For å få innsyn i dommer fra straffesaker er det visse juridiske krav som må oppfylles. Det er ikke tilstrekkelig å bare kjenne navnet på en part i saken; man må kunne spesifisere saken med konkrete detaljer.
For å kunne få en utskrift av en dom må følgende betingelser være oppfylt:
- Saken må være spesifikk og identifiserbar.
- Dommen skal være avsagt innen de siste fem årene.
- Det må ikke være restriksjoner på offentliggjøring.
Dersom man ikke har saksnummeret, må man kunne gi informasjon som gjør det mulig for domstolen å identifisere saken. Dette kan være detaljer om sakens innhold, tidspunktet den ble behandlet, eller andre kjennetegn. Medieomtale kan også i enkelte tilfeller være tilstrekkelig for å peke ut saken.
Noen dommer har begrensninger på innsyn for å beskytte personvernet eller av andre grunner. Ifølge domstolloven § 130 kan dommen ha en påskrift som enten:
- Krever anonymisering ved offentliggjøring.
- Forbyr offentlig gjengivelse helt.
I tilfeller hvor anonymisering kreves, vil en anonymisert versjon av dommen være tilgjengelig. Der offentlig gjengivelse er forbudt, er det kun dommens slutning som kan deles.
Rett til innsyn gjelder også kjennelser i straffesaker under de samme forutsetningene som for dommer. Dette betyr at man må kunne identifisere saken med konkrete detaljer, og at kjennelsen ikke er eldre enn fem år eller underlagt restriksjoner på offentliggjøring.
Disse reglene sikrer en balansert tilnærming mellom rettsvesenets behov for å opprettholde åpenhet og hensynet til individers personvern og sikkerhet. Gjennom disse bestemmelsene opprettholdes rettferdighet og åpenhet i rettsprosessen, samtidig som unødvendig skade eller ulempe for de involverte parter unngås.