Økonomisk vold mot kvinner: En oversett juridisk utfordring

økonomisk vold, kvinner, juridisk beskyttelse, Istanbul-konvensjonen, familievold, EU-medlemsstater, kriminalisering, intime partnerforhold, tyveri, EU-nivå, ofrenes rettigheter, direktiv 2012/29/EU, tilgang til rettferdighet, støttetjenester, rådgivning, Europakommisjonen, direktiv om bekjempelse av vold, COM/2022/105, rettssystemer, lovbrudd mot eiendom, straffeforfølgelse, minimumsstandarder, ofre for kriminalitet, nødssituasjoner, skjulte former, åpenbare former, juridisk anerkjennelse, rettferdighet, juridisk utfordring.

Globalt sett lever 1,4 milliarder kvinner i land som ikke anerkjenner økonomisk vold i sitt rettssystem eller tilbyr juridisk beskyttelse til ofre for denne formen for vold. Mangelen på juridisk anerkjennelse av skadene forårsaket av økonomisk vold begrenser ofrenes tilgang til rettferdighet. Medlemsstater som har ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (Istanbul-konvensjonen), er forpliktet til å vedta lovgivningstiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk vold. Disse statene skal også produsere og spre data om vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold.

Imidlertid kriminaliserer nasjonale lover mot økonomisk vold sjelden gjerningspersoners handlinger i intime partnerforhold. Åpenbare former for økonomisk vold er mer sannsynlig å bli straffeforfulgt under strafferetten, mens mer skjulte former er mindre sannsynlige å bli ansett som en straffbar handling. For eksempel kriminaliserte i 2021 bare ni EU-medlemsstater eksplisitt former for økonomisk vold i sine lover om familievold (Belgia, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Romania, Slovenia og Slovakia). Imidlertid kan i andre medlemsstater lovbrudd mot eiendom (for eksempel tyveri) ofte anvendes i intime partner- eller familieforhold.

På EU-nivå anerkjenner direktivet om ofrenes rettigheter (2012/29/EU) at vold kan manifestere seg i forskjellige former, inkludert økonomisk. Direktivet etablerer minimumsstandarder for rettigheter, støtte og beskyttelse av ofre for kriminalitet. Under disse tiltakene skal medlemsstatene sikre at ofre mottar tilstrekkelig beskyttelse, støtte, tilgang til rettferdighet og gratis spesialiserte støttetjenester, rådgivning og ly i nødssituasjoner.

I 2022 vedtok Europakommisjonen forslaget til et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (COM/2022/105) som anerkjenner økonomisk vold som en form for vold mot kvinner og fastsetter omfattende tiltak for å bekjempe den.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvem er mest utsatt for økonomisk vold?

økonomisk vold, vold i nære relasjoner, kjønnsskjevhet i vold, EU-undersøkelse om vold mot kvinner, fattigdom og vold, funksjonshemming og vold, marginaliserte grupper, økonomisk uavhengighet, interseksjonell tilnærming, rase og vold, etnisitet og vold, alder og vold, sosioøkonomisk status og vold, kjønnsidentitet og vold, seksuell orientering og vold, funksjonshemming og vold, innvandringsstatus og vold, lovgivning mot økonomisk vold, juridiske beskyttelsestiltak, bevisstgjøring om økonomisk vold, støttetjenester for ofre, økonomisk rådgivning, gjenopprette økonomisk uavhengighet

Økonomisk vold er en form for vold i nære relasjoner som primært påvirker kvinner i heteroseksuelle forhold. En EU-omfattende undersøkelse om vold mot kvinner avslører at i gjennomsnitt 12 % av kvinner i EU har opplevd misbruk som innebar økonomisk vold fra en partner siden de var 15 år. Dette antyder en klar kjønnsskjevhet i forekomsten av økonomisk vold.

Kvinner som lever i fattigdom, har funksjonshemminger, eller tilhører andre marginaliserte og vanskeligstilte grupper, møter større utfordringer med å oppnå økonomisk uavhengighet. Disse faktorene forsterker risikoen for og konsekvensene av økonomisk vold. Offerets økonomiske sårbarhet kan utnyttes av overgriperen til å utøve kontroll og makt.

