Forskjellige typer vold

Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.

Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep, enten hos en selv eller i nærmiljøet. De ulike typene vold er ofte sammenvevd, og én form for vold kan glir over i en annen i et destruktivt mønster. Fysisk vold er kanskje den mest synlige, der fysisk skade blir påført gjennom slag, dytting eller andre former for aggressiv berøring. Men vold kan også manifestere seg uten direkte kroppskontakt, slik som ved innesperring, som begrenser noens frihet på en like nedbrytende måte.

Psykisk vold retter seg mot å bryte ned noens selvbilde gjennom truende språk, ydmykende kommentarer eller konstant kontroll. En partner som kontinuerlig overvåker hvem du omgås eller hva du gjør, driver en subtil, men skadelig form for vold som etterlater dype sår i psyken. Seksuell vold går enda dypere inn i intimitetsgrensene og omfatter både fysisk kontakt som krenker kroppens grenser og handlinger uten kontakt, som seksualisert tilsnakk eller filming uten samtykke. Slike krenkelser bryter ned respekten for egen kropp og kan skape varige psykiske traumer.

Noen former for vold er til stede uten å være direkte synlige – latent vold handler om frykten for gjentakelse. En person kan leve i konstant beredskap, alltid på vakt for å unngå handlinger som kan «utløse» vold hos overgriperen. Dette skaper en atmosfære der friheten til å leve som man selv ønsker, er sterkt begrenset.

Negativ sosial kontroll tar form av kulturelle eller familiære forventninger som kontrollerer og begrenser ens valgmuligheter. Dette kan være gjennom trusler eller tvang som presser individet til å følge spesifikke normer. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ekstreme former av denne kontrollen, der personens autonomi blir fullstendig undertrykt. Omsorgssvikt er på en annen måte alvorlig, da mangel på fysisk og emosjonell omsorg kan ødelegge grunnleggende trygghet og helse hos barn og pleietrengende voksne.

Materiell vold handler om ødeleggelse av gjenstander for å demonstrere makt eller skape frykt, og denne volden kan ha stor psykologisk effekt. Økonomisk vold, på den annen side, utøver kontroll over andres liv gjennom økonomi, ved å hindre en partner i å ha egne midler eller nekte vedkommende tilgang til økonomiske ressurser. I tillegg er oppdragervold en form for vold som brukes som «straff» eller «oppdragelse» av barn, men som har langvarige negative effekter på barnets trygghetsfølelse.

Strukturell vold omfatter de større samfunnsstrukturene som fører til urettferdighet og ulikhet, og selv om denne typen vold ikke nødvendigvis skjer i nære relasjoner, kan det ha dype konsekvenser for de som rammes, særlig gjennom diskriminering.

Digital vold er blitt stadig mer relevant i vår tid, der krenkelser, overvåking og trakassering skjer gjennom digitale medier. Selv om den digitale volden ofte utspiller seg i de samme mønstrene som fysisk eller psykisk vold, gir den overgripere nye måter å kontrollere eller skremme på – en påminnelse om at voldens arenaer utvides med teknologiens fremmarsj.

Disse formene for vold er alvorlige, og det er viktig å være bevisst på at hjelp finnes for de som er berørt. Å forstå voldens mange ansikter er første steg for å kunne stå opp mot den og støtte de som trenger det.

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Hjelp til hjemreise ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: En veiledning fra Kunnskapsdepartementet

Hjemreise fra utlandet, Negativ sosial kontroll, Tvangsekteskap, Kjønnslemlestelse, Refusjonsordning i utlandet, Kunnskapsdepartementets retningslinjer, Hjelp til norske borgere i utlandet, Økonomisk bistand for hjemreise, Utenriksstasjoners rolle, Beskyttelse av norske statsborgere, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Ordinære tjenesteapparater for hjelp, Rimeligste og sikreste reisemåte, Trygg destinasjon i Norge, Medfølgende familiemedlemmer, Sosiale utfordringer i utlandet, Søknad om refusjon, Dokumentasjon av situasjonen, Tilknytning til Norge, Verifisering av opplysninger, Forhåndsgodkjenning av refusjon, Nødvendige utlegg i utlandet, Hjelpeorganisasjoners rolle, Beredskap for kritiske situasjoner, Beskyttelse av sårbare grupper, Sikre hjelpetiltak i utlandet, Humanitær assistanse fra norske myndigheter, Støtte til ofre for sosial kontroll, Krisehåndtering i utlandet, Hjelp til de som trenger det mest.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige utfordringer som berører norske borgere og personer bosatt i Norge, selv når de er i utlandet. For å imøtekomme disse situasjonene har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en retningslinje som gir veiledning om utgifter til hjemreise til Norge for de som er rammet av slike forhold. Dette rundskrivet erstatter tidligere retningslinjer fra 2016 og trådte i kraft 1. september 2018.

