lovmessige bestemmelser – Bistandsadvokaten

I straffeprosessloven § 289 a finner vi en bestemmelse som angår rekkefølgen på forklaringer til fornærmede med bistandsadvokat, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Denne bestemmelsen tar sikte på å sikre en effektiv og rettferdig gjennomføring av rettsprosessen. La oss utforske hva denne bestemmelsen innebærer.

Som hovedregel skal fornærmede med bistandsadvokat forklare seg før tiltalte. Dette gir fornærmede muligheten til å uttrykke sine opplevelser og perspektiver uten å bli påvirket av tiltaltes forklaring. Det sikrer også at retten får et mer helhetlig bilde av saken. Imidlertid kan rekkefølgen av forklaringer variere i spesielle tilfeller.

Dersom det er flere fornærmede med bistandsadvokat i samme sak, bør tiltalte gis anledning til å forklare seg etter hver fornærmet. Dette bidrar til å opprettholde en objektiv og uavhengig forklaring fra hver enkelt fornærmet. Det er viktig at hver fornærmet får muligheten til å uttrykke seg uten å bli påvirket av andres forklaringer.

I tilfeller der etterlatte skal forklare seg, kan retten bestemme at de skal forklare seg før tiltalte hvis hensynet til sakens opplysning tilsier det. Dette gjelder spesielt når det er behov for å ivareta etterlattes interesser og forståelse av hendelsen. Det kan være situasjoner der etterlatte bør få uttrykke seg før tiltalte, for eksempel når det er avgjørende for sakens oppklaring.

Det er viktig å merke seg at etterlatte som er til stede under hovedforhandlingen, kan få en helhetlig forståelse av saken. Dette gir dem muligheten til å delta aktivt og følge med på andre vitneforklaringer før de selv avlegger sin forklaring. Dette er spesielt relevant når etterlatte har innsikt i fornærmedes personlighet, vaner og handlemåter som kan belyse sakens sammenheng.

I sum gir straffeprosessloven § 289 a retten verktøy for å sikre en hensiktsmessig rekkefølge i forklaringene til fornærmede, tiltalte og etterlatte under hovedforhandlingen. Det er viktig at retten tar en skjønnsmessig vurdering basert på sakens behov og hensynet til rettferdighet.

I straffeprosessloven § 284 finner vi bestemmelsen som regulerer rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer i rettssalen. Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, dersom det er grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ikke vil bli gitt. Tilsvarende kan retten også beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel eller når et anonymt vitne skal avhøres. Andre personer kan også pålegges å forlate rettssalen av samme grunner.

Når det gjelder avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det av hensyn til fornærmede, etterlatte eller vitnet. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten også beslutte å iverksette tiltak som hindrer at vedkommende kan iaktta vitnet.

Dersom en tiltalt blir utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette hvis retten ikke finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.

Viktigheten av rekkefølgen i forklaringer under straffesaker: Fornærmede, tiltalte og etterlatte

Rettens adgang til å utvise personer under vitneforklaringer