Nærmere om grensen mellom politivirksomhet og etterforskning

etterforskning, politivirksomhet, kriminalitet, politiarbeid, rettssystem, juridisk definisjon, etterretning, kriminalanalyse, straffeprosessloven, påtalemyndighet, grense etterforskning, politivirksomhet, informasjonssamling, strategisk analyse, organisert kriminalitet, metoder etterforskning, rettssak, straffesaker, politiarbeid, forebygging, generell informasjonssamling, politiloven, rettferdig rettssak, juridisk regulering.

Innenfor rettssystemet er det av stor betydning å kunne skille klart mellom politivirksomhet og etterforskning. Dette skillet er nødvendig for å sikre en rettferdig og effektiv strafferettslig prosess. I dette innlegget vil vi utforske de avgjørende faktorene som bestemmer hvor grensen går mellom disse to viktige aspektene av politiarbeid.

Avgrensning av etterforskning:

Et avgjørende kriterium for å definere en virksomhet som etterforskning er formålet bak den. Hvis hensikten er å avklare om det har skjedd eller skjer et straffbart forhold, inkludert hvor, når og hvem som er ansvarlig, da er det snakk om etterforskning. Denne definisjonen er klart regulert av straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Kompleksiteten rundt begrepet “etterretning”:

Begreper som “(kriminal) etterretning” eller “kriminalanalyse” kan forvirre grensene mellom etterforskning og andre politioppgaver. “Etterretning” blir ofte brukt som en beskrivelse av metoden for å innhente informasjon, heller enn en klar avgrensning av virksomheten. Videre er “etterretning” ikke et lovbestemt begrep som krever en detaljert juridisk definisjon.

Det som vanligvis omtales som (kriminal)etterretning er i hovedsak en form for etterforskning. Denne typen virksomhet faller innenfor ansvarsområdet til påtalemyndigheten og er regulert av loven.

Strategisk analyse og generell informasjonshenting:

Når hensikten med informasjonssamlingen er generell, for eksempel å analysere kriminalitetsutviklingen på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, er det utenfor etterforskingsbegrepet. For eksempel regnes ikke undersøkelser som fører til årlige trusselvurderinger fra Kriminalpolitisentralen og ØKOKRIM normalt som etterforskning. Dette betyr imidlertid ikke at opplysninger som oppdages under etterforskningen, ikke kan inkluderes i trusselvurderingene. Hvis strategisk kriminalanalyse avdekker forhold som krever nærmere undersøkelser, vil det raskt bli en etterforskning.

På samme måte vil generell informasjonssamling med sikte på å forebygge eller avdekke potensielle fremtidige straffbare forhold normalt ikke betraktes som etterforskning. Dette kan inkludere undersøkelser for å forstå organisasjoners struktur, modus operandi og samarbeid, samt studier av tidspunkter og steder som er knyttet til voldsbruk.

Metodene som brukes er ikke avgjørende:

Det er viktig å merke seg at metodene som brukes i undersøkelser, for eksempel om de er åpne eller skjulte, ikke påvirker vurderingen av om det er etterforskning i lovens forstand. Begrepene “analysesak” eller “undersøkelsessak” brukes noen ganger om skjulte undersøkelser. Hvis formålet med disse undersøkelsene er å avdekke straffbare forhold, regnes de likevel som etterforskning.

Ordinær ordenstjeneste og andre politioppgaver:

Vanlig politiarbeid, selv om det inkluderer handlinger som anholdelse, innbringelse eller visitasjon i samsvar med politiloven, er normalt ikke etterforskning. Formålet her er ikke nødvendigvis å avklare om en straffbar handling har funnet sted. På den annen side, når politiet under ordinær ordenstjeneste kommer over forhold som krever undersøkelser for å avklare om en straffbar handling har skjedd eller skjer, går de inn i etterforskning.