norges beste bistandsadvokat

Fem år med samtykkeloven i Sverige: Antall fellende voldtektsdommer har mer enn doblet seg

av
samtykkeloven Sverige, voldtekt i Sverige, fellende voldtektsdommer Sverige, seksuelle overgrep Sverige, Brottsförebyggande rådet, Brå statistikk, voldtektstatistikk Sverige, endring i voldtektslovgivning, rettssikkerhet for voldtektsofre, advokat Silvia Ingólfsdóttir Åkermark, advokat Bengt Ivarsson, voldtekt og samtykke, voldtekt og rettsusikkerhet, uskyldig dømt for voldtekt, bevisbyrde i voldtektssaker, henlagte voldtektssaker Sverige, profesjonell etterforskning av voldtekt, debatt om samtykkeloven, samtykke og seksuell aktivitet, påtalemyndigheten Sverige.

Siden den banebrytende og kontroversielle samtykkeloven ble innført for fem år siden, har antallet fellende dommer for voldtekt mer enn fordoblet seg i Sverige. Denne utviklingen avsløres i data fra det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) og er vist i en rapport fra SVT Nyheter *1.

Loven, som ble innført 1. juli 2018, bygget på prinsippet om at all seksuell aktivitet skal være frivillig. Vold, trusler eller utnyttelse av en særlig sårbar situasjon er ikke lenger et krav for at en handling skal klassifiseres som en voldtekt. For å vurdere om en handling bryter mot loven, skal domstolen vurdere om frivillighet er uttrykt gjennom ord, handling eller på annen måte.

Etter innføringen av samtykkeloven har anmeldelser av voldtekt fortsatt å øke i en trend som allerede startet et par år tidligere. Men den mest betydelige endringen ses i statistikken for tiltale og fellende dommer. I 2022 ble mer enn dobbelt så mange dømt for voldtekt sammenlignet med før lovendringen.

Tilhengere av loven, inkludert flere frivillige organisasjoner og ofrenes advokater, mener at loven har hatt den tiltenkte effekten og har økt rettssikkerheten for ofrene for seksuelle overgrep. “Jeg mener at samtykkeloven har vært en veldig viktig endring. Spesielt for ofrene for overgrep og for offentlighetens syn på hva en voldtekt er,” sier advokat Silvia Ingólfsdóttir Åkermark.

Ikke alle er imidlertid enige i denne vurderingen. Advokat Bengt Ivarsson, som satt som ekspert i en undersøkelse før lovendringen, mener loven er problematisk. “Jeg mener at denne lovgivningen er problematisk og har inntrykk av at flere uskyldige blir dømt i dag enn tidligere. Ofte er det ingen tekniske bevis, men det handler om muntlige opplysninger der ord står mot ord, og det medfører en veldig stor usikkerhet. Det kan være den mest rettsusikre straffelovgivningen vi har i Sverige,” sier han.

Likevel understreker Åkermark at det fortsatt er store bevisbyrder, og at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden. “De henlegger mange forundersøkelser om voldtekt. Hvis etterforskningene ble drevet mer profesjonelt, ville vi hatt flere fellende dommer,” sier hun.

Selv om samtykkeloven fortsatt er gjenstand for debatt, har den utvilsomt hatt en betydelig innvirkning på rettssystemet og offentlighetens oppfatning av seksuelle overgrep i Sverige.

Kilde ↩

Offentlig forsvarer og rett til bistandsadvokat: En gjennomgang av straffeprosessloven § 100

av
Offentlig forsvarer, Rett til forsvarer i straffesaker, Straffeprosessloven § 100, Bistandsadvokatens rolle, Oppnevning av forsvarer, Juridisk bistand i rettssaker, Retten til forsvarer, Siktedes rettigheter i straffeprosessen, Offentlig vs. privat forsvarer, Forsvarerens betydning, Nedsatt funksjonsevne og forsvarer, Psykisk tilstand og forsvarer, Ungdomsstormøter og forsvarer, Forsvarerens oppgaver og ansvar, Rettsikkerhet for siktede, Rettferdig rettssak og forsvarer, Bistandsadvokatens rolle for fornærmede, Forsvarerens kompetanse, Rettssikkerhet i straffesaker, Juridisk veiledning i straffeprosessen, Rett til juridisk representasjon, Rettsbeskyttelse for siktede, Vilkår for offentlig forsvarer, Oppnevning av forsvarer utenfor § 96-99, Særlige grunner for offentlig forsvarer, Lovlig behandling av straffesaker, Rettigheter til forsvarer og bistandsadvokat, Rettsvern for fornærmede i straffeprosessen, Juridisk støtte for siktede og fornærmede, Effektivt forsvar i rettssaker, Betydningen av forsvarer og bistandsadvokat.

Innledning: I straffesaker er det viktig at siktede har tilstrekkelig juridisk bistand for å sikre en rettferdig rettssak. I henhold til straffeprosessloven § 100 reguleres reglene for oppnevning av offentlig forsvarer. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 100, med fokus på fornærmedes rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

§ 100 – Oppnevning av offentlig forsvarer: Når siktede har krav på forsvarer i henhold til reglene i §§ 96-99, vil retten oppnevne en offentlig forsvarer for ham. Dersom siktede erklærer at han vil bli bistått av en privat forsvarer som han selv har valgt, vil det bare bli oppnevnt en offentlig forsvarer dersom det er nødvendig eller ønskelig med slik bistand i tillegg til den private forsvareren.

Utover de tilfellene som er nevnt i §§ 96-99, kan retten også oppnevne en offentlig forsvarer for siktede når det foreligger spesielle grunner for det. Dette kan inkludere situasjoner der siktede har nedsatt funksjonsevne eller befinner seg i en annen fysisk eller psykisk tilstand som krever særskilt forsvarer. Når en offentlig forsvarer oppnevnes i saker som involverer ungdomsstormøter, jf. straffeloven kapittel 8a og konfliktrådsloven § 24 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt en bistandsadvokat.

Omfang av oppnevnt forsvarer: Oppnevning som forsvarer inkluderer også behandling av sivile krav i samsvar med reglene i tvisteloven, jf. § 434 syvende ledd, samt spesifikke anker over sivile krav i samsvar med reglene i tvisteloven, jf. § 435. Dette gjelder i saker der fornærmede har bistandsadvokat.

Megling og oppfølging i konfliktrådet: En gjennomgang av straffeprosessloven § 71a

av
Megling i konfliktrådet, Oppfølging i konfliktrådet, Straffeprosessloven § 71a, Overføring av straffesak, Samtykke fra fornærmede og siktede, Varighet på oppfølging, Ungdomsoppfølging i konfliktrådet, Rehabilitering av siktede, Vilkår for overføring, Samtykke fra verger, Fornærmedes rolle, Bistandsadvokatens rolle, Alternativ til rettslige prosesser, Fredelig løsning i straffesaker, Konfliktrådets behandling av straffesaker, Rehabilitering av unge siktede, Overføring til ungdomsoppfølging, Helhetlig rehabilitering, Juridisk veiledning for fornærmede, Bistand til fornærmede, Samtykkekrav i straffesaker, Betydningen av samtykke i overføringssaker, Konfliktrådets rolle, Rettigheter for fornærmede og siktede, Lovlig behandling av straffesaker, Fornærmedes rettigheter i konfliktrådet, Rettigheter til juridisk bistand, Ungdomsrettssaker og konfliktrådet, Straffesaker og alternativ behandling, Effektivitet i straffeprosesser, Rehabilitering i konfliktrådet.

