Veiledning for effektive og støttende samtaler med barn på krisesenter

samtalesamtaler med barn, krisesenter, barns opplevelser, støttende samtaler, effektiv kommunikasjon, tillit, følelsesmessig bearbeiding, oppfølging, barns behov, forberedelse til samtaler, dialog med barn, barns reaksjoner, barns mestringsfølelse, omsorg, positiv avslutning, barns følelser, barns språkutvikling, støtte barnet, kommunikasjonsferdigheter, barns tillit, hjelpende samtaler, bearbeiding av opplevelser, barns egenkontroll, kommunikasjonstips, støtte barnets mestring, barns relasjon, barns trygghet, informasjonsdeling med barn, samtaleteknikker, barns resiliens. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Gjennomføring av samtaler med barn på krisesenter kan være en viktig del av oppfølgingen for å hjelpe barnet med å bearbeide sine opplevelser og følelser. Samtalene kan oppleves som både positivt og krevende for barnet, og derfor er det viktig å ta hensyn til barnets behov og følelser underveis.

La barnet ha kontroll over samtalen og følge barnets initiativ. Gi rom for å snakke om temaer som barnet er opptatt av, og ta opp det barnet ønsker å snakke om først. Forklar barnet formålet med samtalen og hvorfor det er nødvendig å ta opp bestemte temaer.

Bruk åpen kommunikasjon for å legge til rette for god dialog med barnet. Still åpne spørsmål og lytt aktivt for å få innsikt i barnets opplevelser og følelser. Anerkjenn barnets følelser og reaksjoner, og gi støtte under samtalen.

Etabler en gjensidig dialog med barnet, der du både gir og mottar informasjon. Ha nødvendig materiell tilgjengelig i samtalerommet for å støtte samtalen, som bøker, bilder, filmer eller samtalekort.

Vær oppmerksom på at informasjon som kommer fram i samtalen kan være relevant for en straffesak, og sørg for å håndtere denne informasjonen på riktig måte. Skriv en detaljert journal fra samtalen i slike tilfeller.

I tillegg til å snakke om vanskelige temaer, er det viktig å også ta opp positive ting i barnets liv for å styrke barnets mestringsfølelse og opplevelse av verdi.

Sørg for en positiv avslutning på samtalen og planlegg neste samtale sammen med barnet. Følg opp barnet etter samtalen, spesielt hvis det har vært snakket om krevende temaer, og forbered barnet på mulige reaksjoner i etterkant av samtalen.

Samtalene med barn på krisesenter kan være en verdifull hjelp for barnets bearbeiding av vanskelige opplevelser og følelser, og derfor er det viktig å gjennomføre dem på en omsorgsfull og støttende måte.

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Unge og seksualovergrep: Medisinske vurderinger og utfordringer

seksualovergrep, unge, medisinske vurderinger, overgrepsmottak, gynekologiske undersøkelser, normalvariasjoner, jomfruhinne, kulturbakgrunn, anatomiske endringer, konfidensielle opplysninger, traume, barneavdelinger, samarbeid, behandling, oppfølging, sensitivitet, personvern, åpenhet, nasjonal retningslinje, kvalitet, kompetanse, individuelle behov, omsorg, støtte, helsepersonell, holistisk tilnærming, problemstilling, forebygging, helsevesenet, ungdoms helse.

Når vi betrakter unge som har opplevd seksualovergrep, er det viktig å anerkjenne deres unike fysiologiske og følelsesmessige behov. Anatomi og fysiologi i kjønnsorganene gjennomgår betydelige endringer og variasjoner med alderen. Dette betyr at det kan være krevende å tolke funn hos unge i forbindelse med overgrep, spesielt knyttet til anatomiske aspekter som jomfruhinnen. En grundig forståelse av normalvariasjoner i kroppens struktur, sammen med kunnskap om supplerende undersøkelsesteknikker, er avgjørende for å utføre nøyaktige vurderinger.

Det oppstår spesielle utfordringer når man vurderer unge jenter eller kvinner med ulike kulturbakgrunner. Noen ganger blir man bedt om å bekrefte jomfrustatus, en oppgave som kan være komplisert. Historiske og konfidensielle opplysninger om tidligere samleier kan påvirke denne vurderingen, og små anatomiske endringer kan tolkes som tegn på samleie. Det er viktig å unngå uttalelser om jomfrudom, da dette kan ha uforutsette og dramatiske konsekvenser for både pasienten og de antatte overgriperne.

Undersøkelsene ved overgrepsmottak må skreddersys for å møte de unges behov. Unge kan oppleve sin første gynekologiske undersøkelse etter et overgrep som traumatisk, og omtanke fra helsepersonell kan bidra til at de føler seg trygge. Overgrepsmottakene har unike utfordringer i forhold til barneavdelingene når det gjelder behandling og oppfølging.