Hvem omfattes av ordningen?

Refusjonsordningen gjelder for personer i utlandet som har vært utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, eller som står i fare for å bli utsatt for dette. I tillegg kan ordningen også inkludere medfølgende barn, søsken, foreldre eller andre personer som befinner seg i utlandet sammen med den som er rammet og som kan være i fare på grunn av situasjonen. Det er et krav at den som er rammet er norsk statsborger, har permanent oppholdstillatelse i Norge eller har gyldig oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

Økonomiske forhold

Utgifter til hjemreise dekkes kun i tilfeller der den rammede personen ikke har midler til å dekke kostnadene selv, eller hvor det ikke er mulig å få dekket utgiftene på annen måte. Før man søker refusjon, må utenriksstasjonen undersøke om det er mulig å få reisen dekket gjennom ordinære tjenester som NAV eller barnevernet.

Hva kan dekkes?

Refusjonsordningen dekker kostnadene for den rimeligste og sikreste reisen tilbake til en trygg destinasjon i Norge, både for den rammede personen og eventuelle medfølgende familiemedlemmer som omfattes av ordningen. Utenriksstasjonen må legge ved en detaljert beskrivelse av utgiftene som søkes refundert. Mindre utlegg kan foretas av utenriksstasjonen uten forhåndssøknad til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Slik søker du om refusjon

Utenriksstasjonen skal på vegne av den rammede personen søke om refusjon for større utgifter. Søknaden skal sendes til Bufdir, med en kopi til Utenriksdepartementet. Søknaden må inneholde følgende informasjon:

  • Dokumentasjon som viser at personen har vært utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, eller at vedkommende står i fare for dette.
  • Bevis på at personen ikke har midler til å dekke hjemreisen selv eller på annen måte.
  • Informasjon om den rammedes tilknytning til Norge (norsk statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse eller annen tillatelse etter utlendingsloven).
  • En oversikt over kostnadene knyttet til hjemreisen.

Det forventes at utenriksstasjonen verifiserer opplysningene i søknaden så langt det er mulig.

Vedtak og refusjon

Dersom Bufdir godkjenner søknaden, vil de gi utenriksstasjonen en skriftlig forhåndsgodkjenning av refusjonen. Utenriksstasjonen vil deretter legge ut for nødvendige utgifter og sende refusjonskravet til Bufdir, sammen med kvitteringer. Bufdir kan eventuelt be om ytterligere opplysninger ved behov.

I tilfeller hvor norske hjelpeorganisasjoner bistår personer som ikke har tilgang til norsk utenriksstasjon i landet, skal Bufdir også kunne innvilge søknader fra slike organisasjoner på vegne av de rammede personene. De samme prosedyrene gjelder i slike tilfeller.

Kunnskapsdepartementet understreker viktigheten av å hjelpe de som er rammet av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og oppfordrer utenriksstasjonene til å benytte denne refusjonsordningen for å lette den vanskelige situasjonen for de som trenger det mest.

Dette rundskrivet er ment som en veiledning for utenriksstasjonene, og Kunnskapsdepartementet håper at det vil bidra til å sikre hjelp til de som er berørt av disse alvorlige utfordringene, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.


Assistance for Repatriation in Cases of Negative Social Control, Forced Marriage, and Female Genital Mutilation: Guidance from the Ministry of Education and Research

Negative social control, forced marriage, and female genital mutilation are serious challenges that affect Norwegian citizens and individuals residing in Norway, even when they are abroad. To address these situations, the Ministry of Education and Research has developed guidelines that provide guidance on expenses related to repatriation to Norway for those affected by such circumstances. This circular replaces previous guidelines from 2016 and came into effect on September 1, 2018.