For å effektivt takle økonomisk vold, er det viktig å anerkjenne dens kjønns- og interseksjonelle natur. Faktorer som rase, etnisitet, alder, sosioøkonomisk status, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonshemming og innvandringsstatus øker ofrenes sårbarhet. En helhetlig forståelse av disse faktorene er nødvendig for å utforme og implementere effektive tiltak for å forebygge og respondere på økonomisk vold.

I Norge og andre deler av verden, krever bekjempelse av økonomisk vold en innsats på tvers av sektorer. Det er behov for lovgivning som spesifikt anerkjenner økonomisk vold som en form for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer juridiske mekanismer for å beskytte ofre og sanksjonere overgripere. I tillegg kreves det økt bevissthet og utdanning om økonomisk vold, både blant offentligheten og blant fagfolk som arbeider med ofre for vold i nære relasjoner.

Støttetjenester for ofre for økonomisk vold må inkludere økonomisk rådgivning og støtte, samt hjelp til å gjenopprette økonomisk uavhengighet og stabilitet. Ved å anerkjenne og adressere de unike utfordringene som følger med økonomisk vold, kan samfunnet bidra til å bryte syklusen av vold og gi ofrene muligheten til å ta tilbake kontrollen over sine liv.

Kilde:Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)

Hvordan påvirker økonomisk vold ofrene?

økonomisk vold, ofre for økonomisk vold, personlig utvikling, profesjonell utvikling, økonomisk avhengighet, gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet, økonomisk usikkerhet, fysisk helse, psykologisk velvære, depresjon, angst, stress, PTSD, selvmord, tverrfaglig støtte, helingsprosess, støttetjenester, samfunnets rolle

Økonomisk vold har dype og flerdimensjonale konsekvenser for ofrene, både på kort og lang sikt. Denne formen for vold påvirker ikke bare ofrenes økonomiske situasjon, men også deres fysiske helse, psykologiske velvære, samt personlige og profesjonelle utvikling.

  1. Personlig og profesjonell utvikling og uavhengighet: Ofre for økonomisk vold blir ofte økonomisk avhengige av sine nåværende eller tidligere misbrukere. De hindres i å forfølge profesjonelle og utdanningsmessige karrierer og har begrenset mulighet til å delta i økonomiske beslutningsprosesser. Dette fører til en svekket evne til å oppnå økonomisk selvstendighet og personlig vekst.
  2. Økonomisk (u)sikkerhet: Økonomisk vold kan utsette ofre for gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet og mangel på nødvendige økonomiske ressurser for daglig overlevelse. Denne situasjonen kan tvinge ofre til å ty til kriminelle handlinger som kan påvirke deres fremtid negativt.
  3. Fysisk helse: Fattigdom knyttet til økonomisk vold fører til negative helsekonsekvenser. Økonomisk deprivasjon kan hindre ofrenes evne til å søke og ha råd til helsetjenester. Kvinner kan også ty til alkohol og narkotika for å takle volden, eller bli oppmuntret til det av sine overgripere.
  4. Emosjonell og psykologisk velvære: Økonomisk vold er assosiert med negative følelser knyttet til finansiell usikkerhet. Ofre kan oppleve depresjon, angst, stress, posttraumatisk stresslidelse, dårlig livskvalitet og selvmordstanker.

Disse effektene er ofte forsterket for ofre som opplever flere former for vold samtidig. Det kan være vanskelig å skille konsekvensene av økonomisk vold fra andre former for misbruk, noe som understreker kompleksiteten og alvoret i situasjonen for ofrene.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)

Hvorfor er økonomisk vold et oversett, men kritisk aspekt av vold i nære relasjoner?