I enkelte tilfeller kan påtalemyndigheten beslutte å overføre en straffesak til megling eller oppfølging i konfliktrådet, med fokus på å finne en fredelig løsning og rehabilitering av siktede. I henhold til straffeprosessloven § 71a reguleres denne muligheten, under visse betingelser og med samtykke fra både fornærmede og siktede. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 71a, med spesiell vekt på fornærmedes og bistandsadvokatens rolle.

§ 71a – Overføring til konfliktrådet eller ungdomsoppfølging: Når det anses at straffeskyld er bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet eller til oppfølging i konfliktrådet, med en varighet på inntil ett år. Overføringen forutsetter at saken er egnet for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede, siktede og deres eventuelle verger.

For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet, også med en varighet på inntil ett år. Igjen forutsetter overføringen at saken er egnet for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger.

Vilkår for overføring: Ved overføring etter første og annet ledd kan det settes vilkår om at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen. Videre kan det også settes vilkår i henhold til § 69 annet og tredje ledd.

Fornærmedes og bistandsadvokatens rolle: I denne prosessen er det viktig å merke seg at fornærmede og bistandsadvokaten har en viktig rolle. Deres samtykke er en forutsetning for overføringen til konfliktrådet eller ungdomsoppfølging. Bistandsadvokaten kan veilede og representere fornærmede gjennom hele prosessen, og sikre at deres interesser blir ivaretatt på en adekvat måte.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 71a gir påtalemyndigheten muligheten til å overføre en straffesak til megling eller oppfølging i konfliktrådet, med sikte på å finne en fredelig løsning og rehabilitering av siktede. Overføringen krever samtykke fra både fornærmede og siktede, og bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å ivareta fornærmedes interesser. Denne bestemmelsen gir en alternativ tilnærming til straffesaker og gir mulighet for helhetlig rehabilitering.

Klagerett for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 59a

av
Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett.

§ 59a – Klagerett for visse vedtak av påtalemyndigheten: Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet, med de begrensninger som følger av annet ledd:

  1. Henleggelse.
  2. Påtaleunnlatelse.
  3. Utferdigelse av forelegg.
  4. Utferdigelse av tiltalebeslutning.
  5. Beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71a.
  6. Beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte, etter § 427 annet ledd annet punktum.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerettens omfang og parter: Klagerett etter første ledd har følgende parter:

  1. Den som vedtaket retter seg mot.
  2. Andre med rettslig klageinteresse.
  3. Et forvaltningsorgan hvis vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder imidlertid ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan heller ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Frist for å klage og underretning: Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt av klageren. Dersom klageren ikke har mottatt underretning om vedtaket, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest utløpe tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Underretning om klager: Den som vedtaket retter seg mot, skal bli underrettet om klager som kommer innen klagefristens utløp fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Hvis klagen gjelder en beslutning om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring sendes til siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten har mottatt klagen.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 59a gir fornærmede og bistandsadvokaten visse rettigheter til å klage på vedtak av påtalemyndigheten. Klageretten gjelder for spesifikke vedtak, og det er viktig for de berørte partene å være kjent med sin rett til å klage og fristene som gjelder. Juridisk rådgivning kan være nyttig for å sikre at klagen blir fremsatt innenfor fristen og på riktig måte.

Domsavsigelse og rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 43

av
Domsavsigelse i rettsmøte, Fjernmøte og domsavsigelse, Dommeres tilstedeværelse ved domsavsigelse, Enstemmig beslutning ved domsavsigelse, Rettens leder og domsavsigelse, Utskrift og avlesing av dommen, Domavsigelse med alle dommere til stede, Meddommers rettigheter ved domsavsigelse, Domavsigelse med siktede til stede, Opplesning av dommen, Ankeadgang og opplysninger om frist, Siktedes aksept av dommen, Avskrift av dommen, Domsavsigelse uten siktede til stede, Underskriving av dommen, Forkynning av dommen, Retten til informasjon for siktede, Meddelelse av dommen til bistandsadvokaten, Meddelelse av dommen til fornærmede, Fornærmedes rettigheter etter § 3, Domslutning og innsynsrett, Forbundet ved domsavsigelse, Rettslig interesse for domsavsigelse, Rettsmøte og domsavsigelse med siktede, Bistandsadvokatens informasjonsrett, Rettslig rådgivning ved domsavsigelse, Juridiske rettigheter ved domsavsigelse, Prosessen for domsavsigelse, Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten, Siktedes rettigheter under domsavsigelse, Opplesning av tiltalebeslutning.

I straffesaker spiller domsavsigelsen en sentral rolle, både for siktede og for fornærmede. I henhold til straffeprosessloven § 43 reguleres prosessen for domsavsigelse og de rettighetene som er knyttet til denne fasen av rettssaken. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 43, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens rettigheter.

§ 43 – Domsavsigelse i rettsmøte: Dommen avsies i rettsmøte, som også kan være et fjernmøte. Dersom flere dommere deltar i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning i henhold til § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede ved domsavsigelsen. I slike tilfeller underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan imidlertid kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det tidligere er fattet beslutning om motsatt. Når en avgjørelse forelegges en meddommer for underskrift, skal vedkommende informeres om sin rett i henhold til bestemmelsene i femte punktum.

Domsavsigelse med siktede til stede: Hvis siktede er til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir opplest. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp siktelsen eller tiltalebeslutningen. Når det gjelder domsgrunnene, kan det gis en muntlig framstilling av det vesentlige innholdet istedenfor opplesning. Hvis det er adgang til å anke, skal retten gi siktede informasjon om ankefrist og fremgangsmåte. Siktede skal bli spurt om vedkommende aksepterer dommen og om det er ønske om en avskrift av den.

Domsavsigelse uten siktede til stede: Hvis siktede ikke er til stede, anses dommen som avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen blir forkynt for siktede så snart som mulig i samsvar med bestemmelsene i domstolloven § 159a, og gi nødvendig informasjon i tråd med annet ledd. Samtidig skal siktede bli spurt om aksept av dommen.

Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: Retten har ansvaret for å sikre at dommen blir snarest mulig meddelt bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav i henhold til § 3. Dette sikrer at fornærmede og bistandsadvokaten blir informert om dommens innhold og resultat.

Rettskrav i straffesaker: Fornærmedes og skadelidtes rettigheter i henhold til straffeprosessloven § 3

av
Rettskrav i straffesaker, Fornærmedes rettigheter, Skadelidtes krav, Straffeprosessloven § 3, Rettigheter for fornærmede, Skadelidtes erstatningskrav, Sivile krav i straffesaker, Rettskrav og straffeprosessloven, Krav mot siktede i straffesak, Erstatningskrav i straffeprosessloven, Skadeserstatning og siktedes foreldre, Krav mot kringkastingsselskaper, Ansvarsforsikring og erstatningskrav, Regresskrav og forsikringsselskap, Tap av arverett og skadesaker, Klage ved omplassering av hund, Forbud mot å ha med hund å gjøre, Skilsmissekrav og straffesaker, Ekteskapets ugyldighet i straffesaker, Offentlig avskjedskrav og embetsmenn, Rettigheter for fornærmede i straffesak, Rettskrav etter straffeprosessloven, Sivilrettslige prinsipper i straffesaker, Juridisk rådgivning for fornærmede, Sikre interesser i straffesaker, Rettslige rettigheter for skadelidte, Erstatning og rettssaker, Sivilprosedyrer i straffesaker, Skadesaker og rettslige krav, Fornærmedes rettigheter i strafferettslige saker.

Straffesaker involverer ikke bare den siktede og påtalemyndigheten, men også fornærmede eller andre skadelidte. Straffeprosessloven § 3 gir disse partene visse rettigheter når det gjelder å fremme rettskrav. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 3 og hvilke krav som kan fremmes av fornærmede og skadelidte i straffesaker.

