Samhandling og informasjonsdeling i bekjempelse av vold i nære relasjoner

Bekjempelse av vold i nære relasjoner, samhandling i rettssystemet, politiets behandling av informasjon, avvergingsplikt, straffeloven § 196, helsepersonelloven, forvaltningsloven, informasjonsdeling, etterforskning av vold, beskyttelsestiltak, bevissikring, samfunnets rolle, offentlige myndigheter, helsepersonell, krisesenter, rettssikkerhet

I bekjempelsen av vold i nære relasjoner spiller samarbeidet mellom politi og offentlige myndigheter, helsepersonell, utdanningsinstitusjoner, krisesentre og samfunnet for øvrig en avgjørende rolle. Når politiet mottar informasjon om mulig vold i nære relasjoner, uavhengig av kilden, er det nødvendig med en rask og samvittighetsfull behandling av denne informasjonen. Dette inkluderer en grundig vurdering av om opplysningene tilsier behovet for igangsetting av etterforskning og eventuelle umiddelbare beskyttelsestiltak og bevissikring.

I Norge er avvergingsplikten, som er straffsanksjonert i henhold til straffeloven § 196, en sentral del av rettssystemet. Denne plikten, som trer i kraft når det anses som sikkert eller mest sannsynlig at et fremtidig lovbrudd vil finne sted, gjelder for alvorlige forhold, inkludert mishandling i nære relasjoner, grov kroppsskade, voldtekt og drap. Viktigheten av denne plikten kan ikke understrekes nok – den går foran eventuell taushetsplikt.

Når det gjelder helsepersonell, kan helsepersonelloven § 23 første ledd nr. 4 gi grunnlag for å melde fra til politiet, selv i tilfeller der avvergingsplikten etter straffeloven § 196 ikke nødvendigvis foreligger. Offentlige organer kan også, i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6, anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet når det er ønskelig av allmenne omsyn.

I behandlingen av slike meldinger må politiet utvise både alvor og grundighet. Det er essensielt å innhente relevante opplysninger fra kilden til meldingen, og å vurdere informasjon fra andre offentlige organer som kan bidra til å opplyse saken.

Det er også viktig å nevne at individuelle borgere, naboer, venner eller familiemedlemmer, kan være de som melder fra om vold i nære relasjoner. Politiet må nøye vurdere disse henvendelsene, også de som er anonyme. I slike tilfeller kan det være aktuelt å diskret kontakte den mulige fornærmede for å avklare om det er grunnlag for etterforskning.

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.