Noen blir oppnevnt bistandsadvokat uten å ha bedt om en bestemt person. Det skjer fordi retten oppnevner raskt, og fordi etterforskningen ikke skal stanse mens formaliteter avklares. Ordningen er praktisk. Men den er ikke ment å binde deg til en relasjon som ikke fungerer. Bistandsadvokaten skal ivareta interessene dine etter loven, være tilgjengelig, forklare gangen i saken og følge deg i møter med politiet og i retten. Når du ikke hører noe, når spørsmål står ubesvart, eller når du opplever at rollen ikke fylles, er det ikke et særegen tegn ved din sak. Det er et signal om at du kan velge en annen gjennom en enkel, kjent prosess.
Hva kan du forvente som minimum? At advokaten orienterer deg om rettigheter, tidspunkt, rammer og konsekvenser av valg som tas underveis. At du får forklart hva etterforskningen innebærer, når du blir innkalt, og hva som kan skje i retten. At noen faktisk møter, stiller spørsmålene som er nødvendige, og hjelper deg med å formulere og fremme eventuelle erstatningskrav i saken. At du ikke må lete etter informasjon selv, men blir holdt orientert så langt det lar seg gjøre. Slik plasseres du på rett sted i prosessen, og usikkerhet reduseres til håndterlige avklaringer.
Grunnen til at mange likevel blir sittende og venter, er ofte en misforståelse: at «dette er den advokaten jeg har fått, så da får det bli slik». Det er ikke riktig. Ordningen er bygget på et utgangspunkt om fritt advokatvalg innenfor rammene av oppnevningen. Retten oppnevner, men du kan peke på hvem som skal oppnevnes. Det står ikke i veien for tempo i saken. Det betyr bare at navnet på fullmektigen kan skiftes ut når det trengs, mens rollen består. Når tillit mangler, er det selve forutsetningen for god bistand som er borte.
Selve skiftet er enkelt i praksis. Du tar kontakt med den advokaten du ønsker at skal overta. Den advokaten ber retten endre oppnevningen. Retten fatter en kort beslutning. Politiet og påtalemyndigheten noteres. Saksdokumenter sendes fra tidligere til ny advokat. Det administrative er standardisert nettopp for at du ikke skal stå i mellom. Du trenger ikke ringe og ordne mellomleddet selv; du peker på ønsket retning, og systemet flytter resten.
Spørsmålet om kostnader oppstår nesten alltid. I saker der du har rett til oppnevnt bistandsadvokat, er godtgjørelsen en del av ordningen. Den enkelte advokat får sin betaling etter faste regler. Om du ønsker en advokat utenfor rettskretsen, kan retten vurdere rammene for dekning av reise og tid, men utgangspunktet ligger fast: der det foreligger rett til oppnevning, er det staten som bærer utgiftene til bistandsadvokaten. Du skal ikke betale for normal bistand i saken fordi du skifter navn på oppnevningen. Slike avklaringer ligger hos retten og advokatene, ikke hos deg.
Mange lurer på tidspunktet: Når er det «for sent» å bytte? Det finnes ikke en slik frist. Skifte kan gjøres tidlig, før første politiavhør, midt i etterforskningen, ved tiltale, eller like før hovedforhandling når det viser seg at kommunikasjonen ikke fungerer. Det som taler for å handle tidligere, er at den som skal følge deg i retten, bør ha tid til å lese og forberede. Men skifte som sådan stenger ikke dørene. Retten vil sjelden sette form over substans når årsaken er manglende tillit eller manglende oppfølging.
Det finnes enkelte unntak og praktiske hensyn. Dersom retten har oppnevnt felles bistandsadvokat for flere fornærmede eller etterlatte, kan valgfriheten begrenses av hensyn til helheten, og av potensielle interessekonflikter. Det betyr ikke at du må bli stående. Det betyr at retten kan tilpasse ordningen, eller foreta en ny vurdering ut fra hva som best ivaretar både din og de andres stilling. Slike vurderinger tar retten. Din oppgave er fortsatt den samme: å gi uttrykk for hvem du ønsker at skal representere deg.
Hva sier loven om hva bistandsadvokaten faktisk skal gjøre? Rollen er å ivareta dine interesser under etterforskningen og i retten. I praksis betyr det å forberede deg til avhør, gi råd om bevisførsel, stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, kommentere bevisførselen og holde oversikt over frister. I tillegg kommer arbeidet med erstatningskrav der det er aktuelt. Du skal ikke måtte forhandle frem oppgaver; de følger av rollen. Oppgaven er ikke å være et budskap videreformidlet gjennom deg, men å ta ansvar for at din stemme blir en del av prosessen på riktig måte.
Bak alt dette ligger en enkel målestokk: tillit. Ikke i høytidelige ord, men i det hverdagslige. Får du svar når du spør? Blir du forberedt på hva som kommer? Opplever du at tidspunkter holdes, at noen møter med deg, at du ikke må forklare samme ting på nytt hver gang? Tillit bygges ikke på løfter, men på presist håndverk. Der håndverket uteblir, er det systemet – ikke du – som legger opp til at veien videre er å bytte.
Hvis du vurderer skifte, er det nok med en kort henvendelse. Oppnevning endres med en enkel begjæring. Tidligere dokumenter følger med. Du slipper å stå mellom to fagpersoner som diskuterer overlevering; det er en normal etappe uten dramatikk. Du står fritt til å fortsette prosessen der den var, med samme rettigheter og samme rammer som før.
Det viktigste å ta med seg er at rettigheter i straffesaker ikke er teoretiske konstruksjoner. De har en praktisk kjerne: at du skal bli sett og hørt i en krevende situasjon. Ordningen med bistandsadvokat er laget for å gi deg en fagperson som tar dette ansvaret. Når det ikke skjer, er det plass i regelverket til å gjøre noe med det. Du behøver ikke forklare deg for å få lov til å få det bedre. Du behøver bare å peke ut hvem som skal bære oppgaven videre.
Kilder:
Domstol.no – oversikt over bistandsadvokatens rolle, rettigheter og prosess. domstol.no
Straffeprosessloven kap. 9 a – rett til oppnevning, oppnevningsmåte og godtgjøring (Lovdata).
Domstol.no – informasjon om fornærmede og etterlatte i retten. domstol.no
Prop. 146 L (2020–2021) – om fritt valg av bistandsadvokat også ved felles oppnevning. Regjeringen.no
Store norske leksikon – oppsummering av ordningen med bistandsadvokat. snl.no