oppfølging etter vold – Bistandsadvokaten

Vold i nære relasjoner refererer til fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold som utøves av en person mot en annen innenfor rammen av et nært familie- eller tillitsforhold. Dette kan omfatte vold mellom ektefeller, samboere, kjærester, foreldre og barn, eller andre familiemedlemmer. Spesielt når det gjelder barn som fornærmede, har vold i nære relasjoner dype og langvarige konsekvenser.

Typer vold i nære relasjoner

Fysisk vold: Slag, spark, kvelning eller andre former for kroppslige overgrep.
Psykisk vold: Trusler, ydmykelser, isolering, kontroll og manipulasjon.
Seksuell vold: Seksuelle overgrep, tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
Økonomisk vold: Kontroll over økonomiske ressurser, som å nekte en person tilgang til penger eller tvinge dem til å avstå fra arbeid.

Barn som fornærmede

Når barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte (som å være vitne til vold mellom foreldrene), kan det ha alvorlige konsekvenser for deres fysiske, psykiske og emosjonelle utvikling. Barn kan bli utsatt for:

Direkte vold: Dette innebærer at barnet selv blir fysisk eller psykisk mishandlet.
Indirekte vold: Barn kan bli vitne til vold mellom foreldrene eller andre familiemedlemmer. Selv om barnet ikke blir fysisk berørt, kan det å være vitne til vold være ekstremt skadelig.

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

Følelsesmessige og psykiske konsekvenser: Barn som opplever vold, kan utvikle angst, depresjon, lav selvfølelse, sinneproblemer, og problemer med tilknytning og relasjoner senere i livet. De kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Atferdsproblemer: Barn som utsettes for vold, kan vise aggresjon, sosial tilbaketrekning, skoleproblemer, og de kan være mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller komme i konflikt med loven senere i livet.
Fysiske helseproblemer: Vold kan føre til direkte fysisk skade på barnet, men det kan også bidra til kroniske helseproblemer som hodepine, magesmerter og søvnproblemer.
Lærings- og utviklingsvansker: Eksponering for vold kan påvirke barnets evne til å konsentrere seg, lære og utvikle seg kognitivt. Barn kan ha problemer med skoleprestasjoner og kan vise en forsinket språkutvikling.
Langvarige effekter: Barn som vokser opp i voldelige hjem, kan ha økt risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold i voksen alder. De kan også ha vanskeligheter med å etablere sunne og trygge relasjoner.

Særlig beskyttelse av barn i lovverket

Norsk lovverk gir barn som er ofre for vold i nære relasjoner, særlig beskyttelse. Barn har rett til egen bistandsadvokat i straffesaker der de er fornærmet, som kan ivareta deres interesser under etterforskning og i rettsprosessen. Straffeloven har også bestemmelser som skjerper straffen for vold i nære relasjoner når barn er involvert.

For eksempel, straffelovens § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og § 283 skjerper straffen dersom mishandlingen fører til døden. I saker hvor barn er involvert, vil retten ofte legge ekstra vekt på barnets sårbare posisjon og behov for beskyttelse.

Tiltak for å beskytte barn

Akuttbeskyttelse: Politiet kan ilegge kontaktforbud eller besøksforbud for å beskytte barnet og den andre forelderen.
Barnevern: Barnevernet kan gripe inn for å beskytte barnet, enten ved å gi familien hjelp og støtte, eller i alvorlige tilfeller ved å plassere barnet utenfor hjemmet.
Psykososial støtte: Barn som har opplevd vold, har rett til å få hjelp fra helsevesenet, som psykologisk oppfølging og andre støttetiltak for å bearbeide traumer.

Vold i nære relasjoner kan ødelegge barns liv og fremtid. Derfor er det avgjørende at rettsvesenet, barnevernet og helsevesenet samarbeider for å beskytte barna og sørge for at de får nødvendig hjelp.

Å finne en ny bolig etter opphold på krisesenteret kan være en viktig og utfordrende prosess for familien. Det er avgjørende å involvere barnet i denne avgjørelsen, da barnets behov og ønsker må bli tatt på alvor. I dette blogginnlegget vil vi fokusere på betydningen av å inkludere barnet i prosessen med å finne et trygt og egnet hjem.

Samarbeid for barnets beste

Et vellykket boligvalg etter krisesenteroppholdet krever et tett samarbeid mellom barnets kontaktperson og den voksne kontaktpersonen. Barnet bør få anledning til å uttrykke sine ønsker og tanker omkring hvor familien skal bo videre. Dette kan skje gjennom samtaler, tegninger eller andre kreative metoder som gir barnet mulighet til å uttrykke seg.

Informasjon som trygghet

Forberedelsene til å forlate krisesenteret kan være en tid med usikkerhet og bekymringer for barnet. Derfor er det essensielt å gi barnet mest mulig konkret informasjon om flytteprosessen. Barnet skal være klar over hva som vil skje før, under og etter flyttingen, samt hvilken oppfølging og støtte som kan tilbys fra krisesenteret etter oppholdet.

Opprett en plan

For å skape trygghet og forutsigbarhet for barnet, er det viktig å oppdatere barnets sikkerhetsplan i samarbeid med forelder og forelders kontaktperson. Planen skal tilpasses barnets spesifikke bekymringer og frykt, og i tilfelle alvorlige trusler mot familien, må man vurdere involvering av politi og barneverntjeneste.

Medvirkning gir styrke

Barnet er en viktig aktør i prosessen med å finne et nytt hjem etter opphold på krisesenteret. Ved å involvere barnet aktivt, kan man ta hensyn til barnets behov og ønsker, og dermed legge grunnlaget for en trygg og positiv overgang til hverdagen etter krisesenteroppholdet. Medvirkning gir barnet styrke, og det er vårt ansvar som voksne å lytte og ta barnets stemme på alvor. Sammen kan vi skape en fremtid preget av trygghet og håp.