphørte. Dette prinsippet er essensielt for å sikre en rettferdig og forutsigbar håndhevelse av strafferetten.

I tillegg fastsetter § 87 spesifikke unntak fra dette generelle prinsippet. For eksempel, ved overtredelse av visse paragrafer, som §§ 253, 257, 270, 282, 284, 299, 302 eller 304, skal foreldelsesfristen regnes fra den dagen den fornærmede fyller 18 år. Tilsvarende gjelder ved brudd på plikten etter § 196 til å avverge lovbrudd som nevnt i §§ 282, 284, 299 eller 303.

Videre presiserer § 87 at dersom straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, skal fristen regnes fra den dagen virkningen inntrådte. Dette prinsippet sikrer en korrekt vurdering av foreldelsesfristen i tilfeller der tidspunktet for straffbarheten er knyttet til spesifikke hendelser eller omstendigheter.

Et interessant aspekt ved § 87 er dens håndtering av straffbare handlinger begått på norsk skip utenfor riket. I slike tilfeller regnes fristen fra den dagen skipet kommer til norsk havn. Det er likevel viktig å merke seg at utgangspunktet for fristen ikke kan forskyves med mer enn ett år etter denne bestemmelsen.

I sum utgjør Straffeloven § 87 en viktig del av det strafferettslige rammeverket i Norge. Denne bestemmelsen gir klare retningslinjer for når foreldelsesfristen skal regnes fra, og sikrer dermed en rettferdig og effektiv håndhevelse av strafferetten.

Et spørsmål som ofte oppstår innenfor rettsvesenet, er når det faktisk kvalifiserer som etterforskning. Det er ikke alltid en enkel avgjørelse å ta, og flere faktorer må vurderes grundig. I dette innlegget vil vi utforske disse faktorene i detalj og gi klarhet rundt hva som er avgjørende for å fastslå om det foreligger etterforskning.

Avgjørende for om en virksomhet anses som etterforskning, er dens hensikt eller formål. Hvis hensikten er å avklare om et straffbart forhold har funnet sted, og i så fall hvor, når og hvem som er ansvarlig, klassifiseres aktiviteten som etterforskning. Dette er den mest åpenbare formen for etterforskning, hvor hovedmålet er å avdekke og forfølge straffbare handlinger.

Imidlertid inkluderer også andre aktiviteter som har som mål å klarlegge omstendigheter av betydning for å treffe påtaleavgjørelse eller for sakens behandling i retten under etterforskningens paraply. Dette kan omfatte vurdering av foreldelse, oppfyllelse av prosessuelle vilkår for tiltale, og innhenting av informasjon som er relevant for straffesakens utfall.

Definisjon av etterforskning:

Etterforskning kan derfor defineres som:

De undersøkelser som politiet og påtalemyndigheten utfører for å:

Avdekke om et straffbart forhold har skjedd eller pågår.
Klarlegge andre omstendigheter som er nødvendige for å treffe en påtaleavgjørelse, og eventuelt forberede sakens behandling i retten.

I de fleste tilfeller vil den ansvarlige myndighetens tolkning av formålet være avgjørende. Det er derfor av stor betydning at både politiet og påtalemyndigheten til enhver tid er bevisst på formålet med den virksomheten de igangsetter eller fortsetter. Dersom det er gitt en etterforskningsordre eller påtalemyndigheten har erklært at informasjonsinnsamlingen skal betraktes som etterforskning, vil dette normalt være avgjørende, med mindre det er klart at formålet er noe annet.

Det er også viktig å merke seg at spørsmålet om å opprette en ordinær straffesak eller foreta registrering i Strasak ikke nødvendigvis er sammenfallende med om virksomheten anses som etterforskning. Selv om det ikke opprettes en straffesak, må det likevel sikres at det er dokumentasjon på hva som er blitt gjort i forbindelse med etterforskningen.

Hva er utgangspunktet for foreldelsesfristen i straffeloven?

Nøkkelfaktorer som avgjør om etterforskning er påkrevd