§ 3 – Rettskrav i forbindelse med straffesaker: I henhold til straffeprosessloven § 3 kan rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, fremmes i forbindelse med en sak som omfattes av § 1 eller § 2 i loven, forutsatt at rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Videre er det mulig å fremme følgende krav:

  1. Krav mot siktedes foreldre etter § 1-2 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
  2. Krav mot Norsk rikskringkasting eller annen institusjon som driver kringkasting, eller mot eier eller utgiver av trykt skrift etter § 3-6 i nevnte lov.
  3. Krav mot forsikringsselskap etter kapittel II i bilansvarsloven av 3. februar 1961, samt krav mot forsikringsselskap i andre tilfeller når siktede har tegnet ansvarsforsikring, og skadelidte kan gjøre gjeldende krav direkte mot selskapet.
  4. Regresskrav som forsikringsselskap eller andre som har betalt erstatning, trygd eller pensjon i forbindelse med skaden, har mot siktede.
  5. Krav om tap av arverett etter § 72 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte, samt krav om tap av retten til deling av felleseie etter § 78 a i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
  6. Klage over vedtak om omplassering, salg eller avliving av hund, eller forbud mot å ha med hund å gjøre etter hundeloven §§ 22 første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd.
  7. Krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 253.

Videre gjelder det at i forbindelse med straffesaker mot en embetsmann, kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter statsansatteloven § 28.

Behandling av kravene: De kravene som er nevnt i § 3, anses som sivile krav og behandles i henhold til reglene i kapittel 29 i straffeprosessloven. Dette innebærer at de vanlige sivilrettslige prinsippene og prosedyrene vil gjelde for disse rettskravene.

Straffeprosessloven § 3 gir fornærmede og andre skadelidte visse rettigheter til å fremme rettskrav i forbindelse med straffesaker. Disse rettskravene kan omfatte alt fra erstatning til tap av arverett og krav om skilsmisse. Det er viktig for fornærmede og skadelidte å være klar over disse rettighetene og søke juridisk rådgivning for å sikre at deres interesser ivaretas på en riktig måte i straffesaker.

Vitneplikten og unntakene for nære relasjoner: En gjennomgang av straffeprosessloven § 122

av
Vitneplikt, Unntak fra vitneplikt, Straffeprosessloven § 122, Nære relasjoner og vitneplikt, Fritak for vitneplikt, Ektefellers vitneplikt, Slektninger og vitneplikt, Besvogrede og vitneplikt, Vitneplikt og barn, Vitner under 12 år, Ektefeller og vitneplikt, Fraskilte og vitneplikt, Ekteskapslignende forhold og vitneplikt, Rettigheter til vitneplikt, Unntak for fornærmede, Nære relasjoner i rettssaker, Rettferdighet og vitneplikt, Unntak for nære relasjoner, Juridisk veiledning om vitneplikt, Nære relasjoner og rettssikkerhet, Vitners rolle i rettssystemet, Beskyttelse av nære relasjoner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitner og familiære bånd, Fritak for vitneplikt og ektefeller, Fornærmedes rettigheter, Forsvar av nære relasjoner, Rettsbeskyttelse for nære relasjoner, Juridisk støtte i vitnesaker, Fritak for vitneplikt for barn, Betydningen av vitneplikt i rettssaker.

I rettssaker spiller vitneprov til stor betydning for å oppnå rettferdighet. Imidlertid er det visse unntak fra vitneplikten for visse nære relasjoner til siktede. I henhold til straffeprosessloven § 122 reguleres unntakene for vitneplikt. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 122, med fokus på fornærmedes rolle og unntakene fra vitneplikt for nære relasjoner.

§ 122 – Unntak fra vitneplikt for nære relasjoner: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt fra vitneplikt. Dette inkluderer også ektefellen til den besvogrede. Det er viktig å merke seg at unntaket fra vitneplikt ikke gjelder for fornærmede eller vitner under 12 år.

Utvidet definisjon av nære relasjoner: Det som er bestemt om ektefeller gjelder også for fraskilte personer samt de som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Dette sikrer at unntakene fra vitneplikt også gjelder for disse nære relasjonene.

Rettens mulighet til å frita vitneplikten: Retten har også myndighet til å frita vitneplikten for siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Dette innebærer at disse personene kan bli fritatt fra å vitne i rettssaken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 122 gir visse unntak fra vitneplikten for nære relasjoner til siktede. Dette inkluderer ektefeller, slektninger i rett linje, søsken og besvogrede. Fornærmede er ikke omfattet av disse unntakene. Det er viktig å forstå disse unntakene for å sikre en rettferdig rettssak og beskytte nære relasjoner fra vitneplikten.

Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

av
Fornærmedes rettigheter, Dokumentinnsyn i rettssaker, Straffeprosessloven, Riksadvokatens veileder, Sivilombudets rolle, Åpenhet i rettssystemet, Personvern i rettssaker, Norsk rettssystem, Påtalemyndighetens rolle, Europeisk menneskerettskonvensjon, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Rettsprosess, Etterforskningens integritet, Innsynsbegjæringer, Avsluttede rettssaker, Pågående rettssaker, Sensitive rettssaker, Fornærmedes beskyttelse, Juridiske retningslinjer, Borgernes rettigheter, Rettssikkerhet, Juridisk veiledning, Rettsdokumenter, Rett til informasjon, Rettslig transparens, Fornærmedes behov, Rettslig dokumentasjon, Rettslig åpenhet, Rettslige begrensninger

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en banebrytende internasjonal avtale som tar sikte på å beskytte kvinner og jenter fra alle former for vold og overgrep. Artikkel 7 i konvensjonen fokuserer spesielt på beskyttelse av ofrene, og fastsetter en rekke forpliktelser som skal sikre at ofrene for vold og overgrep får nødvendig beskyttelse og støtte.

Artikkel 7 fastslår at statene som er parter i konvensjonen, skal iverksette nødvendige tiltak for å beskytte ofrene for vold og overgrep mot ytterligere skade. Dette inkluderer blant annet å etablere effektive beskyttelsestiltak som kan hindre gjentatte overgrep, og å sørge for at ofrene får tilgang til relevant hjelp og støtte. Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får nødvendig rettshjelp og at deres rettigheter blir ivaretatt.

En av de viktigste forpliktelsene som artikkel 7 fastsetter, er kravet om at statene skal sørge for at det finnes mekanismer for å beskytte ofrene mot trusler og sjikane fra gjerningspersonen eller personer som står i gjerningspersonens tjeneste. Dette kan inkludere å etablere beskyttelsesordrer og tiltak for å forhindre at gjerningspersonen får tilgang til ofrene.

Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til relevant støtte og hjelp, inkludert krisesentre, hjelpetelefoner og støtte fra helsepersonell og sosialarbeidere. Staten skal også sørge for at politi og rettsvesen får nødvendig opplæring for å håndtere saker som omhandler vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Artikkel 7 understreker også at ofrene har rett til å delta i rettsprosessen og at deres rettigheter skal ivaretas. Dette inkluderer retten til å få tilgang til rettshjelp, til å bli hørt og til å gi sin egen versjon av hendelsene.

Konvensjonen pålegger også statene å iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til nødvendig rehabilitering og støtte, inkludert psykologisk støtte og annen hjelp som kan hjelpe dem å komme seg etter traumene de har vært utsatt for.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

av
strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

av
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

av
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Endringer i Voldsoffererstatningsloven

av
vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

1. januar 2023 markerte en milepæl i norsk lovgivning da voldsoffererstatningsloven ble erstattet med den nye voldserstatningsloven. Denne nye loven innebærer en rekke endringer som påvirker både søknadsprosessen og utbetalingen av erstatning for voldsofre. I dette innlegget skal vi drøfte noen av de mest fremtredende endringene og deres potensielle konsekvenser.

