nødvendig kostnad vurdering

Bytte av bistandsadvokat: beholder du dekningen – og hvor langt rekker fritt advokatvalg?

av
dekkes ny bistandsadvokat av det offentlige, kan jeg velge bistandsadvokat selv, hvordan bytter jeg bistandsadvokat, når kan retten nekte bytte, hva er forskjellen på oppnevning og privat engasjement, dekkes reiseutgifter til ønsket advokat, hvilke hensyn vurderer retten ved bytte, gjelder salærforskriften ved bytte, må jeg betale selv ved privat advokat, hvordan dokumenterer jeg behovet for bytte, påvirker bytte beramming og frister, kan jeg bytte sent i prosessen, hva innebærer straffeprosessloven kapittel 9 a, kan retten begrense kostnader ved bytte, når opphører offentlig dekning, hvordan velger jeg ny advokat på kort varsel, må jeg følge politiets forslag til advokat, hvordan sikres innlesning uten forsinkelse, kan interessekonflikt gi grunnlag for bytte, hvilke krav stilles til en oppnevningsbegjæring

Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag

  • Oppnevnt bistandsadvokat er finansiert av det offentlige, uavhengig av økonomi.
  • Dekningen følger oppnevningen; bytte som retten godkjenner, dekkes på samme vilkår.
  • Salær og utlegg fastsettes etter salærforskriften, med rammer for «nødvendige» kostnader.

Utgangspunktet er klart: Når du har fått oppnevnt bistandsadvokat, bæres kostnadene av det offentlige. Ordningen er forankret i straffeprosessloven, ikke i den behovsprøvde fri rettshjelp-ordningen. Den gjelder i de sakstypene loven peker ut, og den gjelder uavhengig av din økonomi. Salær og utlegg reguleres av salærforskriften og fastsettes av retten. I praksis betyr det at staten betaler bistandsadvokatens arbeid etter fastsatte satser og dekker nødvendige utgifter som reise og opphold etter statens reiseregulativ, så langt retten finner at kostnadene har vært nødvendige for saken.

Når du ønsker å bytte, er hovednøkkelen at dekningen «henger på» selve oppnevningen. Ber retten en ny advokat tre inn som oppnevnt bistandsadvokat, vil vedkommende honoreres på samme måte som den første. Det offentlige dekker med andre ord fortsatt salær og nødvendige utlegg. Retten kan likevel styre rammene: Den kan avkorte eller nekte å dekke unødvendige kostnader, og den kan av hensyn til fremdrift og prosessøkonomi oppnevne en advokat som faktisk kan møte og lese seg inn uten å sprenge frister. I vurderingen går retten gjennom både behovet for bytte (tillit, kommunikasjon, interessekonflikt) og de praktiske virkningene (beramming, reisetid, omfanget av innlesning).

Det er verdt å merke seg skillet mellom to spor: (1) oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven, som alltid er offentlig finansiert innenfor forskriftens rammer, og (2) privat engasjert advokat uten oppnevning, der du selv hefter for kostnadene. Velger du en advokat privat i stedet for å be retten om oppnevning/bytte, faller du utenfor de offentlige salærreglene. Da står advokaten fritt til å avtale pris med deg, og dekningen følger ikke automatisk.

Fritt valg, bytte og kostnadsstyring i praksis

  • Du kan foreslå hvem som skal oppnevnes; retten skal normalt følge ønsket.
  • Bytte kan innvilges når hensynet til deg tilsier det, så lenge saken ikke forsinkes urimelig.
  • Retten kan begrense dekning av unødvendige utgifter og styre reisebruk/prosessøkonomi.