Samhandling mellom overgrepsmottak, barneavdeling og gynekologisk avdeling er nødvendig for vurdering og behandling av funn og skader knyttet til kjønnsorganene hos unge i ulike aldre. Mens primærhelsetjenesten kan bidra med medisinsk behandling og sikring av spor, spiller barneavdelingene en viktig rolle i kommunikasjon med barn og foreldre. Vurderinger av barnets behov bør alltid veie tungt, og samarbeidet mellom ulike medisinske enheter sikrer best mulig omsorg.

Når unge oppsøker helsepersonell, må det legges vekt på respekt og sensitivitet. Å tilby muligheten til å snakke alene er avgjørende, ettersom noen unge kan oppleve lojalitetskonflikter eller behov for personvern. For å oppnå åpenhet og tillit er det viktig å tilpasse språk og tilnærming til den unges alder og erfaringer. Generelle samtaler om seksualitet, vold og overgrep gir en mulighet til å adressere unges usikkerheter og bekymringer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Hvordan håndtere utsatte på overgrepsmottaket

arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

I møte med personer som har blitt utsatt for seksuell vold og overgrep, er det av avgjørende betydning å følge nøye retningslinjer for å sikre riktig oppfølging og støtte. Spesielt når pasienten er et barn under 14 år, kreves ekstra hensyn og en grundig tilnærming.

Anmeldelse av saken er et viktig aspekt, spesielt når det involverer mindreårige. Før videre utspørring av et barn under 14 år må man nøye vurdere spørsmålet om anmeldelse. Dersom en anmeldelse skal gjøres, må utspørringen av barnet overlates til en person med spesialisert kompetanse, som for eksempel en dommer i et dommeravhør. Når usikkerhet råder om en eventuell anmeldelse, bør utspørringen begrenses til det som er nødvendig for å gi nødvendig helsehjelp. Spontane uttalelser fra barnet bør noteres, og oppklarende eller oppfølgende spørsmål bør stilles uten ledende spørsmålsteknikker.

I tilfeller der overgrep er en del av en langvarig misforhold, er detaljert dokumentasjon av volds- og seksualhandlingene nødvendig. Dette er spesielt viktig siden det kan gå lang tid før saken anmeldes, og pasienten kan ha vanskeligheter med å holde ulike episoder adskilt. Både barn og voksne som har vært utsatt for langvarige overgrep kan slite med å skille de enkelte hendelsene fra hverandre.

Når det gjelder sporsikring ved enkeltstående overgrep, kan sporsikringsblanketten som er inkludert i sporsikringspakken, fungere som en veiledning. Spørsmål som retter seg mot hendelsen inkluderer tid før overgrepet, involvering av rusmidler, tidspunkt og sted for overgrepet, relasjon til gjerningspersonen, bruk av våpen, trusler, vold og mer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Første henvendelse til krisesenteret: En veiledning

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Når personer som er utsatt for vold tar kontakt med et krisesenter, er det avgjørende at de møtes med forståelse, respekt og kompetanse. Den første henvendelsen er en kritisk fase hvor det er viktig å få en god oversikt over personens situasjon, og å gi informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig.

Inviter til en samtale

Den første kontakten med krisesenteret kan foregå på flere måter: på telefon, ved direkte oppmøte eller ved at vedkommende blir brakt til senteret av ansatte i andre tjenester eller politiet. Uansett hvordan kontakten etableres, er det viktig å invitere personen til en samtale. Dette gir en bedre mulighet til å forstå situasjonen de befinner seg i, og til å gi nødvendig informasjon.

Få oversikt over situasjonen

I den første samtalen er det viktig å stille åpne, utforskende spørsmål for å få en oversikt over personens situasjon. Spørsmål kan inkludere: Hva har skjedd? Hvem er du redd for? Hvorfor er du redd? Har du barn? Hva frykter du kan skje hvis du drar hjem nå? Hva ønsker du at krisesenteret skal hjelpe deg med?

Gi nødvendig informasjon

Det er viktig å gi personen informasjon om hvilken hjelp krisesenteret kan gi, og hvilken hjelp andre instanser kan gi. Dette kan være avgjørende for personens beslutning om å bryte ut av en voldelig situasjon.

Vurder hvilken hjelp personen trenger

Basert på samtalen, er det viktig å vurdere hvilken hjelp personen trenger. Dette kan inkludere beskyttelse på krisesenteret, råd og veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, beskyttelse i et annet krisesenter, eller henvisning til et mer egnet hjelpetilbud.

Registrer personen

Etter den første samtalen, og når det er avklart hva som skal skje videre, er det viktig å registrere personen for statistikk og oppfølging.

Den første henvendelsen til et krisesenter er en kritisk fase for personer som er utsatt for vold. Ved å følge disse trinnene, kan krisesenteret sikre at de gir den nødvendige støtten, informasjonen og hjelpen som personen trenger. Det er viktig å huske at hver person er unik, og at tilnærmingen må tilpasses individets spesifikke behov og situasjon.

Samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud

Samarbeid mellom kommuner, Krisesentertilbud, Helhetlig oppfølging, Voldsutsatte, Trygt tilbud, Samarbeidsavtale, Lovhjemmel, Økonomisk bidrag, Informasjonsplikt, Forpliktelser, Oppfølging, Tjenestenivå, Rutiner, Bolig for voldsutsatte, Tilrettelegging, Kompetanseheving, Vold i nære relasjoner, Helhetlig krisesentertilbud, Organisering, Effektiv oppfølging, Tryggere tilværelse, Bryte voldsspiralen, Kommunale tjenester, Tverretatlig samarbeid, Voldsproblematikk, Interkommunalt samarbeid, Forebyggende tiltak, Samordning av tjenester, Samarbeid om beskyttelsestiltak, Voldsforebygging, Sikre ressurser. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Krisesenterlovens forpliktelser gjelder for alle kommuner. De fleste kommuner samarbeider med hverandre om driften av et krisesenter, uavhengig av om det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Et velfungerende og konkret samarbeid er av avgjørende betydning for å kunne tilby voldsutsatte et helhetlig og trygt tilbud.

En viktig brikke i dette samarbeidet er en gjensidig samarbeidsavtale, som legger grunnlaget for samarbeidets organisering og mål. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva en slik samarbeidsavtale bør inneholde og hvordan den kan bidra til å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger.

Formål for samarbeidet:
Krisesenterloven har som hovedmål å sikre voldsutsatte en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser i kommunen. Det er derfor hensiktsmessig å ha dette helhetsperspektivet som et eksplisitt formål i samarbeidsavtalen.

Lovhjemmel for samarbeidet:
Samarbeidet mellom kommuner kan ha forskjellige lovhjemler, avhengig av hvordan det er organisert. Det er viktig at avtalen klargjør det konkrete lovgrunnlaget og hvordan samarbeidet skal styres og driftes i tråd med dette.

Kommunens økonomiske bidrag:
Finansiering er ofte et viktig spørsmål i samarbeidet om krisesentertilbudet. En avtale bør klargjøre hvordan kommunens økonomiske bidrag fastsettes og hvordan midlene fordeles mellom kommunene.

Informasjonsplikt:
For å sikre et godt samarbeid er det avgjørende at alle involverte kommuner har god kjennskap til driften av krisesenteret og eventuelle spesielle utfordringer. Avtalen bør tydeliggjøre krisesenterets plikt til å informere kommunene, og hvordan informasjonen skal formidles.

Kommunens plikt til å informere:
Kommunene har en lovpålagt plikt til å informere om sine hjelpetilbud, inkludert krisesentertilbudet. Samarbeidsavtalen bør klargjøre kommunens ansvar for å aktivt informere både innbyggere og ansatte i relevante tjenester om tilbudet.

Forpliktelser til samarbeid:
Krisesenterets forpliktelser strekker seg utover selve driften av senteret. Voldsutsatte vil ofte ha behov for hjelp fra ulike tjenester, som barnevern, helsevesen, NAV og boligkontor. Samarbeidsavtalen bør inkludere hvordan kommunens tjenester skal bidra i oppfølgingen av voldsutsatte og hvordan samarbeidet skal organiseres.

Samarbeid på tjenestenivå:
Det kan være hensiktsmessig å inkludere overordnede forpliktelser for kommunenes tjenester til å delta i samarbeid med krisesenteret. For eksempel kan det være faste møter mellom tjenesteledere for å drøfte saker og utfordringer.

Rutiner for samarbeid i enkeltsaker:
For å sikre en samordnet oppfølging av den enkelte bruker, bør det utvikles rutiner for samarbeid mellom krisesenteret og kommunens tjenester i enkeltsaker. Rutinene bør konkretisere hvilke instanser som skal delta, hva de er forpliktet til å bidra med, og tidsfrister for oppfølging.

Bolig for voldsutsatte:
Bolig er ofte en sentral utfordring for voldsutsatte som ønsker å komme seg ut av en voldelig situasjon. Samarbeidsavtalen bør inneholde rutiner for hvordan krisesenteret varsler kommunen om behov for ny bolig og hvordan kommunen skal bidra for å fremskaffe bolig.

Tilbud til voldsutsatte med særlig behov:
Noen voldsutsatte har behov for spesiell tilrettelegging. Samarbeidsavtalen bør avklare hvordan krisesenteret og kommunen sammen skal sikre at også disse får et tilpasset og trygt tilbud.

Gjensidig kompetanseheving:
Samarbeidsavtalen kan også inkludere forpliktelser til gjensidig kompetanseheving. Krisesenteret besitter viktig kunnskap om vold i nære relasjoner, som kan være nyttig for kommunens tjenester. På samme måte kan kommunens tjenester bidra med kunnskap og kompetanse inn i krisesenterets arbeid.

En godt utarbeidet samarbeidsavtale er et verdifullt verktøy for å sikre et helhetlig og trygt tilbud til voldsutsatte i kommunene. Avtalen klargjør ansvar og forpliktelser for alle involverte parter og bidrar til en effektiv og samordnet oppfølging. Ved å ha et godt samarbeid mellom kommuner, kan vi styrke tilbudet til voldsutsatte og bidra til at flere får den hjelpen de trenger for å bryte voldsspiralen og få en tryggere tilværelse.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.