Endringer i Krav og Begrensninger

Det første vi ser er at det nå er kommet nye krav til hvor en voldshandling har skjedd, samt hvilke voldshandlinger som kan gi rett til erstatning. Disse endringene representerer en konkretisering av lovteksten, noe som potensielt kan føre til en mer konsistent og forutsigbar praksis. Samtidig kan det være at enkelte voldsofre som tidligere ville hatt rett til erstatning, nå faller utenfor de nye, mer spesifikke kravene.

Endringer i Frist for Søknad

En annen bemerkelsesverdig endring er innføringen av nye tidsfrister for å søke om erstatning. Mens man tidligere kunne fremme krav om voldsoffererstatning så lenge straffesaken ikke var foreldet, er fristen nå ett år etter en eventuell henleggelse og seks måneder etter endelig dom. Mens denne endringen kan bidra til raskere behandling av erstatningssaker, kan det også medføre at noen voldsofre mister retten til erstatning grunnet for sen søknad.

Endringer i Utbetalingsprosessen

Med den nye loven blir utbetalingsprosessen mer automatisert og effektiv. Nå skal alle som har fått tilkjent erstatning ved dom kunne få utbetalt erstatning nesten umiddelbart. Dette er en klar forbedring og vil kunne bidra til å avlaste ofrene for noe av den administrative byrden som tidligere lå på dem.

Strengere Kriterier for Tilleggserstatning

Lovendringen innfører strengere kriterier for tilleggserstatning. Dette kan bidra til at erstatningsbeløpene blir mer konsistente, men det kan også bety at noen ofre kan oppleve at erstatningen de mottar ikke veier opp for deres lidelser.

Inkludering av Skadevolder i Erstatningssaken

En siste endring verdt å nevne er at skadevolderen nå blir en del av erstatningssaken. Dette kan ha en avskrekkende effekt på potensielle fremtidige gjerningspersoner, men det kan også potensielt gi skadevolderen mer innsikt i offerets situasjon, noe som kan være problematisk.

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

av
Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

av
Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

av
Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

En undersøkelse fra NOVA i 2015 viser en betydelig økning i antall ungdommer som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette er en alarmerende trend som må tas på alvor. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som er de mest utsatte for seksuell krenkelse blant ungdommer, og hvem som står bak disse krenkelsene.

Hvem blir krenket? Det er ikke overraskende at jenter og unge kvinner er de mest utsatte for seksuelle krenkelser blant ungdommer. Ifølge NOVA-undersøkelsen oppgir over 20% av jentene at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette tallet er betydelig høyere enn for gutter, der kun 8% rapporterte om slike krenkelser.

Hvem krenker andre? Når det gjelder hvem som står bak disse krenkelsene, viser NOVA-undersøkelsen at det er jevnaldrende som oftest begår slike handlinger. Dette kan være en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det er viktig å merke seg at selv om det er flest jevnaldrende som står bak slike krenkelser, så er det også en del voksne som begår slike handlinger.

Hva kan gjøres? Det er viktig å ta tak i problemet med seksuelle krenkelser blant ungdommer. Det er nødvendig å snakke åpent om dette temaet og lære ungdommer om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Skoler, foreldre og samfunnet generelt må jobbe sammen for å skape et trygt og inkluderende miljø for ungdommer.

Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?

av
bistandsadvokat - Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?
bistandsadvokat - Hvordan forteller jeg min advokat at jeg er misfornøyd?

Hvis du er misfornøyd med din advokat, er det viktig å gi dem beskjed om dette på en klar og konstruktiv måte. Her er noen tips om hvordan du kan kommunisere din misnøye til din advokat:

  1. Lag en liste over dine bekymringer: Skriv ned alle problemene du har opplevd med din advokat. Dette vil hjelpe deg å organisere tankene dine og sikre at du ikke går glipp av viktige poeng når du kommuniserer med din advokat.
  2. Planlegg et møte med din advokat: Be om et møte med din advokat og gi dem en forhåndsvarsel om hva du vil diskutere. Dette vil gi din advokat tid til å forberede seg og gi deg en bedre samtaleopplevelse.
  3. Vær tydelig og ærlig: Når du snakker med din advokat, vær tydelig og ærlig om dine bekymringer. Beskriv hva som har skjedd og hvordan du har følt deg om situasjonen.
  4. Hold fokus på løsningen: I stedet for å bare klage på problemene, fokuser på løsninger. Spør din advokat hva som kan gjøres for å rette opp situasjonen og forbedre samarbeidet.
  5. Vurder å involvere en annen advokat: Hvis du har mistet tilliten til din nåværende advokat, kan det være lurt å vurdere å involvere en annen advokat for å hjelpe deg med å løse situasjonen. En annen advokat kan også gi deg råd om dine rettigheter og alternativer hvis du ønsker å avslutte samarbeidet med din nåværende advokat.

Husk at det er viktig å kommunisere tydelig og konstruktivt med din advokat. De fleste advokater ønsker å sikre at klientene er fornøyde, så gi dem muligheten til å forbedre situasjonen ved å gi dem tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Volden må snakkes om: Viktigheten av å detaljert diskutere voldsepisoder for bedre selvkontroll

av
Vold, snakke om vold, detaljert beskrivelse av voldsepisoder, forutgående hendelser, følelser, tanker, virkninger, barn som vitner til vold, bedre kjent med eget sinne, negative følelser, selvkontroll, kartlegging, første voldsepisode, verste voldsepisode, siste voldsepisode, motvirke benekting, bagatellisering, økt erkjennelse, voldsproblemets omfang, voldsproblemets alvorlighet.

Volden må snakkes om: Hvorfor det er viktig å diskutere voldsepisoder detaljert Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som berører mange mennesker. For å hjelpe ofrene og forhindre fremtidige voldsepisoder, er det viktig å diskutere volden på en konkret og detaljert måte. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å snakke om voldsepisoder:

Forstå forutgående hendelser Når man snakker om voldsepisoder på en detaljert måte, kan man se på forutgående hendelser som kan ha ledet til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som utløste voldsepisoden og hvordan man kan unngå å havne i en lignende situasjon i fremtiden.

Ta hensyn til følelser og tanker Ved å diskutere volden på en detaljert måte, kan man også ta hensyn til de følelsene og tankene som er involvert i voldsepisoden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som skjedde og hvordan de kan håndtere følelsene og tankene bedre i fremtiden.

Tenke på virkningene Når man snakker om voldsepisoder på en konkret måte, kan man også se på virkningene av volden på de berørte partene, inkludert eventuelle barn som har vært vitne til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå konsekvensene av volden og motivere dem til å jobbe for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Bedre selvkontroll Det er viktig at utøverne av volden blir bedre kjent med sitt eget sinne og andre negative følelser. Dette kan hjelpe dem med å oppnå bedre selvkontroll og unngå voldelige handlinger i fremtiden.

Motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden Ved å diskutere voldsepisoder på en detaljert måte, kan man også motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden. Dette kan hjelpe utøverne av volden til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Invitere til erkjennelse av voldsproblemets omfang og alvorlighet Når man diskuterer voldsepisoder detaljert, kan man også bidra til en økt erkjennelse hos utøverne av volden av voldsproblemets omfang og alvorlighet. Dette kan motivere dem til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

av
vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

av
voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en “normaltilstand” i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.
Bistandsadvokat
22 april 2024
Bytte av bistandsadvokat underveis i saken
Spørsmålet om det er mulig å bytte bistandsadvokat når saken allerede er påbegynt, er av betydning for...
Les
Bistandsadvokat
19 april 2024
Bistandsadvokatens rolle i møte med media
I saker som omhandler alvorlige overgrep, kan mediene legge press på både bistandsadvokaten og klienten....
Les
Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum
17 april 2024
Henleggelser og bistandsadvokat
I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten....
Les
Bistandsadvokat
15 april 2024
Hvordan får man seg bistandsadvokat?
Bistandsadvokatens inntreden i rettssaker markerer ofte et vendepunkt for fornærmede og etterlatte. Deres...
Les
Bistandsadvokat
12 april 2024
Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning?
Bistandsadvokatens rolle ved krav om voldsoffererstatning er av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede...
Les
Bistandsadvokat
10 april 2024
Bistandsadvokatens rolle i straffesaker
Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i straffesaker, spesielt under etterforskningsstadiet,...
Les
Bistandsadvokat
08 april 2024
Bistandsadvokatens Ansvar
I rettssaker er det ofte påtalemyndigheten og den tiltalte som stjeler rampelyset, med fokus på skyldspørsmål...
Les
Bistandsadvokat
05 april 2024
Betale for bistandsadvokat selv
I henhold til straffeprosessloven § 107f annet ledd, har personer som ikke oppfyller kravene for å få...
Les
Bistandsadvokat
03 april 2024
Bistandsadvokat når utsatt for ran, vold eller frihetsberøvelse
I situasjoner preget av vold, ran eller frihetsberøvelse, kan behovet for juridisk bistand være avgjørende...
Les
Ukategorisert
01 april 2024
Henleggelse av en straffesak
Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken...
Les

Voldsformer

av
vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.

Behandlingsutgifter ved personskade: Hva du trenger å vite

av
voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Behandlingsutgifter er de utgiftene som påløper som følge av medisinsk behandling for personskade som skyldes en straffbar handling. Slike utgifter kan omfatte utgifter til lege, psykolog, fysioterapeut eller spesialisthelsetjeneste, medisiner og behandlingsutstyr. For å kreve erstatning for behandlingsutgifter, må det dokumenteres med kvitteringer eller oversikt over egenandeler fra behandlende instanser. I tillegg er det viktig å påpeke at man har plikt til å begrense tapet sitt, og så langt som mulig bruke det offentlige helsetilbudet, da tapet vil bli begrenset av egenandelstaket.

Dersom man har benyttet privat behandling, kreves det en redegjørelse fra fastlegen eller den offentlige helsetjenesten for hvorfor behandlingen ikke utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, i tillegg til kvitteringer og/eller kostnadsoverslag fra behandleren. Hvis det er nødvendig med fremtidig behandling som følge av skaden, kreves det bekreftelse fra behandler på at behandlingen er nødvendig, i tillegg til en redegjørelse for behandlingens art og hvor lenge man vil ha et behandlingsbehov. For å få dekket utgifter til alternativ behandling, kreves det en redegjørelse for hvorfor behandlingen ikke kan utføres i regi av det offentlige helsetilbudet, samt en medisinsk begrunnet erklæring fra behandler på at behandlingen har vært nødvendig og forbedret helsen.

Behandlingsutgifter som påløper i EU/EØS-land kan også dekkes gjennom folketrygden. For å søke om dette må man legge frem kvittering eller kostnadsoverslag fra behandler, samt bekreftelse på at behandlingen er nødvendig som følge av skaden. Det må også fremkomme et vedtak fra HELFO om hvor mye av behandlingen som vil bli refundert.

Det er viktig å huske på å sjekke med forsikringsselskapet om det er mulighet for dekning av behandlingsutgifter i forbindelse med personskader.

Kan jeg bytte bistandsadvokat midt i en sak, Hvordan bytter jeg bistandsadvokat, Hva er prosessen for å bytte bistandsadvokat, Når kan jeg skifte advokat i en straffesak, Hvilke rettigheter har jeg til å bytte bistandsadvokat, Hvordan velger jeg en ny advokat i straffesaken, Er det mulig å skifte advokatfirma underveis i rettsprosessen, Hva må jeg gjøre for å endre juridisk representasjon, Hvordan kan jeg finne en ny bistandsadvokat, Hva skjer med den gamle advokaten hvis jeg bytter, Hvordan sikrer jeg at jeg velger den rette advokaten, Hvor lang tid tar det å bytte bistandsadvokat, Hva er de vanligste grunnene til å bytte advokat, Hvordan vet jeg om det er riktig tidspunkt å bytte advokat på, Hva er fordelene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg vite om det er lurt å bytte advokat, Hva er alternativene hvis jeg er misfornøyd med min nåværende advokat, Hva er de potensielle risikoene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan sikrer jeg en jevn overgang til en ny advokat, Hvor kan jeg få råd om å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre at bytte av advokat ikke forsinkes, Hva er de vanligste fallgruvene ved å bytte bistandsadvokat, Hva er mine rettigheter hvis jeg vil bytte bistandsadvokat, Hvordan påvirker bytte av bistandsadvokat rettssaken min, Hvilke kriterier bør jeg vurdere når jeg velger en ny advokat, Hvor kan jeg finne informasjon om bytte av bistandsadvokat, Er det mulig å bytte advokat uten å måtte starte saken på nytt, Hva er de første stegene jeg bør ta hvis jeg vil bytte advokat, Hvordan kan jeg sikre at jeg ikke mister viktig informasjon ved bytte av advokat, Hva er mine rettigheter hvis jeg er misfornøyd med min nåværende bistandsadvokat, Hvordan kan jeg unngå konflikter ved å bytte bistandsadvokat, Hva er de vanligste spørsmålene å stille en potensiell ny advokat, Hvor lang tid tar det å finne en ny bistandsadvokat, Hva er de vanligste bekymringene ved å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre at jeg får den rette juridiske bistanden, Hvilken rolle spiller min nåværende bistandsadvokat hvis jeg vil bytte, Hva er mine rettigheter hvis jeg vil bytte advokatfirma, Hvordan kan jeg unngå å miste tillit fra domstolen hvis jeg bytter advokat, Hva er den vanligste grunnen til å bytte bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre en jevn overgang hvis jeg velger å bytte advokat, Hva er de potensielle fordelene og ulempene ved å bytte bistandsadvokat
Bytte av bistandsadvokat underveis i saken
Spørsmålet om det er mulig å bytte bistandsadvokat når saken allerede er påbegynt, er av betydning for...
Hvordan skal en bistandsadvokat håndtere mediepress?, Hva bør en bistandsadvokat informere klienten om angående medias rolle?, Når kan bistandsadvokaten uttale seg offentlig om en sak?, Hva bør være hovedregelen når det gjelder samtykke fra klienten for medieuttalelser?, Hvilke unntak kan gjøre det nødvendig for bistandsadvokaten å uttale seg uten samtykke?, Hvilke begrensninger gjelder for bistandsadvokaten når det gjelder informasjon til pressen?, Er det tillatt for bistandsadvokaten å dele opplysninger fra straffesaksdokumentene uten samtykke fra politiet?, Hva er de viktigste hensynene bistandsadvokaten må ta når det gjelder mediehåndtering?, Hva er den primære rollen til bistandsadvokaten i møte med media?, Hvorfor bør samtykke fra klienten alltid innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg offentlig?, Hvilke konsekvenser kan det ha dersom bistandsadvokaten bryter begrensningene for medieuttalelser?, Hva bør bistandsadvokaten gjøre dersom klienten ikke ønsker medieomtale?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å ivareta klientens interesser i møte med media?, Hva er den juridiske betydningen av samtykke i mediehåndtering?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke skader klienten?, Hvilken rolle spiller presseetikk i bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten balansere ytringsfrihet og klientfortrolighet i mediehåndtering?, Hvilke utfordringer kan bistandsadvokaten møte når det gjelder pressehåndtering i alvorlige straffesaker?, Hva er de vanligste strategiene bistandsadvokaten bruker for å håndtere mediepress?, Hvordan kan bistandsadvokaten kommunisere med pressen på en effektiv måte?, Hvilke retningslinjer bør bistandsadvokaten følge når det gjelder uttalelser i media?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å veilede klienten i mediehåndtering?, Hva er de potensielle risikoene ved å gi offentlige uttalelser som bistandsadvokat?, Hvilken rolle spiller rettssystemet i å regulere bistandsadvokatens medieuttalelser?, Hva er de viktigste prinsippene innen advokatetikk som gjelder for mediehåndtering?, Hva bør være målet for bistandsadvokatens mediehåndtering i straffesaker?, Hvilken betydning har kommunikasjonsevner for bistandsadvokatens arbeid med media?, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at medieomtalen ikke påvirker rettssakens utfall?, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å sikre en rettferdig mediedekning av saken?, Hva er de mest effektive metodene for bistandsadvokaten å håndtere pressen i straffesaker?
Bistandsadvokatens rolle i møte med media
I saker som omhandler alvorlige overgrep, kan mediene legge press på både bistandsadvokaten og klienten....
Hva gjør en bistandsadvokat ved henleggelse av en straffesak? Hvordan håndterer påtalemyndigheten etterforskning av straffesaker? Hvilke grunner kan føre til henleggelse av en straffesak? Hva er straffeprosesslovens krav til påtalemyndigheten ved henleggelse? Hvordan kan man klage på en henleggelsesbeslutning? Hva er den rettslige betydningen av henleggelse i en straffesak? Hvordan vurderer bistandsadvokaten bevisets stilling i en henlagt sak? Hvordan kan man sikre klientens interesser etter en henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i en henlagt straffesak? Hvordan påvirker politiets ressurssituasjon utfallet av en sak? Hva er den typiske årsaken til henleggelse av overgrepssaker? Hvordan kan man sikre riktig kapasitet hos politiet for å håndtere straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende etterforskning ha for en straffesak? Hvordan kan politimesteren forelegges en henlagt sak? Hvilke rettigheter har en person som har anmeldt en straffbar handling? Hvordan påvirker straffeprosessloven påtalemyndighetens avgjørelse om henleggelse? Hva er forskjellen mellom henleggelse og tiltalebeslutning? Hvordan kan en bistandsadvokat gi juridisk veiledning ved henleggelse av en sak? Hva er de vanligste grunnene til at en sak henlegges uten etterforskning? Hvordan påvirker henleggelse av en straffesak klientens mulighet til erstatning? Hvordan kan man vurdere om det er rimelig grunn til etterforskning av en sak? Hvilke krav stiller politiet til bevis i en straffesak før det tas ut tiltale? Hvordan kan politiet bidra til å sikre rettssikkerheten i en henlagt sak? Hva er prosedyren for å klage på en henleggelse av en straffesak? Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å redusere antall henleggelser av straffesaker? Hvilke konsekvenser kan manglende kapasitet hos politiet ha for straffeforfølgningen? Hvordan kan politiet bidra til å styrke tilliten til rettssystemet etter en henleggelse? Hvordan påvirker henleggelse av en sak fornærmedes mulighet til å få oppreisning?
Henleggelser og bistandsadvokat
I straffesaker spiller bistandsadvokaten en viktig rolle, selv når saken blir henlagt av påtalemyndigheten....
Hvordan finner jeg en god bistandsadvokat, Hva er prosessen for å få bistandsadvokat, Hvordan fungerer fritt advokatvalg i straffesaker, Hva er viktigheten av bistandsadvokat, Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte, Hvordan kan en bistandsadvokat hjelpe i en straffesak, Hvorfor er juridisk bistand viktig i rettssystemet, Hvilke typer saker kan en bistandsadvokat hjelpe med, Hvordan kan jeg sikre rettferdig behandling i en straffesak, Hva er forskjellen mellom en bistandsadvokat og en vanlig advokat, Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning, Hvordan velger jeg en spesialisert bistandsadvokat, Hvordan blir en bistandsadvokat oppnevnt, Hva er de vanligste oppgavene til en bistandsadvokat, Hvordan påvirker bistandsadvokaten rettssikkerheten, Hvordan kan jeg få hjelp til rettshjelp, Hvilken rolle spiller politiet i å tilby bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre rettferdig behandling i en straffesak, Hvordan fungerer juridisk representasjon i strafferetten, Hva er rettssystemets ansvar overfor fornærmede og etterlatte, Hva er forskjellen mellom juridisk bistand og advokatbistand, Hvordan kan jeg sikre meg en god advokat i en straffesak, Hvordan kan jeg søke om voldsoffererstatning, Hvilke rettigheter har jeg som fornærmet eller etterlatt, Hvordan fungerer prosessen med å velge en bistandsadvokat, Hva er kriteriene for å få en bistandsadvokat, Hva er kostnadene knyttet til bistandsadvokat, Hva er kvalifikasjonene til en god bistandsadvokat, Hvordan kan jeg vite om jeg har rett til bistandsadvokat, Hvordan kan jeg sikre meg rettferdig behandling i retten, Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat, Hva er viktigheten av juridisk bistand i straffesaker, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til rettferdighet, Hvordan fungerer prosessen med å finne en bistandsadvokat, Hvilken rolle spiller advokatvalg i straffesaker, Hvordan fungerer voldsoffererstatning, Hvordan kan jeg søke om erstatning som voldsoffer, Hvordan påvirker en bistandsadvokat rettsprosessen, Hva er rettshjelpens betydning i straffesaker, Hva er kvalitetene til en god bistandsadvokat, Hva er fordelene ved å ha en bistandsadvokat i rettssaker, Hvordan velger jeg den rette bistandsadvokaten for min sak
Hvordan får man seg bistandsadvokat?
Bistandsadvokatens inntreden i rettssaker markerer ofte et vendepunkt for fornærmede og etterlatte. Deres...
Hva er voldsoffererstatning? Hvordan søker man om voldsoffererstatning? Hva er vilkårene for å bli tilkjent voldsoffererstatning? Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning? Hva er kontoret for voldsoffererstatning? Hva er en straffbar handling i denne sammenhengen? Hvilken rolle har bistandsadvokaten i søknadsprosessen? Hva er forskjellen mellom oppreisning og erstatning? Hvordan beregnes erstatning for inntektstap? Hva er menerstatning? Hvilken kompetanse kreves for å håndtere saker om voldsoffererstatning? Hvordan påvirker tidligere domstolspraksis vurderingen av oppreisning? Hva er forskjellen mellom juridisk veiledning og juridisk bistand? Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte i søknadsprosessen? Hvilken rolle spiller advokaten under søknadsprosessen? Hva er vanlige utfordringer i søknadsprosessen? Hvordan kan advokatbistand bidra til å sikre rettferdig erstatning? Hvor lang tid tar vanligvis behandlingen av en søknad om voldsoffererstatning? Hva er de vanligste årsakene til avslag på søknader om voldsoffererstatning? Hvordan kan man klage på avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hva er konsekvensene av å få avslag på søknad om voldsoffererstatning? Hvilken rolle har rettspraksis i vurderingen av erstatningens størrelse? Hvordan kan man kontakte Kontoret for voldsoffererstatning? Hva skjer etter at søknaden om voldsoffererstatning er innvilget? Hvordan påvirker voldsoffererstatningen skadelidtes økonomiske situasjon? Hvordan kan man få gratis juridisk bistand i søknadsprosessen? Hvilken betydning har bistandsadvokatens erfaring for søknadsprosessen? Hvordan kan man søke om voldsoffererstatning etter en straffesak?
