Psykoedukasjon for barn: Modeller og ressurser

psykoedukasjon for barn, traumesensitivt arbeid, modeller for barn, ressurser for barn, tredelte hjernen, sansehjernen, følelseshjernen, tenkehjernen, RVTS, toleransevinduet, samregulering, barns reaksjoner på vold, oppfølging av barn, traumebevisst arbeid, psykologisk oppfølging, selvhjelp for barn, triggere hos barn, psykologisk traumebehandling, barns mentale helse, traumeterapi for barn, psykisk traume hos barn, barn og følelser, barn og traumer, hjelp til barn etter vold, traumebevisst omsorg, barn på krisesenter, traumatiserte barn, barns utvikling etter vold, barn og emosjonell regulering, barns mentale traume, traumebehandling for barn, barn og psykologisk støtte.

I arbeidet med traumesensitiv tilnærming for barn er det avgjørende å ha tilgang til effektive modeller og ressurser. Heldigvis finnes det en rekke verktøy tilgjengelig, som kan støtte både ansatte og barn på senteret. Målet er å gi barnet den nødvendige forståelsen, hjelpen til å håndtere følelsesmessige reaksjoner og etablere sunne relasjoner.

Ressurser for å følge opp barns reaksjoner etter vold og overgrep er tilgjengelige på nettet. Disse ressursene gir verdifull kunnskap både til barn og deres foreldre, slik at de bedre kan forstå og håndtere de typiske reaksjonene som følger med slike belastende situasjoner.

En av de mest nyttige modellene er den tredelte hjernen. Denne modellen er en enkel og pedagogisk måte å forklare barns ofte uforståelige reaksjoner, følelser og handlinger. Hjernen betraktes som bestående av tre deler: sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Disse delene fungerer forskjellig og reagerer ulikt på påkjenninger. For at hjernen skal fungere optimalt, er samarbeidet mellom disse delene essensielt.

På nettet finner man flere ressurser knyttet til den tredelte hjernen. Anerkjente fagpersoner som Heine Steinkopf og Dag Nordanger, fra henholdsvis RVTS Sør og RVTS Vest, gir grundige forklaringer på hvordan denne modellen fungerer for barn og unge. Videre viser de hvordan TFS-analyse (Tanker-Følelser-Sanser-analyse) kan brukes til å forstå både seg selv og andre bedre.

En annen verdifull metafor i arbeidet med barn er toleransevinduet. Dette er en intuitiv og forståelig metafor som beskriver den optimale følelsesmessige aktiveringen som kreves for å kunne nå frem til et barn. Toleransevinduet bør verken være for høyt eller for lavt, da barn som har opplevd vold ofte har et smalt toleransevindu. Når et barn går utenfor dette vinduet, kan det fremstå som betydelig yngre enn sin faktiske alder, og det kan ha store konsekvenser for utviklingen. Å regulere barnets følelsesmessige tilstand er en viktig del av å regulere barnets atferd.

Dag Nordanger fra RVTS Vest gir en inngående forklaring på toleransevinduet og hvordan man kan jobbe med det.

Samregulering er en viktig tilnærming for både ansatte og omsorgsgivere/foreldre. Målet med samregulering er å bringe et overaktivert eller underaktivert barn tilbake til sitt toleransevindu, ved å være trygg og aktiv til stede. Dette kan oppnås gjennom ulike metoder, som oppmerksomhet på sansene, pusteøvelser, avspenningsøvelser og aktiviteter som barnet finner lystbetont.

Aktiviteter tilpasset barnets alder og interesser kan hjelpe barnet til å regulere følelsene sine. Dette kan inkludere musikk, dans, ridning eller kontakt med andre dyr, samt ulike former for fysisk aktivitet. Å integrere slike aktiviteter i hverdagslivet til barnet er viktig, og det er noe foreldre også bør få kunnskap om. Å hjelpe barnet til å regulere følelsene sine utvider toleransevinduet, og barnet får større kapasitet til å dra nytte av kognitive erfaringer og bygge nye relasjoner.

En annen viktig del av psykoedukasjon for barn er kunnskap om triggere. Triggere er sanseinntrykk i nåtid som minner om sanseinntrykk fra en tidligere truende situasjon. Dette aktiverer hjernens alarmsystem, som om den truende situasjonen skjer igjen. Identifisering og gjenkjenning av triggere, forståelse av reaksjonen og forberedelse på disse situasjonene, kan bidra til å forebygge og dempe de negative reaksjonene som utløses.

Psykologisk oppfølging og selvhjelpsressurser er også tilgjengelig for de som trenger det. RVTS Sør tilbyr en perm om traumebevisst arbeid, mens RVTS Øst har utviklet et opplegg for traumesensitivt arbeid med barn og unge, samt Verktøykassa – de tre gode hjelperne. Følelsesskolen, en del av livsmestringsprogrammet LINK, og filmen Innsiden ut, en Disneyfilm som tar for seg følelsesreaksjoner hos barn og foreldre, kan også være til stor hjelp og relevans for barn på krisesenter.

Det er viktig å være bevisst på at hvert barn er unikt, og tilnærmingen må tilpasses barnets individuelle behov og situasjon. Modeller og ressurser er nyttige verktøy, men det er den empatien og omsorgen vi viser barna som virkelig gjør en forskjell.

Samarbeid med barnevernstjenesten

samarbeid med barnevernstjenesten, barn på krisesenter, barnevernet som hjelpeinstans, oppfølging av barn, kontakt med barnevernet, vold i familien, skadelige oppvekstsvilkår, samarbeid med barnevernet på krisesenteret, hjelpetiltak fra barnevernet, involvere barnevernet, barnevernstjenestens rolle på krisesenteret, barnevernstjenesten og krisesenteret, rutiner for samarbeid, bekymringsmelding til barnevernet, omsorgsovertakelse, støtte til foreldre etter omsorgsovertakelse, familievernet, råd og veiledning, opplysningsplikt til barnevernstjenesten, samarbeidsmøter med barnevernet, involvere barnevernet etter opphold på krisesenteret, omsorgssituasjon og opplysningsplikt, utfordringer med omsorg, hjelpetiltak for barn og familier, barnets behov og tiltak i hjemmet, akuttsituasjoner og barnevernet, foreldre etter omsorgsovertakelse, barnevernstiltak, krisesenterloven og barnevernet. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

I oppfølgingen av barn på krisesenteret spiller samarbeidet med barnevernstjenesten en sentral rolle. Barnevernet er den viktigste hjelpeinstansen for barn og unge som lever under skadelige oppvekstsvilkår, ifølge barnevernloven § 1-1. Derfor er det essensielt å involvere barnevernet tidlig i oppfølgingen av barna på senteret.

En betydelig andel av barna som kommer til krisesenteret har allerede hatt kontakt med barnevernet før oppholdet. Dette indikerer at de lever med flere risiko- og belastningsfaktorer, inkludert vold, over lengre tid. Det er derfor viktig å avklare om familien allerede har kontakt med barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.

I tilfeller der barnevernet allerede er involvert, bør krisesenteret ta kontakt med tjenesten. Barnevernet kan kanskje ikke være kjent med volden i familien eller omfanget av den, eller at barnet er på krisesenteret. Samarbeid med barneverntjenesten i slike tilfeller er vesentlig både for å planlegge hva som skal skje videre og for oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret. Det er imidlertid viktig å få samtykke fra barnets forelder før man kontakter barnevernet.

Krisesenterloven § 6 pålegger alle ansatte på krisesenteret å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Hvis man vurderer at barnet og familien kan ha nytte av hjelpetiltak fra barnevernet, kan man anbefale at de tar kontakt. Det kreves samtykke fra forelderen hvis ikke opplysningsplikten er utløst.

Barn som har vært utsatt for vold kan ha problemer med å utvikle nær tilknytning og godt samspill med foreldrene. Krisesenteret kan hjelpe med å anbefale og tilrettelegge for hjelpetiltak fra barnevernet, som kan ha en positiv effekt på samarbeidet mellom foreldrene og både krisesenteret og barnevernet.

Det er viktig at krisesenteret har rutiner for samarbeid med barneverntjenesten, og at man som barnets kontaktperson rutinemessig:

  • Får oversikt over om barnet og familien allerede har tiltak fra barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.
  • Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i arbeidet med å få barnet i gang i barnehage eller skole.
  • Informerer barnet/omsorgspersonen om muligheten for råd, veiledning eller annen hjelp fra barnevernet og vurderer i fellesskap nytten av slik hjelp.
  • Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i forberedelser av tilværelsen etter oppholdet på krisesenteret.
  • Vurderer om barnets omsorgssituasjon utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten og eventuelt utarbeider bekymringsmelding.
  • Deltar på samarbeidsmøter med barnevernet.
  • Vurderer om det i situasjonen etter oppholdet vil være fordelaktig for barnet/familien med oppfølging fra barnevernet, og eventuelt involverer tjenesten etter samtykke eller bruk av opplysningsplikten.
  • Skriver bekymringsmelding i tilfeller der barnet blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne.

Krisesenteret skal også følge opp foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse og tilby veiledning og oppfølging, enten direkte eller ved å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser ifølge barnevernloven § 4-16.

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er personlig og pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Den inntrer når man har grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel, eller barn blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne. Krisesenteret må melde fra til barneverntjenesten hvis man har grunn til å tro at noen av disse forholdene foreligger.

Det er viktig å informere både foreldre og barn om opplysningsplikten og hvorfor man må kontakte barnevernet. Hvis man er usikker på om situasjonen er alvorlig nok til å utløse opplysningsplikten, kan man drøfte saken anonymt med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. En god kommunikasjon med barneverntjenesten er avgjørende for en helhetlig oppfølging av barnet og familien.

Om samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter

samtaler med barn, krisesenter, oppfølging av barn, barn og vold, barns trygghet, kommunikasjon med barn, barneomsorg, barn og tillit, barns utvikling, barns følelsesmessige behov, barn og traumer, hjelp til barn på krisesenter, barns mestring, regelmessige samtaler, barn og voldssituasjon, opprettholde tillit med barn, støtte barn på krisesenter, barns opplevelse av vold, kommunikasjon med foreldre, følge opp barn på krisesenter, barns sikkerhet, barn og familiens vanskelige situasjon, barns reaksjoner på vold, barneoppfølging, støtte barns utvikling, samarbeid med barn, barn og følelsesmessige reaksjoner, barns opplevelse av trygghet, hjelp til barn i krise, barn og omsorg på krisesenter, oppmuntre barn til å snakke, motivere barns deltakelse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Regelmessige samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter er en viktig del av oppfølgingen. Disse samtalene bidrar til å skape kontinuitet i samarbeidet med barnet og kan være med på å bygge tillit. Ved å ha samtaler minst en gang i uken, kan du sørge for at barnet føler seg sett og verdsatt, og at deres opplevelse av volden og vanskelighetene blir tatt på alvor.

Når det gjelder hyppighet og varighet av samtalene, må du ta hensyn til barnets alder og behov. Yngre barn trenger kanskje hyppigere og kortere samtaler, mens eldre barn kan ha nytte av lengre og mer dyptgående samtaler.

I samtalene er det viktig å ha ulike temaer og tilnærminger. Du kan ha spontane og hverdagslige samtaler og aktiviteter, samtidig som du planlegger mer strukturerte samtaler på tomannshånd. Denne kombinasjonen kan gi barnet en følelse av trygghet og samtidig gi deg muligheten til å følge barnets utvikling over tid.

Regelmessige samtaler kan også være en anledning til å motivere forelderen til å delta. Ofte kan det være utfordrende for foreldre som er på krisesenteret å imøtekomme barnets behov på grunn av de vanskelige omstendighetene. Ved å inkludere forelderen i noen av samtalene, kan du bidra til å styrke forelder-barn-forholdet og legge til rette for en bedre oppfølging etter oppholdet på krisesenteret.

Samtidig er det viktig å gi barnet muligheten til å snakke med deg uten at andre fra familien er tilstede. Dette gir barnet en trygg arena hvor de kan dele sine tanker og følelser, og hvor de kan føle seg hørt og forstått.

Samtalene med barnet på krisesenteret er en verdifull ressurs for både barnet og deg som ansatt. Ved å etablere regelmessige og meningsfulle samtaler, kan du bidra til å gi barnet den støtten og hjelpen det trenger for å håndtere de utfordringene det står overfor.

Forberedelse til hverdagen etter oppholdet på krisesenter

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland. Forberedelse til hverdagen etter oppholdet på krisesenter, barnets overgang, støtte barnet, oppfølging av barn, styrke foreldrerollen, reetableringsprosess, barns rettigheter, opprettholde kontakt, oppfølgingsmuligheter, samtaler med barn, mestringsferdigheter, tilpasning til hverdagen, tilbakevending til hjemmet, foreldrenes rolle, barnets følelser, styrke barnets mestringsferdigheter, opprettholde kontinuitet, barnets helingsprosess, støtte barnet gjennom reetableringsprosessen, ivareta barnets behov, trygghet og forståelse, støtte barnet i å uttrykke følelser og bekymringer, oppfølging av barnets velferd og trivsel

Overgangen fra krisesenteret tilbake til hverdagen kan være en stor og skremmende opplevelse for barnet. Det er ikke uvanlig at barnet bærer med seg mange bekymringer og følelser om hva som venter utenfor krisesenterets trygge vegger. Som voksne er det vår oppgave å forberede barnet på denne overgangen så godt som mulig. Gode forberedelser kan bidra til å gjøre situasjonen enklere å håndtere og gi barnet nødvendig støtte og trygghet.

Lytt til barnets opplevelser
Før vi går inn i detaljene om hvordan vi kan forberede barnet, er det viktig å anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Barn som har opplevd vold trenger å bli hørt og forstått. Som voksne er det vår plikt å lytte til deres erfaringer uten å dømme eller bagatellisere. Barnet skal føle seg trygt nok til å dele sine bekymringer og frykter med oss.

Viktige samtaler
En viktig del av forberedelsene er å ha samtaler med barnet om hva som venter etter oppholdet på krisesenteret. Vi kan begynne tidlig i oppholdet med å spørre barnet om hva det tenker og føler om å dra tilbake til hverdagen. Disse samtalene bør være preget av empati, forståelse og åpenhet. Vi kan spørre om hva barnet ser fram til og hva som bekymrer det mest. Ved å lytte oppmerksomt, kan vi tilpasse støtten og forberedelsene til barnets behov.

Informasjon om støttetjenester
Det er viktig å informere barnet om hvilke støttetjenester som er tilgjengelige etter oppholdet. Krisesenteret kan tilby oppfølgingstiltak som besøk til senteret, samtaler med kontaktpersonen, telefonkontakt eller invitasjoner til aktiviteter og arrangementer. Vi bør forklare barnet hva disse tiltakene innebærer og hvorfor de kan være til hjelp. Å vite at krisesenteret fortsatt er der for dem kan gi barnet en følelse av trygghet.

Forberedelser til skole eller barnehage
Dersom barnet skal tilbake til skole eller barnehage etter oppholdet, bør vi også forberede barnet på dette. Vi kan diskutere hva som kan være nytt og annerledes og hvordan barnet kan få støtte der. Å ha samtaler med skolen eller barnehagen på forhånd kan være en god idé, slik at de også er forberedt på situasjonen og kan tilrettelegge for barnets behov.

Trygghet og kontinuitet
Å forlate krisesenteret kan være en stor overgang, og barnet kan ha blandede følelser om å forlate det trygge miljøet der. Vi bør derfor forsikre barnet om at det vil få den støtten det trenger etter oppholdet. Å opprettholde kontakt med kontaktpersonen på krisesenteret kan gi barnet en følelse av kontinuitet og trygghet. Det kan også være nyttig å informere barnet om andre støttepersoner som kan bistå i hverdagen.

Forberedelser til hverdagen etter oppholdet på krisesenteret er viktig for å gi barnet en best mulig overgang og støtte i den nye situasjonen. Lytt til barnets opplevelser, ha viktige samtaler, informer om støttetjenester og forbered barnet til skole eller barnehage. Sørg for trygghet og kontinuitet ved å opprettholde kontakt med krisesenteret og andre støttepersoner. Gjennom disse tiltakene kan vi bidra til at barnet føler seg bedre rustet til å møte hverdagen etter oppholdet på krisesenteret.

Systematisk kartlegging av barn på krisesenter: Nøkkelen til skreddersydd oppfølging

systematisk kartlegging, barn på krisesenter, tilpasset hjelp, oppfølging av barn, voldsutsatte barn, opplevelser av barn, kartleggingsskjemaer, samtale med barn, omsorgsansvar, voldens konsekvenser, trygg voksen, barnehage/skole, reaksjoner på vold, opphold på krisesenter, observasjon av barn, opplevelse av situasjonen, barnets ønsker og behov, trivsel på krisesenter, kontakt med andre tjenester, nettverk og aktiviteter, små barn på krisesenter, oppfølging etter oppholdet, hjelperens egenskaper, omsorgsfull voksen, tillit og trygghet, håndtering av barn, barns sikkerhet, formidle og bearbeide opplevelser, dialog og samråd med foreldrene, kartlegging av barnets situasjon.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging.

Hvorfor er kartlegging viktig?
Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide sine opplevelser. Dette kan ha en positiv innvirkning på barnet, da det viser at deres erfaringer tas på alvor, og at hjelperen har kompetanse på voldens konsekvenser. Kartleggingen gir verdifull innsikt som hjelper barnet å sette ord på og reflektere over livet og de utfordrende hendelsene de har opplevd. Det er kun barnet selv som kan formidle sine unike erfaringer og perspektiver fullt ut.

Forståelse gjennom samtale med forelderen
Før vi begynner kartleggingen av barnet, er det viktig å inngå en samtale med forelderen på krisesenteret. Dette gir oss en idé om hva forelderen tror barnet har opplevd og hvordan de oppfatter barnets reaksjoner på situasjonen. Samtidig må vi være bevisste på at barnet kan ha en egen opplevelse av situasjonen, som bare barnet selv kan dele med oss.

Det er av betydning å grundig informere forelderen før vi snakker med barnet alene. Foreldrene har omsorgsansvar for barnet, også under oppholdet på krisesenteret, og oppfølgingen av barnet må skje i dialog og samråd med dem.

Metoder for kartlegging
Kartleggingen bør gjennomføres gradvis og tilpasses barnets behov, hva vi trenger informasjon om for oppfølgingen, og hva barnet ønsker å snakke om. Start med åpne spørsmål og følg opp med oppfølgingsspørsmål basert på det barnet forteller.

Gjennom kartleggingen kan vi fokusere på ulike temaer, som:

  1. Personlig informasjon (alder, søsken, tidligere opphold)
  2. Barnehage/skole
  3. Omfanget og alvorlighetsgraden av volden barnet har opplevd
  4. Reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
  5. Sikkerhet
  6. Ønsker og behov for oppfølging fra krisesenteret
  7. Trivsel på krisesenteret
  8. Kontakt med andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)
  9. Nettverk og aktiviteter
  10. Barnets ønsker og behov etter oppholdet

Observasjon av barnet
For å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon og deres reaksjoner knyttet til volden, er det vesentlig å observere barnet. Dette kan være spesielt relevant for små barn, som kan ha vanskeligheter med å verbalisere sine opplevelser gjennom samtaler. Observasjonen kan inkludere barnets egen lek, samspill med søsken, andre barn og voksne, samt samspill med den voldsutsatte forelderen.

Kartlegging av små barn
Når det gjelder små barn, kan det være utfordrende å basere kartleggingen hovedsakelig på samtaler. Vi må derfor komplementere kartleggingen med observasjon og lek. Ved å være til stede med barnet og mor/far, leke med barnet og observere samspillet mellom dem, får vi verdifull innsikt.

Hjelperens egenskaper for barnet
For å gi barnet best mulig oppfølging bør en hjelper være rolig, imøtekommende, omsorgsfull, ærlig, snill, tålmodig, interessert, oppmuntrende, forståelsesfull og fortrolig. Det er viktig å være til stede både fysisk og mentalt, vise at vi ønsker å hjelpe, og ha mot til å håndtere det barnet forteller. Tillit og trygghet er avgjørende for barnet, og vi må vise ekthet i vårt engasjement for å støtte dem.

Avsluttende tanker
Systematisk kartlegging av barn på krisesenter er en uunnværlig prosess for å tilby dem skreddersydd hjelp og oppfølging. Samtalene med barnet, i samvær med en omsorgsfull voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sine opplevelser. Kartleggingen bør tilpasses barnets behov og alder, og inkludere observasjon og lek for små barn. Gjennom å ta hensyn til barnets ønsker og behov, kan vi som hjelpere gi dem den nødvendige støtten for å mestre deres situasjon på best mulig måte.