økonomisk vold, vold i nære relasjoner, kontroll over økonomiske ressurser, avhengighet i forhold, psykisk vold, straffeloven § 219, mishandling i nære relasjoner, beviskrav, hjelpeorganisasjoner, rådgivning for ofre, økonomisk selvstendighet, tverrfaglig tilnærming, bevissthet om vold, juridisk støtte, sosial støtte, økonomisk støtte, voldsofferstøtte, overgrep i hjemmet, finansiell misbruk, økonomisk misbruk, avhengighetsforhold, frihetsberøvelse, selvstendighetsberøvelse, juridiske utfordringer, ofrehjelp, utnyttelse i forhold, maktmisbruk, skjult vold, offer for vold

Økonomisk vold er en subtil, men likefullt ødeleggende form for vold i nære relasjoner. Det er et adferdsmønster hvor en partner utøver kontroll over den andres tilgang til økonomiske ressurser, noe som gjør offeret økonomisk avhengig og dermed mindre i stand til å forlate et skadelig forhold. Denne formen for vold er spesielt skadelig da den rammer fundamentale aspekter av en persons selvstendighet og frihet.

I Norge, som i mange andre land, er økonomisk vold en del av en større diskurs om vold i nære relasjoner. Selv om det er mindre synlig enn fysisk vold, kan konsekvensene av økonomisk vold være like alvorlige. Offeret kan oppleve begrensninger i evnen til å oppnå eller opprettholde arbeid, kontroll over egne inntekter, og tilgang til felles økonomiske ressurser. Dette kan føre til at offeret blir fanget i en syklus av avhengighet og maktløshet.

Det juridiske rammeverket i Norge tar hensyn til slike former for vold i nære relasjoner. Straffeloven § 219, som omhandler mishandling i nære relasjoner, kan anvendes i saker der økonomisk vold forekommer. Denne paragrafen tar for seg ulike former for mishandling, inkludert psykisk vold, som økonomisk vold ofte faller inn under. Det er imidlertid viktig å merke seg at beviskravene kan være utfordrende i slike saker, ettersom økonomisk vold ofte er skjult og foregår over tid.

I tillegg til strafferettslige tiltak, finnes det også støttetjenester og hjelpeorganisasjoner i Norge som fokuserer på å bistå ofre for økonomisk vold. Disse organisasjonene tilbyr rådgivning og støtte til ofre for å hjelpe dem med å gjenvinne økonomisk selvstendighet og bryte ut av voldelige forhold.

For å effektivt håndtere økonomisk vold, kreves det en tverrfaglig tilnærming som involverer juridiske, sosiale, og økonomiske støttetiltak. Det er også viktig med økt bevissthet og forståelse av økonomisk vold som en alvorlig form for vold i nære relasjoner, slik at ofre kan identifisere tegnene og søke hjelp.

En skjult virkelighet: Vold i hjemmet og samfunnets blinde øye

vold i hjemmet, partnervold i Norge, psykologisk vold, økonomisk vold, seksuell vold, rettssystem og vold, hjelpeapparat og vold, likestilling og vold, foreldresamarbeid og vold, vold mot kvinner, vold mot menn, barn og vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, manipulasjon og kontroll, skjult vold, rettslig beskyttelse mot vold, voldsofre i Norge, vold i parforhold, vold og samfunn, vold og helsevesen, vold og utdanning, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og kompetanse, vold og like vilkår, vold og trygghet, vold og selvfølelse, vold og frihet, vold og eskalering, vold og mistro, vold og bagatellisering

I Norge, et land som ofte blir rost for sin likestilling og sosiale rettferdighet, finnes det en skjult virkelighet som sjelden kommer til overflaten: vold i hjemmet. Dette er et tema som berører mange, men som likevel blir oversett eller bagatellisert av både samfunnet og rettssystemet.

Den komplekse naturen av vold

Vold i hjemmet er ikke bare fysisk mishandling; det inkluderer også psykologisk, økonomisk og seksuell vold. Disse formene for vold kan være like ødeleggende, men de er ofte vanskeligere å identifisere og bevise. Det er derfor viktig å forstå at vold ikke alltid er synlig. Det kan være en kontinuerlig syklus av manipulasjon og kontroll, som gradvis bryter ned offerets selvfølelse og frihet.

Systemets svakheter

Til tross for at Norge har strenge lover mot vold i nære relasjoner, er det mange som faller gjennom sprekkene i systemet. Dette skyldes ofte en mangel på forståelse og kompetanse blant de som jobber i rettsvesenet og hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at ofre for vold blir mistrodd eller at deres opplevelser blir bagatellisert. Dette kan føre til at volden fortsetter, og i verste fall eskalerer.

Foreldresamarbeid som en ny arena for vold

I noen tilfeller blir foreldresamarbeid en ny arena der vold og manipulasjon kan fortsette, spesielt når det er barn involvert. Dette er en alvorlig problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er viktig å innse at likestilling ikke nødvendigvis betyr like vilkår, spesielt når den ene parten utøver vold mot den andre.

Hva kan gjøres?

For å adressere dette problemet effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer både rettsvesen, helsevesen og utdanningssektoren. Det er også viktig med kontinuerlig opplæring og oppdatering av kompetanse for de som jobber med disse sakene. Bare da kan vi håpe på å skape et samfunn der alle kan føle seg trygge, både i og utenfor hjemmet.

Hva er økonomisk vold?

økonomisk vold, relasjonsdynamikk, skjulte former for vold, kontroll og manipulasjon, partnerens makt, avhengighetsforhold, psykologisk press, økonomisk frihet, usynlig overgrep, offerets selvstendighet, partnervold, undertrykkende atferd, maktbalanse, kontrollerende forhold, skjult trussel, kvinnediskriminering, økonomisk kontroll, partnervold og økonomisk vold, frykt og manipulasjon, økonomisk vold og advokat, helbredelse etter overgrep, taushet og kontroll, skape bevissthet, motstand mot vold, rettferdighet for ofre, avdekke manipulasjon, juridisk beskyttelse, overvinne økonomisk vold, hjelp fra advokat

Har du noen gang lurt på hvordan mørket av tvang og manipulasjon kan feste grepet, usynlig som en skygge, gjennom økonomisk vold? Dette er ikke den volden som etterlater merker på huden, men den som graver seg inn i sjelen, bryter ned selvfølelsen og styrken til den som rammes. Vi utforsker nå en skjult trussel som bærer mange ansikter – hva er egentlig økonomisk vold i relasjoner?

I en verden der fysiske slag og spark er enkelt å identifisere, blir økonomisk vold ofte oversett. Dette er ikke en enkeltstående handling, men en stille makt som bruker kontroll over penger for å tvinge offeret inn i en skjebne av avhengighet. Funn fra studier avdekker en skremmende sannhet – over 95% av kvinner utsatt for partnervold opplever også økonomisk kontroll. Dette er ikke en tilfeldighet, men en systematisk metode.

Det starter ofte med tilsynelatende velmenende handlinger. Partneren overtaler henne til å utsette utdannelsen fordi de ønsker mer tid sammen. De lover å ta ansvar for alle økonomiske aspekter i livet hennes. Gradvis glir maktbalansen over, og det som først fremsto som kjærlighet og støtte, blir gradvis en inngripende kontroll.

Spillet om makt og frihet blir en tåkete dans, der partneren begynner å bestemme over hver eneste krone. Hun må spørre om tillatelse for hvert kjøp, forklare seg for hvert beløp brukt, og langsomt føler hun at hun ikke lenger har kontroll over sitt eget liv. Den økonomiske friheten blir et minne, og partneren bruker sin makt til å nekte nødvendige utgifter, true med å ikke betale regninger, eller skape en følelse av økonomisk mangel.

Sakte, men sikkert, blir hun avhengig av partneren for de mest grunnleggende tingene. Uavhengigheten som var en del av hennes identitet, blir erstattet med en følelse av sårbarhet og avhengighet. Økonomisk vold smyger seg inn i hennes liv som en kvelende tåke, gjør det vanskelig å puste fritt.

Å avdekke dette skjulte maktspillet kan være en utfordring. Økonomisk vold ser ofte ut som omsorg i begynnelsen, og offeret kan tvile på sine egne følelser og opplevelser. Etter hvert blir det klart at dette er en form for kontroll som bryter ned hennes selvtillit, frihet og egenverd.