Hvor kan man få hjelp til å utarbeide en søknad om voldsoffererstatning?
Bistandsadvokatens rolle ved krav om voldsoffererstatning er av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede...
Hva er bistandsadvokatens rolle under etterforskningen? Hvordan kan jeg få juridisk bistand i en straffesak? Hva innebærer politiavhør? Hvilke rettigheter har jeg som fornærmet i en straffesak? Hvordan fungerer innsynsrett i politidokumenter? Hva er forskjellen mellom forsvarer og bistandsadvokat? Hvordan kan jeg få besøksforbud eller voldsalarm? Hva er politiets ansvar under etterforskningen? Hvordan ivaretar bistandsadvokaten klientens interesser? Hvilke rettigheter har jeg som etterlatt i en straffesak? Hvordan kan jeg kontakte påtalemyndigheten? Hvordan fungerer vitneavhør i en straffesak? Hva er straffeprosessen? Hvilke skritt kan bistandsadvokaten ta under etterforskningen? Hvordan kan jeg sikre meg rettshjelp i en straffesak? Hvordan ivaretar politiet rettssikkerheten til de involverte? Hva er straffbare handlinger? Hvordan velger jeg riktig advokat for min sak? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til rettferdighet i straffesaker? Hva er klientens rolle under politiavhør? Hvordan kan jeg få juridisk veiledning under etterforskningen? Hvordan bidrar bistandsadvokaten til å opplyse saken? Hva er mine rettigheter hvis jeg blir anklaget for en kriminell handling? Hvordan kan jeg sikre meg at politiet tar riktige juridiske vurderinger? Hvilke konsekvenser kan feil etterforskning ha for sakens utfall? Hvordan påvirker politiarbeidet rettssikkerheten til alle involverte parter? Hvordan kan jeg bidra til politiets etterforskning som vitne? Hvordan kan jeg sikre meg rettslig representasjon i en straffesak? Hvordan kan jeg få innsyn i politiets dokumenter? Hvordan kan jeg vite om jeg har krav på bistandsadvokat i en straffesak?
Bistandsadvokatens rolle i straffesaker
Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i straffesaker, spesielt under etterforskningsstadiet,...
Hva gjør en bistandsadvokat i en straffesak, Hvem er partene i en straffesak, Hva er rollen til fornærmede og etterlatte, Hvordan bistår en bistandsadvokat under etterforskningen, Hva er bistandsadvokatens ansvar under rettsforhandlingene, Hva innebærer det å være til stede i rettsmøter, Hvilke rettigheter har bistandsadvokaten under avhør, Hvem kan bistandsadvokaten stille spørsmål til, Hvem dekker kostnadene for bistandsadvokaten, Hva skjer hvis det oppstår ekstra kostnader, Hvordan søker man om voldsoffererstatning, Hva er forskjellen mellom en bistandsadvokat og en vanlig advokat, Hvilken betydning har bistandsadvokaten i rettssystemet, Hvordan ivaretar bistandsadvokaten interessene til fornærmede og etterlatte, Hva er de vanligste oppgavene til en bistandsadvokat, Hvordan sikrer bistandsadvokaten at klienten blir behandlet med respekt, Hva kan en bistandsadvokat gjøre hvis påtalemyndigheten henlegger saken, Hva er hensikten med voldsoffererstatning, Hvilke rettigheter har fornærmede og etterlatte under en straffesak, Hvordan kan bistandsadvokaten hjelpe med erstatning fra skadevolder, Hva er forskjellen mellom statlig dekning og privat betalt advokat, Hvorfor er det viktig å ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde tilliten til rettssystemet, Hva er de potensielle utfordringene ved å velge en advokat utenfor rettskretsen, Hvorfor bør man søke om voldsoffererstatning, Hvordan kan bistandsadvokaten sikre at avhør blir gjennomført på en forsvarlig måte, Hva er de vanligste typene kostnader i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre rettferdighet for klienten, Hvilke rettigheter har en bistandsadvokat under etterforskningen, Hvorfor er det viktig å ha støtte og veiledning gjennom en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å redusere den emosjonelle belastningen for klienten, Hvilken rolle spiller bistandsadvokaten i avhør av vitner og sakkyndige, Hvordan kan bistandsadvokaten bidra til å forhindre uetisk behandling av klienten, Hvilken betydning har bistandsadvokaten for fornærmede og etterlatte, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre at klienten blir hørt og ivaretatt, Hva er de potensielle konsekvensene av å ikke ha juridisk representasjon i en straffesak, Hvilken rolle har staten i å sikre tilgang til rettshjelp, Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat i en straffesak, Hva er de vanligste utfordringene for fornærmede og etterlatte i en straffesak, Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å opprettholde rettssikkerheten, Hva er de viktigste oppgavene til en bistandsadvokat under rettsforhandlingene
Bistandsadvokatens Ansvar
I rettssaker er det ofte påtalemyndigheten og den tiltalte som stjeler rampelyset, med fokus på skyldspørsmål...
Hvordan kan jeg få juridisk bistand på egen regning? Hva sier straffeprosessloven om advokat på egen regning? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hvordan kan etterlatte få juridisk hjelp? Hva er forskjellen på juridisk bistand og advokatbistand? Hvordan fungerer rettshjelp i straffesaker? Hvilke kostnader er knyttet til å engasjere en advokat? Kan jeg få dekket advokatutgifter gjennom forsikring? Er det offentlige støtteordninger for juridisk bistand? Hva er de vanligste spørsmålene om advokat på egen regning? Hvor finner jeg informasjon om juridisk bistand i straffesaker? Hvordan velger jeg riktig advokat for min sak? Hva er de typiske kostnadene ved å ha en privat advokat? Hvilke muligheter har jeg for økonomisk bistand til advokatutgifter? Hvordan søker jeg om offentlig støtte til advokathjelp? Hvilke rettigheter har jeg i en rettssak som fornærmet? Kan jeg få rettshjelp selv om jeg ikke oppfyller kravene for bistandsadvokat? Hvordan påvirker økonomi valget om juridisk bistand? Hva er de vanligste spørsmålene om advokatutgifter? Hva er de første stegene i å engasjere en privat advokat? Hvilke rettigheter har jeg som etterlatt i en straffesak? Hvordan sikrer jeg meg at advokatutgiftene mine dekkes? Er det mulig å forhandle om advokatens honorar? Hvordan påvirker økonomien valget av advokat? Hva bør jeg tenke på før jeg engasjerer en advokat? Kan jeg få gratis juridisk rådgivning som etterlatt? Hvordan fungerer rettslig representasjon for etterlatte? Hva er de vanligste spørsmålene om rettshjelp? Hvordan søker jeg om offentlig støtte til juridisk bistand? Hvordan påvirker økonomien valget om privatadvokat?
Betale for bistandsadvokat selv
I henhold til straffeprosessloven § 107f annet ledd, har personer som ikke oppfyller kravene for å få...
Hvordan kan jeg få bistandsadvokat etter vold? Hva gjør en bistandsadvokat ved ran? Hvilke rettigheter har jeg som offer for frihetsberøvelse? Hvordan søker jeg juridisk bistand etter en kriminell handling? Hva er prosessen for å få juridisk støtte som offer for vold? Hvordan kan jeg få erstatning som offer for ran? Hvorfor er det viktig å ha juridisk bistand som offer for kriminalitet? Hvordan kan en advokat hjelpe etter en voldshendelse? Hva er mine rettigheter hvis jeg har blitt utsatt for frihetsberøvelse? Hvordan fungerer advokathjelp for ofre for kriminelle handlinger? Hvordan søker jeg om bistandsadvokat etter en kriminell handling? Hva er fordelene med å ha en bistandsadvokat etter ran? Hvilken rolle spiller en advokat etter frihetsberøvelse? Hva kan jeg forvente av juridisk støtte etter vold? Hvordan får jeg erstatning etter en kriminell skade? Hva er de juridiske rettighetene mine som offer for kriminalitet? Hvordan kan en advokat hjelpe meg med strafferetten? Hvilken hjelp kan jeg få som offer for kriminell handling? Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning? Hva er første skritt etter å ha blitt utsatt for ran? Hvordan fungerer advokatbistand for ofre for vold? Hvordan kan jeg få hjelp etter en kriminell hendelse? Hvilken betydning har bistandsadvokat for ofre for frihetsberøvelse? Hvordan kan jeg finne en advokat etter en kriminell hendelse? Hva er kravene for å få advokatbistand etter ran? Hvordan søker jeg om erstatning etter en kriminell skade? Hvilken støtte kan jeg forvente fra en advokat etter frihetsberøvelse? Hvordan fungerer juridisk representasjon for ofre for kriminelle angrep? Hvordan kan jeg få rettshjelp etter en voldshendelse? Hvordan søker jeg om offerstøtte etter en kriminell handling? Hvordan kan en advokat hjelpe meg med strafferettslig hjelp?
Bistandsadvokat når utsatt for ran, vold eller frihetsberøvelse
I situasjoner preget av vold, ran eller frihetsberøvelse, kan behovet for juridisk bistand være avgjørende...
Hva innebærer henleggelse av en straffesak? Hvilke grunner kan påtalemyndigheten ha for å henlegge en sak? Hvordan påvirker manglende kapasitet påtalemyndighetens beslutning om henleggelse? Hvilke rettigheter har fornærmede i en straffesak? Hva er forskjellen mellom henleggelse på grunn av bevisets stilling og andre grunner? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påklages? Hvordan følger henleggelsen formkravene i påtaleinstruksen? Hvilke instanser kan omgjøre en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker grunnen til henleggelse muligheten for ny etterforskning? Hva er straffeprosesslovens betydning for henleggelsesbeslutninger? Hva er forskjellen mellom henleggelse og påtaleunnlatelse? Hvordan kan fornærmede ivareta sine rettigheter ved henleggelse? Hvilke rettigheter har siktede etter en henleggelse? Hvordan kan provokasjon fra fornærmede påvirke henleggelsen av en sak? Hvordan kan overordnet myndighet gripe inn i en henleggelsesbeslutning? Hvilke konsekvenser har manglende etterforskning for fornærmede? Hvordan påvirker bevisets stilling muligheten for gjenåpning av saken? Hvordan kan fornærmede få innsikt i grunnen til henleggelsen? Hvilke frister gjelder for klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan straffesaksregisteret STRASAK være relevant for henleggelsesbeslutningen? Hvordan kan forsvareren bistå siktede ved en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan fornærmede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan fornærmede klage over en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker provokasjon og gjengjeldelse henleggelsen av en legemsfornærmelsessak? Hvordan kan bevis av vekt påvirke gjenåpningen av en sak? Hvordan kan politiets kompetanse påvirke henleggelsesbeslutningen? Hvordan påvirker rettssystemets prinsipper henleggelsesprosessen? Hvordan kan fornærmedes rettigheter ivaretas etter en henleggelse? Hvordan kan siktede reagere på en henleggelsesbeslutning? Hvordan påvirker klagefristen fornærmedes mulighet til å klage over en henleggelse? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets tillit til rettssystemet? Hvordan kan forsvareren bistå siktede etter en henleggelse? Hvordan påvirker ulike henleggelsesgrunner siktedes rettssikkerhet? Hvordan kan påtalemyndigheten sikre at henleggelsen følger lovens krav? Hvordan kan bevisets stilling endres over tid? Hvordan kan en henleggelsesbeslutning påvirke samfunnets syn på rettferdighet?
Henleggelse av en straffesak
Henleggelse av en straffesak er en juridisk prosess hvor påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme saken...

Hvordan anmelde eller klage på politiet?

av
Hvordan anmelde eller klage på politiet? bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Informasjonen nedenfor vil hjelpe deg å forstå hva som kreves for å anmelde eller klage på politiet og hva som skjer etterpå.

En anmeldelse til Spesialenheten omhandler en hendelse som du mener er straffbar. Hvis noe er straffbart, må det rammes av en straffebestemmelse i straffeloven. Du kan for eksempel anmelde politiet for tjenestefeil, brudd på taushetsplikt, eller bruk av makt. Det er viktig å merke seg at det også er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet. En klage på den andre siden gjelder hvis du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven. Dersom du mener at politiet kunne ha opptrådt bedre eller du er misfornøyd med behandlingen din, er en klage den rette måten å melde fra om hendelsen.

Når du har bestemt deg for å anmelde eller klage på politiet, er det neste steget å kontakte riktig instans. Spesialenheten er en egen myndighet som etterforsker og avgjør straffesaker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Hvis hendelsen du vil rapportere tilhører politiets arbeid, kan du sende anmeldelsen til Spesialenheten. Hvis du vil sende en klage, kan du sende den til politimesteren i det politidistriktet hendelsen skjedde. Hvis din henvendelse blir vurdert som en klage, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

Når Spesialenheten mottar en anmeldelse, vil den vurdere om hendelsen er en anmeldelse eller en klage. Hvis Spesialenheten vurderer hendelsen som en anmeldelse, vil du få beskjed om at anmeldelsen er mottatt. Dersom anmeldelsen din ikke er under Spesialenhetens ansvarsområde, vil du bli bedt om å sende den til politiet i stedet.

For å levere en anmeldelse, kan du gjøre det skriftlig på e-post eller brev, eller du kan forklare hendelsen i avhør. Hvis du sender en anmeldelse, må du inkludere ditt fulle navn og fødselsdato, kontaktinformasjon som postadresse, e-postadresse og telefonnummer, og navn og/eller tjenestenummer på den eller de personene du ønsker å anmelde. Det er også viktig at du gir en kortfattet beskrivelse av hendelsen og eventuelle vitner eller bevis som kan hjelpe med etterforskningen.

Når Spesialenheten mottar anmeldelsen din, vil den starte etterforskningen. Etterforskningen kan ta tid, avhengig av hvor komplisert saken er. Hvis etterforskningen fører til at det blir tatt ut siktelse, vil saken bli oversendt til påtalemyndigheten.

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

av
Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav.

De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og andre ankegrunner som samtykkes av ankedomstolen. Begjæring om ny behandling av krav må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i straffesaken.

Påtalemyndigheten er forpliktet til å underrette bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om anke i straffesaken og ankens innhold. Dersom anken henvises til behandling, skal retten også forkynne henvisningsavgjørelsen for fornærmede og gi en frist for selv å begjære behandling av krav.

Det er viktig å merke seg at begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om behandling av krav må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Hvis anken i straffesaken ikke henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøres, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3.

Dersom en part ønsker å kreve fortsatt behandling etter at anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, må parten gi retten melding om dette innen én måned etter at slik melding ble forkynt. Hvis et slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh