oppholdsstatus – Bistandsadvokaten

Krisesentertilbudet som tilbys av kommunen er regulert av krisesenterloven, som gir klare retningslinjer for hvordan tilbudet skal utformes og hvilke tjenester som skal tilbys. Det overordnede målet med krisesenterloven er å gi beskyttelse og støtte til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Hovedelementene i krisesentertilbudet

Det er fire hovedelementer som skal utgjøre kjernen i krisesentertilbudet:

Trygt og midlertidig botilbud: Krisesenteret skal tilby et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte. Botilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, hele året, og det skal være gratis. Dette gir en nødvendig og avgjørende beskyttelse for de som er i akutt fare.
Samtaletilbud (dagtilbud): Krisesenteret skal også tilby samtaler som en selvstendig del av tilbudet. Disse samtalene er viktige for de voldsutsatte som ikke nødvendigvis trenger botilbud, men som likevel trenger informasjon, råd og veiledning. Samtaler kan også være en del av oppfølgingen etter et opphold på krisesenteret.
Telefontilbud: Krisesenteret skal være tilgjengelig på telefon hele døgnet, hele året. Voldsutsatte skal kunne henvende seg til krisesenteret for å få råd og veiledning når de trenger det.
Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: Etter et opphold på krisesenteret kan det være behov for oppfølging i reetableringsfasen. Dette kan innebære fortsatt hjelp fra krisesenteret eller oppfølging fra andre tjenester som den enkelte bruker trenger hjelp fra. Oppfølgingen skal være samordnet og helhetlig, og det kan være aktuelt å utarbeide en individuell plan for oppfølgingen.

Krisesenteret som lavterskeltilbud

Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud der voldsutsatte kan henvende seg direkte, uten henvisning eller timeavtale. De skal ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. Uavhengig av oppholdsstatus i Norge eller kommunetilhørighet skal alle som henvender seg til krisesenteret, få tilbud om hjelp.

Tilrettelagt krisesentertilbud

Det finnes også tilfeller der voldsutsatte har spesielle behov som det ordinære krisesentertilbudet ikke kan tilfredsstille. I slike tilfeller forutsetter loven at det skal tilbys et tilsvarende tilbud som tar hensyn til de spesifikke behovene.

Råd og veiledning som en viktig del av tilbudet

Krisesenteret skal tilby råd, veiledning og støtte til den enkelte bruker. Samtalene med ansatte som har kompetanse om vold i nære relasjoner, er av stor betydning. Sikkerhet skal være et sentralt tema i samtalene, og det legges vekt på individuell tilrettelegging for den enkelte bruker.

Samordning av tjenester for helhetlig oppfølging

Kommunen har ansvaret for å sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser. Dette kan innebære at den enkelte bruker får hjelp til å ta kontakt med andre tjenester som kan være aktuelle for deres situasjon. Samarbeidet mellom tjenestene skal være godt koordinert og bygge på konkrete samhandlingsmodeller i kommunen.

Kontaktperson for systematisk oppfølging

For å sikre systematisk oppfølging av den enkelte bruker, både ved krisesenteret og i samarbeid med andre tjenester, bør den enkelte ha en egen kontaktperson eller hovedkontakt blant de ansatte. Dette gir brukerne en følelse av trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Krisesentertilbudet er en viktig ressurs for voldsutsatte i nære relasjoner, og det er avgjørende at kommunene tilbyr et helhetlig og tilrettelagt tilbud som dekker de ulike behovene til brukerne. Gjennom samarbeid, individuell tilrettelegging og fokus på sikkerhet, kan krisesenteret gi viktige bidrag til å hjelpe voldsutsatte på veien mot et tryggere og mer stabilt liv.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og komplekst problem som berører mange mennesker. Når det kommer til æresrelatert vold, er det viktig at vi som samfunn tar ansvar for å kartlegge og forstå omfanget av dette fenomenet. Dette kan være en utfordrende oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt.

Innledende kartlegging:
Ved første kontakt med krisesenteret er det essensielt å etablere tillit og skape en trygg atmosfære for den som søker hjelp. Gjennom å stille åpne spørsmål, kan vi få innsikt i situasjonen og identifisere eventuelle akutte behov. Det er viktig å spørre om hva som har ført til kontakten med krisesenteret, om det har skjedd noe spesielt nylig, og om personen er redd for noen. Vi må også avdekke hvem som utøver press, trusler, kontroll, og vold, og om volden støttes av flere familiemedlemmer.

Systematisk kartlegging:
For å få en grundig forståelse av situasjonen, må vi gå inn i detaljene og spørre om de ulike typer vold personen utsettes for, både fysisk, psykisk, seksuell, og økonomisk. Vi må finne ut hvilke situasjoner volden skjer i, hvor ofte det skjer, og om det er sterk kontroll hjemme. Videre er det viktig å undersøke hvilken grad av frihet personen har til å bestemme over sitt eget liv, for eksempel når det gjelder valg av venner, utdanning, eller økonomi.

Vi må også utforske eventuelle planer om utenlandsreiser og frykten for hva som kan skje hvis personen drar hjem. Har det blitt truet med å bli utstøtt av familien, tatt med til utlandet mot sin vilje, eller tvangsgiftet? Det er også viktig å avdekke om personen tidligere har vært utsatt for vold i oppveksten og hvilke familiemedlemmer som støtter eller motarbeider volden.

Familie og slekt:
Vi må undersøke personens familiebakgrunn, botid i Norge, og hvem som utgjør familiens nettverk. Har personen søsken som bor hjemme, og hvordan er situasjonen for dem? Er familien opptatt av ære, og blir jentene og guttene behandlet forskjellig? Vi må også finne ut om det er noen i familien som ikke støtter volden, og om personen har kontakt med noen i familien eller ønsker kontakt på sikt.

Oppholdsstatus og utenlandsreiser:
For å kunne tilby riktig hjelp, må vi kartlegge personens oppholdsstatus i Norge, om de har oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Videre må vi få innsikt i eventuelle planer om utenlandsreiser, spesielt hvis det er frykt for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje.

Kontakt med hjelpeapparatet:
Det er viktig å undersøke om personen har hatt kontakt med politiet, barneverntjenesten, helsetjenester, eller andre hjelpeinstanser tidligere. Dette vil gi oss et bilde av tidligere involvering og hva som eventuelt er gjort for å beskytte personen.

Å kartlegge æresrelatert vold er en kompleks og følsom oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt. Ved å være grundige og åpne i vår tilnærming, kan vi bidra til å bryte voldssyklusen og hjelpe de som trenger det mest.

Krisesentertilbudets innhold og funksjoner

Kartlegging av æresrelatert vold