Who Is covered by the scheme?

The reimbursement scheme applies to individuals abroad who have been subjected to negative social control, forced marriage, or female genital mutilation, or who are at risk of experiencing these situations in the near future. Additionally, the scheme may also include accompanying children, siblings, parents, or other individuals who are abroad with the affected person and who may be at risk due to the situation. It is a requirement that the affected person is either a Norwegian citizen, has permanent residence in Norway, or holds a valid residence permit under the Immigration Act.

Financial considerations

Expenses for repatriation are only covered in cases where the affected person does not have the means to cover the costs themselves or where it is not possible to have the expenses covered in any other way. Before applying for reimbursement, the foreign mission must investigate the possibility of having the journey covered through regular services such as NAV (Norwegian Labour and Welfare Administration) or child protective services.

What can be covered?

The reimbursement scheme covers the costs of the most reasonable and secure journey back to a safe destination in Norway for the affected person and any accompanying family members covered by the scheme. The foreign mission must attach a detailed description of the expenses being claimed for with the application. Minor expenses can be incurred by the foreign mission without prior application to the Norwegian Directorate for Children, Youth, and Family Affairs (Bufdir).

How to apply for reimbursement

On behalf of the affected person, the foreign mission shall apply for reimbursement for major expenses. The application should be sent to Bufdir, with a copy to the Ministry of Foreign Affairs. The application must include the following information:

Documentation demonstrating that the person has been subjected to negative social control, forced marriage, or female genital mutilation, or is at risk of these situations.
Evidence that the person does not have the means to cover the journey home themselves or through other means.
Information about the affected person’s ties to Norway (Norwegian citizenship, permanent residence permit, or other permits under the Immigration Act).
An overview of the costs associated with the journey home.
It is expected that the foreign mission verifies the information in the application to the extent possible.

Decisions and reimbursement

If Bufdir approves the application, they will provide the foreign mission with a written pre-approval of the reimbursement. The foreign mission will then cover the necessary expenses and submit the reimbursement claim to Bufdir, along with receipts. Bufdir may request additional information if needed.

In cases where Norwegian aid organizations assist individuals who do not have access to a Norwegian foreign mission in their country, Bufdir should also be able to grant applications from such organizations on behalf of the affected individuals. The same procedures apply in such cases.

The Ministry of Education and Research emphasizes the importance of assisting those affected by negative social control, forced marriage, and female genital mutilation and encourages foreign missions to utilize this reimbursement scheme to alleviate the difficult situations faced by those who need it the most.

Æresrelatert vold

æresrelatert vold, kollektivistiske verdier, patriarkalske verdier, ivareta ære, gjenopprette ære, familie, gruppe, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, nedverdigelser, trusler, utstøtelse, psykisk vold, fysisk vold, drap, kjønnsnormer, seksualitet, skam, konsekvenser, psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, forebygging, støtte, hjelp

Æresrelatert vold er et fenomen som har røtter i sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Det er en form for vold som utløses av et behov for å ivareta eller gjenopprette ære innenfor en familie eller gruppe. I dette innlegget vil vi utforske hva æresrelatert vold er, hvem som er mest utsatt, og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte.

Hvem er mest utsatt?

Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam. Men gutter og menn kan også bli utsatt for æresrelatert vold, spesielt hvis de bryter med forventede kjønnsnormer eller oppførsel.

Hva innebærer æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan omfatte flere handlinger som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap.

Konsekvenser av æresrelatert vold

Konsekvensene av æresrelatert vold kan være alvorlige og langvarige. Ofrene kan oppleve psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, og i noen tilfeller kan det føre til døden.

Æresrelatert vold er et komplekst fenomen som krever en dyp forståelse av kulturelle, sosiale og familiedynamikker. Det er viktig å anerkjenne og adressere denne formen for vold for å kunne tilby effektiv støtte og hjelp til ofrene. Ved å øke bevisstheten og forståelsen rundt æresrelatert vold, kan vi bidra til å forebygge og bekjempe denne formen for vold.