Å forstå økonomisk vold krever mer enn å se på enkeltstående handlinger. Det handler om den dypere manipulasjonen som kan ha en langvarig effekt. Nå er det på tide å bringe dette skjulte overgrepet frem i lyset, å stå opp mot enhver form for vold – uansett hvor diskret den måtte være. Ved å bryte tausheten tar vi det første skrittet mot å bryte båndene.

Å finne veien ut av økonomisk vold kan være en tøff reise. Det er viktig å søke hjelp og støtte fra eksperter som forstår det komplekse samspillet og kan hjelpe med å gjenopprette økonomisk frihet. Det finnes en vei til helbredelse og styrke.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Kartlegging av æresrelatert vold

æresrelatert vold, kartlegging av vold, vold i nære relasjoner, hjelp til voldsutsatte, krisesenter, akutte behov, systematisk kartlegging, fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, økonomisk vold, familiens kontroll, utøvere av vold, støttepersoner, voldsutøveres rolle, æreskultur, frykt for familien, tvangsekteskap, frihet og selvbestemmelse, utenlandsreiser, familiebakgrunn, oppholdsstatus, helsetjenester, politiinvolvert, hjelpeapparatet, konflikter i familien, støtte fra nettverket, homofili og æresvold, beskyttelse av voldsutsatte, ressurser for voldsutsatte, forebygging av vold i hjemmet., Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og komplekst problem som berører mange mennesker. Når det kommer til æresrelatert vold, er det viktig at vi som samfunn tar ansvar for å kartlegge og forstå omfanget av dette fenomenet. Dette kan være en utfordrende oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt.

Innledende kartlegging:
Ved første kontakt med krisesenteret er det essensielt å etablere tillit og skape en trygg atmosfære for den som søker hjelp. Gjennom å stille åpne spørsmål, kan vi få innsikt i situasjonen og identifisere eventuelle akutte behov. Det er viktig å spørre om hva som har ført til kontakten med krisesenteret, om det har skjedd noe spesielt nylig, og om personen er redd for noen. Vi må også avdekke hvem som utøver press, trusler, kontroll, og vold, og om volden støttes av flere familiemedlemmer.

Systematisk kartlegging:
For å få en grundig forståelse av situasjonen, må vi gå inn i detaljene og spørre om de ulike typer vold personen utsettes for, både fysisk, psykisk, seksuell, og økonomisk. Vi må finne ut hvilke situasjoner volden skjer i, hvor ofte det skjer, og om det er sterk kontroll hjemme. Videre er det viktig å undersøke hvilken grad av frihet personen har til å bestemme over sitt eget liv, for eksempel når det gjelder valg av venner, utdanning, eller økonomi.

Vi må også utforske eventuelle planer om utenlandsreiser og frykten for hva som kan skje hvis personen drar hjem. Har det blitt truet med å bli utstøtt av familien, tatt med til utlandet mot sin vilje, eller tvangsgiftet? Det er også viktig å avdekke om personen tidligere har vært utsatt for vold i oppveksten og hvilke familiemedlemmer som støtter eller motarbeider volden.

Familie og slekt:
Vi må undersøke personens familiebakgrunn, botid i Norge, og hvem som utgjør familiens nettverk. Har personen søsken som bor hjemme, og hvordan er situasjonen for dem? Er familien opptatt av ære, og blir jentene og guttene behandlet forskjellig? Vi må også finne ut om det er noen i familien som ikke støtter volden, og om personen har kontakt med noen i familien eller ønsker kontakt på sikt.

Oppholdsstatus og utenlandsreiser:
For å kunne tilby riktig hjelp, må vi kartlegge personens oppholdsstatus i Norge, om de har oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Videre må vi få innsikt i eventuelle planer om utenlandsreiser, spesielt hvis det er frykt for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje.

Kontakt med hjelpeapparatet:
Det er viktig å undersøke om personen har hatt kontakt med politiet, barneverntjenesten, helsetjenester, eller andre hjelpeinstanser tidligere. Dette vil gi oss et bilde av tidligere involvering og hva som eventuelt er gjort for å beskytte personen.

Å kartlegge æresrelatert vold er en kompleks og følsom oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt. Ved å være grundige og åpne i vår tilnærming, kan vi bidra til å bryte voldssyklusen og hjelpe de som trenger det mest.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies