oppfølging etter krisesenter – Bistandsadvokaten

I krisesenterloven er det eksplisitt nevnt at barn er en viktig målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette gjenspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter, og de betraktes som selvstendige brukere. Samtidig er det viktig å huske at det er foreldrene som har omsorgsansvaret for barnet, også under oppholdet på krisesenteret.

Styrking av foreldrerollen

Foreldrenes omsorgsansvar for barna opprettholdes uforandret selv mens de befinner seg på krisesenteret. Som ansatte ved krisesenteret er det ikke vår oppgave å overta foreldrenes ansvar for barnet, eller å påta oss rollen til barnefaglige instanser som barnevernet eller BUP. Vi skal derimot være bevisst på at oppholdet på krisesenteret ofte er et resultat av en alvorlig krisesituasjon for familien, noe som kan gjøre det vanskelig for foreldrene å fokusere på barnets behov og ønsker. En viktig del av krisesenterets oppfølging er derfor å styrke foreldrenes rolle som ansvarlige omsorgspersoner.

Oppfølging av barn – i samråd med foreldrene

Foreldrenes omsorgsansvar betyr at oppfølgingen av barna må skje i dialog og samråd med dem. Krisesenteret kan:

informere foreldrene om hva krisesenteret tilbyr barna, både når det gjelder aktiviteter, samtaler og oppfølgingstiltak
forklare hvorfor det er viktig at barna får mulighet til å snakke med voksne og andre barn om sin situasjon
informere om hva som vanligvis er temaer og aktiviteter i samtaler eller grupper for barn
samarbeide med foreldrenes kontaktperson på krisesenteret

Hvis foreldrene er usikre på om de ønsker at barnet skal delta i slike tiltak som samtaler uten foreldrene til stede eller barnegrupper, kan vi fortelle dem hvorfor krisesenteret tilbyr denne type oppfølging.

Barnets beste og egne ønsker

Barnets egne ønsker spiller også en sentral rolle når det gjelder oppfølgingen under oppholdet. Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til å bli hørt og få informasjon (artikkel 12 og 13). Denne retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter, og barnets mening skal tillegges vekt i henhold til alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal barnets mening bli tungtveiende.

Ettersom barn blir eldre, får de gradvis større selvbestemmelse i tråd med alder og modenhet (barneloven § 33). Dette betyr at hvis barnet er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, er det ikke lenger nødvendig å involvere foreldrene. For eksempel får barn fra 15 år rett til å inngå arbeidsavtaler, disponere egne midler, melde seg inn og ut av foreninger, og er strafferettslig ansvarlig. Fra 16 år kan barn selv oppsøke helsetjenester.

Barns gradvise økning i selvbestemmelse betyr trolig at barn fra 15 år selv kan bestemme hvilken oppfølging de ønsker fra krisesenteret. Fra 16 år kan de tydelig fritt bestemme dette. Selv om krisesenterlovens forarbeider understreker foreldrenes ansvar, kan det likevel være passende å involvere foreldrene i oppfølgingen av eldre barn, men kun dersom barnet selv ønsker det. Det er viktig å huske at barnets interesser og ønsker skal veie tungt i beslutninger om oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret.

Å finne en ny bolig etter opphold på krisesenteret kan være en viktig og utfordrende prosess for familien. Det er avgjørende å involvere barnet i denne avgjørelsen, da barnets behov og ønsker må bli tatt på alvor. I dette blogginnlegget vil vi fokusere på betydningen av å inkludere barnet i prosessen med å finne et trygt og egnet hjem.

Samarbeid for barnets beste

Et vellykket boligvalg etter krisesenteroppholdet krever et tett samarbeid mellom barnets kontaktperson og den voksne kontaktpersonen. Barnet bør få anledning til å uttrykke sine ønsker og tanker omkring hvor familien skal bo videre. Dette kan skje gjennom samtaler, tegninger eller andre kreative metoder som gir barnet mulighet til å uttrykke seg.

Informasjon som trygghet

Forberedelsene til å forlate krisesenteret kan være en tid med usikkerhet og bekymringer for barnet. Derfor er det essensielt å gi barnet mest mulig konkret informasjon om flytteprosessen. Barnet skal være klar over hva som vil skje før, under og etter flyttingen, samt hvilken oppfølging og støtte som kan tilbys fra krisesenteret etter oppholdet.

Opprett en plan

For å skape trygghet og forutsigbarhet for barnet, er det viktig å oppdatere barnets sikkerhetsplan i samarbeid med forelder og forelders kontaktperson. Planen skal tilpasses barnets spesifikke bekymringer og frykt, og i tilfelle alvorlige trusler mot familien, må man vurdere involvering av politi og barneverntjeneste.

Medvirkning gir styrke

Barnet er en viktig aktør i prosessen med å finne et nytt hjem etter opphold på krisesenteret. Ved å involvere barnet aktivt, kan man ta hensyn til barnets behov og ønsker, og dermed legge grunnlaget for en trygg og positiv overgang til hverdagen etter krisesenteroppholdet. Medvirkning gir barnet styrke, og det er vårt ansvar som voksne å lytte og ta barnets stemme på alvor. Sammen kan vi skape en fremtid preget av trygghet og håp.

Foreldres rolle og ansvar under oppholdet på krisesenteret

Barnets medvirkning i boligvalg etter krisesenteropphold