Rett til bistandsadvokat er ikke bare en finansieringsordning – den skal gi reell bistand. Derfor har du innflytelse på hvem som oppnevnes. Politiet kan foreslå navn av praktiske grunner, men forslaget er ikke bindende. Du kan be om en bestemt advokat ved første oppnevning, og du kan senere be om bytte dersom tilliten er brutt, samarbeidet ikke fungerer, eller det foreligger andre saklige grunner. Retten veier da hensynet til deg opp mot hensynet til fremdrift og økonomi. I de fleste tilfeller vil et tidlig og begrunnet ønske om bytte bli fulgt når ny advokat kan overta uten vesentlig forsinkelse.

Tre konkrete kontrollpunkter avgjør som regel utfallet – og dekningen:

  1. Behovet for bytte: Er det dokumentert svikt i kommunikasjon/tillit, interessekonflikt eller annet som gjør bytte rimelig?
  2. Fremdrift og beramming: Kan ønsket advokat lese seg inn og møte uten at frister eller hovedforhandling må skyves urimelig?
  3. Kostnadsstyring: Er reise og innlesning rimelig sett opp mot sakens art, eller kan oppdraget løses like godt uten lang reise/ekstrautgifter?

Salærforskriften gir retten verktøy til å styre kostnader. Dekningen omfatter «nødvendige» utgifter, og retten kan redusere eller avslå dekning for reiser og tidsbruk som ikke står i et rimelig forhold til behovet. Velger du – og får oppnevnt – en bistandsadvokat langt fra rettsstedet, kan retten fortsatt dekke reise og opphold, men den kan også vurdere om gjennomføring med lokal advokat eller digitalt møte er mer forsvarlig økonomisk og prosessuelt. I grensetilfellene kan retten avskjære dekning av deler av reiseutgiftene, eller oppnevne en annen advokat som kan håndtere saken innenfor de rammene retten setter.

Dette er ikke en begrensning av valgretten som sådan, men en praktisk avveining. Målet er at du skal ha en advokat du har tillit til, og at saken samtidig behandles uten unødige kostnader og forsinkelser. Et godt bytteopplegg består i å be ønsket advokat sende retten en kort tilgjengelighetserklæring og en realistisk innlesningsplan. Legg ved en nøktern begrunnelse for hvorfor bytte er nødvendig for deg. Jo tydeligere dette er, desto enklere er det for retten å opprettholde dekningen fullt ut og samtidig holde saken på skinner.

Velger du i stedet å avslutte oppnevningen og engasjere en advokat privat, gjelder ikke de offentlige salærreglene. Da betaler du selv, med mindre du senere ber om – og får – ny oppnevning. Også da vil retten se på samme tre kontrollpunkter: behovet, fremdriften og kostnadsstyringen. Det er derfor klokt å avklare oppnevning/bytte før du går over på private vilkår, slik at dekningen ikke faller mellom ordninger.

Til slutt er det greit å skille mellom bistandsadvokatordningen og fri rettshjelp i sivile saker. Fri rettshjelp er behovsprøvd og dekker ikke straffesakens bistandsadvokat dersom du allerede har oppnevning etter straffeprosessloven. I straffesaken er det altså oppnevningen som utløser dekning – og bytte innenfor oppnevningen gjør at dekningen består, under de samme salær- og prosessøkonomiske rammene.

Kilder:
– Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 9 a – bistandsadvokaten (bl.a. § 107 a om rett til oppnevning; definisjonsbestemmelser og virkeområde).
– Domstoladministrasjonen (domstol.no): «Bistandsadvokat» – rolle, oppnevning og partsnære rettigheter for fornærmede/etterlatte.
– Regjeringen.no: «Forsvarer- og bistandsadvokatordningen» – det offentlige betaler i straffesaker; forholdet til stykkpris- og salærforskriften.
– Lovdata: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. – satser, reise/opphold og rettens fastsettelse; endringsforskrift 22.08.2025.
– Lovdata: Forskrift om godtgjørelse fra det offentlige til særskilte prosessfullmektiger m.fl. – henvisning til salærforskriftens regler ved skifte.
– Politiet.no: «Rettar som fornærma eller pårørande» – veiledning om bistandsadvokat og kostnadsdekning.
– Advokatforeningen: «Retningslinjer for bistandsadvokater» – rolleutøvelse og hensyn ved oppdraget.

Bytte av bistandsadvokat: kan ny advokat gjøre alt – og hva må du selv gjøre?

av
kan ny bistandsadvokat sende byttebegjæring, må jeg selv signere fullmakt ved bytte, godkjenner retten bytte uten utsettelse, blir dekningen videreført ved nytt oppnevningsvedtak, hva må varsles til politi og påtale ved bytte, hvordan overføres saksdokumenter mellom advokater, når kan retten nekte ønsket advokat, hva regnes som interessekonflikt ved bistandsadvokat, hva innebærer utilrådelighet som grunn, må ny advokat legge frem innlesningsplan, påvirker bytte beramming og frister, kan bytte skje rett før avhør, dekkes privat bistand før oppnevning, hva sier salærforskriften om reiseutgifter, kan retten avkorte unødvendige kostnader, hvilken egenerklæring bør jeg gi retten, kan domstolen oppnevne midlertidig løsning, hvordan gjennomføres digital deltakelse, må tidligere advokat bistå til overgang er fullført, kan jeg be om omgjøring hvis bytte avslås

Hvem tar initiativet – og hva som faktisk må gjøres

  • Ny bistandsadvokat kan utforme og sende byttebegjæringen, men enkelte trinn krever ditt samtykke.
  • Retten beslutter oppnevning; politiet og påtalemyndigheten må varsles for å sikre sømløs overgang.
  • Dekning fra det offentlige løper videre ved godkjent bytte innenfor salærreglenes rammer.

Et skifte av bistandsadvokat er i utgangspunktet ukomplisert når begrunnelsen er saklig og fremdriften i saken ivaretas. Ny advokat kan utarbeide og sende en kortfattet begjæring til retten med forslag om å bli oppnevnt i stedet for dagens bistandsadvokat. I begjæringen redegjør advokaten for hvorfor bytte ønskes (tillit/kommunikasjon, kompetansebehov, habilitet), bekrefter tilgjengelighet og angir en realistisk plan for innlesning uten å forrykke frister eller beramming. Dette er praktisk arbeid du kan overlate til ny advokat – forutsatt at du samtidig gir fullmakt og samtykke til at vedkommende innhenter saksdokumenter og representerer deg.

Noen skritt kan likevel ikke delegeres fullt ut. Retten oppnevner, og ditt uttrykkelige ønske om bytte bør fremgå – gjerne ved en kort bekreftelse signert av deg eller fremlagt via ny advokat med vedlagt fullmakt. Du bør også, i hvert fall i et kort notat, bekrefte at du ønsker bytte nå, ikke bare «på sikt». Med påtalejuristen som adressat er det nyttig å presisere at byttet ikke vil kreve utsettelse av planlagte avhør eller rettsmøter. Dermed får retten et ryddig grunnlag for å godkjenne skiftet uten ytterligere avklaringer.

Ny advokat kan normalt også håndtere varsling til politiet og den tidligere oppnevnte, sørge for overføring av dokumenter gjennom den sikre kanalen og be om at postjournal og kontaktpunkter oppdateres. Dersom det er berammet rettsmøte, sender ny advokat straks et prosessvarsel med ny kontaktinformasjon til retten, slik at bistandsadvokatens rolle er avklart i rettsboken før møtet.

Når må du selv være aktiv – og hva som dekkes økonomisk

  • Du må samtykke og, ved behov, signere fullmakt og en kort egenerklæring om bytte.
  • Retten kan kreve en nøktern begrunnelse fra deg dersom byttet har prosessuelle virkninger.
  • Offentlig dekning består ved oppnevning; unødvendige merkostnader kan likevel avkortes.

Selv om ny advokat kan gjøre det meste, finnes situasjoner der retten vil høre direkte fra deg: hvis byttet foreslås tett opp mot planlagt hovedforhandling eller tilrettelagt avhør, hvis det er påberopt alvorlige samarbeidsproblemer, eller hvis det kreves omberamming. Da holder det vanligvis med en kort og presis erklæring: hva som er forsøkt, hva som ikke fungerer, og at du ønsker navngitt advokat oppnevnt. Retten vurderer så forholdet mellom behovet ditt og hensynet til fremdrift. I ordinære forløp godtas bytte uten omberamming når ny advokat dokumenterer at innlesning kan skje innen eksisterende frister.

Økonomisk er hovedregelen enkel: Bistandsadvokatordningen er offentlig finansiert, og dekningen følger oppnevningen. Når retten skifter oppnevning, honoreres ny advokat etter salærforskriften på samme måte som den tidligere. Du skal ikke betale selv. Samtidig har retten et ansvar for prosessøkonomi. Den kan redusere dekning for kostnader som ikke er «nødvendige», for eksempel uforholdsmessige reiser hvis saken forsvarlig kan håndteres digitalt eller av en advokat nær rettsstedet. Dette er ikke et inngrep i din valgfrihet, men en kontroll med utgiftssiden – særlig aktuell ved sent bytte.

I praksis er bytte mest effektivt når du og ny advokat koordinerer tre punkter:

  1. Formalia og fullmakt: Du signerer en kort fullmakt/egenerklæring og bekrefter ønsket om oppnevning av navngitt advokat.
  2. Tilgjengelighet og plan: Ny advokat legger frem en konkret innlesningsplan og bekrefter oppmøte i berammede møter.
  3. Varsling og dokumentflyt: Ny advokat varsler retten/påtalemyndigheten og sørger for overføring av dokumenter og postadresse.

Dersom det haster – for eksempel ved nært forestående avhør – kan bytte gjennomføres i to trinn: Retten oppnevner ny advokat straks, og den tidligere pålegges å ivareta eventuelle akutte formaliteter frem til dokumentene er overført. Dermed oppstår ikke «prosessuelt vakuum». Har du i mellomtiden brukt en privat advokat uten oppnevning, kan oppnevning av ny bistandsadvokat gjøres fra og med beslutningstidspunktet; arbeidet før oppnevning dekkes ikke automatisk dersom det ikke var oppnevning på plass.

Skulle retten unnlate å oppnevne den du ønsker, bygger det normalt på tre hensyn: vesentlig forsinkelse, interessekonflikt (advokaten representerer for eksempel en annen med motstridende interesser) eller utilrådelighet (særlige forhold som gjør det uegnet at vedkommende opptrer). Ny advokat kan i så fall hjelpe deg å tilpasse forslaget (for eksempel med medadvokat eller digital deltakelse) eller å fremme omgjøringsbegjæring hvis forutsetningene endrer seg. Et tidlig, godt begrunnet bytte er sjelden problematisk.

I kommunikasjonen med tidligere bistandsadvokat bør tonen være nøktern. Ny advokat ber om en fullstendig oversendelse av dokumenter, interne notater som skal følge saken, timelister etter salærforskriften og eventuelle avtaler om vitner, sakkyndige eller praktiske tiltak som allerede er avklart. Dette sikrer at ingenting faller mellom to stoler, og at rettens kontroll med kostnader kan utøves uten tvist.

Kilder:
– Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 9 a (bistandsadvokat – rett til oppnevning, oppgaver, bytte og prosessuell gjennomføring).
– Domstoladministrasjonen (domstol.no): Publikumsinformasjon om bistandsadvokat, oppnevning, partsnære rettigheter og beramming.
– Regjeringen.no: Informasjon om forsvarer- og bistandsadvokatordningen, finansiering og formål.
– Lovdata: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.m. (salærforskriften – satser, nødvendig arbeid, reise/opphold).
– Politiet.no: Veiledning til fornærmede og etterlatte – kontaktpunkt for oppnevning, praktiske rutiner, tilrettelagte avhør (barnehus).