Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Hva innebærer retten til øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak?, Hvordan sikres døgnåpen tilgjengelighet uten henvisning?, Hvilke krav stilles til faktisk tilgjengelighet og responstid?, Hvordan påvirker geografi og transport retten til rask hjelp?, Kan jeg få helsehjelp og sporsikring uten politianmeldelse?, Hva betyr en funksjonell tolkning av tilgjengelighet i praksis?, Hvilke plikter følger av helsepersonelloven § 7 i overgrepssaker?, Hvilke krav gjelder for kompetanse natt og helg?, Hvordan organiseres bakvakt og ambulerende team?, Hvilken rolle har legevakt i akuttløpet?, Hvilke rutiner bør sikre rask sporsikring?, Er tilbudet ved overgrepsmottak gratis for fornærmede?, Hvordan skal informasjon og samtykke gis i akuttfasen?, Hvilke målbare tider bør virksomheten dokumentere?, Hvordan påvirker ventetid beviskvaliteten?, Hva kjennetegner forsvarlig logistikk til overgrepsmottak?, Kan henvisningskrav begrense retten til hjelp?, Hvilke journalføringskrav gjelder i akuttfasen?, Hvordan balanseres bevisvern og helsehjelp?, Hva er rettslige konsekvenser av manglende tilgjengelighet?
Øyeblikkelig hjelp ved overgrepsmottak: rettskrav, faktisk tilgjengelighet og funksjonell tolkning
Overgrepsmottak skal være døgnåpne, uten henvisning og reelt tilgjengelige for fornærmede. Innlegget...
Hva innebærer taushetsplikten for en bistandsadvokat?, Når kan bistandsadvokaten dele opplysninger med politiet?, Hvilket innhold må et gyldig samtykke fra fornærmede ha?, Hvilke lovhjemlede unntak kan bryte advokatens taushet?, Hvordan praktiseres «minste nødvendige»-prinsippet ved deling?, Kan bistandsadvokaten dele helseopplysninger til støtteapparat?, Hvordan dokumenteres lovlig informasjonsdeling i en straffesak?, Hvilket ansvar har advokaten for medarbeideres taushet?, Hvordan håndteres taushet ved tilrettelagte avhør og barnehus?, Hva er forholdet mellom bevisforbud og advokatens taushetsplikt?, Når er modulær autorisasjon hensiktsmessig?, Hvilke opplysninger kan deles uten klientens samtykke?, Hvordan skal advokaten informere klienten om konsekvenser av deling?, Hva gjelder ved advokatbytte og utlevering av saksdokumenter?, Kan politiet kreve opplysninger fra bistandsadvokaten?, Hvordan avgrenses samtykke i tid og omfang?, Er mottakeren bundet av egen taushetsplikt et vurderingstema?, Hvordan unngås indirekte identifisering i e-post og kalendere?, Hvilke krav stilles til databehandlere og skyløsninger?, Hvordan balanseres klientens fortrolighet mot sakens opplysning?
Taushetsplikt og informasjonsdeling hos bistandsadvokaten
Rammer og formål Beskytter klientens fortrolighet og rettssikkerhet Avgrenser advokatens adgang til å...
Hva er bildebasert misbruk i norsk rett?, Hvilke handlinger rammes av straffeloven § 267 a?, Når er § 267 b aktuell?, Hvordan vernes privatlivets fred etter § 267?, Når anvendes § 311 ved deling av bilder?, Hva innebærer retten til eget bilde?, Kan trusler om publisering være straffbare?, Hvilke bevis bør sikres i slike saker?, Hvordan kreves oppreisning for ikke-økonomisk skade?, Hvilke økonomiske tap kan erstattes?, Når kan midlertidig forføyning begjæres?, Hvordan få rask nedtaking hos plattform?, Hvilket ansvar kan medvirkere få?, Hvordan vurderes barnets beste ved slik atferd?, Kan bildedeling påvirke samvær og bosted?, Hva er forskjellen mellom privat deling og offentliggjøring?, Hvordan fastslås samtykke til deling?, Hvilke beviskrav gjelder i straffesak og sivilt krav?, Finnes det parallelt vern etter åndsverkloven?, Hvordan forebygges gjentakelse i familiesaker?
Bildebasert misbruk i norsk rett: deling og trusler om deling av intime opptak uten samtykke
Strafferettslig ramme og avgrensning Særregler om deling av krenkende bilder m.m. (§§ 267 a–b) Samspillet...
dekkes ny bistandsadvokat av det offentlige, kan jeg velge bistandsadvokat selv, hvordan bytter jeg bistandsadvokat, når kan retten nekte bytte, hva er forskjellen på oppnevning og privat engasjement, dekkes reiseutgifter til ønsket advokat, hvilke hensyn vurderer retten ved bytte, gjelder salærforskriften ved bytte, må jeg betale selv ved privat advokat, hvordan dokumenterer jeg behovet for bytte, påvirker bytte beramming og frister, kan jeg bytte sent i prosessen, hva innebærer straffeprosessloven kapittel 9 a, kan retten begrense kostnader ved bytte, når opphører offentlig dekning, hvordan velger jeg ny advokat på kort varsel, må jeg følge politiets forslag til advokat, hvordan sikres innlesning uten forsinkelse, kan interessekonflikt gi grunnlag for bytte, hvilke krav stilles til en oppnevningsbegjæring
Bytte av bistandsadvokat: beholder du dekningen – og hvor langt rekker fritt advokatvalg?
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Oppnevnt bistandsadvokat er finansiert av det offentlige,...
barn som ser vold bli regnet som fornærmet?, hva betyr HR-2025-2108-A for barns rettsvern?, hvordan tolker Høyesterett straffeloven §266?, når kan hensynsløs atferd ramme vitner til vold?, hvorfor ble §266 ikke brukt i denne saken?, hvordan vurderer retten barns nærvær ved vold?, kan vitne til vold kreve oppreisning?, hva betyr §77 bokstav l i praksis?, hvordan brukes hensynsløs atferd i nære relasjoner?, hva er forskjellen på §266 og §282?, hvordan ivaretas barns rettigheter ved vold i hjemmet?, hvorfor ble anken forkastet i HR-2025-2108-A?, hvordan håndteres vitnebelastning i straffutmåling?, når blir barns tilstedeværelse straffeskjerpende?, kan vold i barns nærvær gi egen straff?, hva sier Høyesterett om psykisk belastning som vitne?, hvordan påvirker legalitetsprinsippet tolkningen av §266?, hvorfor regnes ikke vitner som fornærmet i slike saker?, hvordan avgrenser Høyesterett §266s anvendelsesområde?, hva betyr dommen HR-2025-2108-A for fremtidige voldssaker?
HR-2025-2108-A: Avgrensningen av straffeloven § 266 når barn er vitne til vold i hjemmet
Høyesterett presiserer rekkevidden av «hensynsløs atferd» ved vold i nærvær av barn, og fastholder at...
Hva skjer når bistandsadvokat og fornærmet er uenige om strategi?, Hvordan påvirker strategiuenighet samarbeidet i en straffesak?, Hvorfor bytter fornærmede bistandsadvokat ved uenighet?, Hva betyr rolleforståelse i forholdet mellom advokat og fornærmet?, Hvordan håndteres uenighet om anmeldelse og bevisføring?, Hva er advokatens rolle i kommunikasjon med politiet?, Hvordan skal bistandsadvokaten forholde seg til medier?, Hvorfor skaper gjenopprettende prosesser konflikt i bistandsrollen?, Hva sier forskningen om fornærmedes tilfredshet i straffesaker?, Hvordan kan advokaten forklare strategi uten å miste tillit?, Hva innebærer faglig uavhengighet for bistandsadvokaten?, Hvordan kan forventningsstyring forebygge misforståelser?, Hva kjennetegner god rolleforståelse i bistandsarbeid?, Hvordan påvirker advokatens strategi fornærmedes trygghet?, Hvorfor oppstår misforståelser i samarbeid med politiet?, Hvordan kan uenighet om mediehåndtering skade saken?, Hva er advokatens plikt ved strategiske uenigheter?, Hvordan påvirker kommunikasjon tilliten mellom partene?, Når bør fornærmede vurdere å bytte advokat ved uenighet?, Hvordan kan advokaten gjenopprette tillit etter strategi-konflikt
Strategiuenighet og rolleforståelse mellom fornærmet og bistandsadvokat
Kort forklart: Når bistandsadvokat og fornærmet ikke deler oppfatning om strategi, tempo eller kommunikasjon,...
Hva er sammenhengen mellom sexting og kjærestevold?, Hvor stor er risikoen for digital vold blant ungdom som sext­er?, Hvilke former for vold er mest utbredt i forhold til sexting?, Er sexting en årsak til kjærestevold eller bare en indikator?, Hvordan opplever jenter og gutter sexting ulikt?, Hvor mange norske ungdommer rapporterer kjærestevold?, Hva menes med digital vold i ungdomsrelasjoner?, Hvordan ble studien om sexting og kjærestevold gjennomført?, Hvor mange ungdommer sext­er i Norge?, Hva viser STIR-prosjektet om sexting?, Hvordan henger psykisk vold sammen med sexting?, Hvorfor er kjønnsforskjeller viktige i forståelsen av sexting og vold?, Hva sier forskningen om seksuell tvang og sexting?, Kan sexting brukes som risikomarkør i barnevernssaker?, Hvilken betydning har sexting for rettslige vurderinger?, Hvordan påvirker definisjoner av sexting forskningsresultater?, Hva er forskjellen på digital vold og tradisjonell vold i forhold?, Hvordan kan foreldre og fagpersoner snakke om sexting med ungdom?, Hvorfor er sammenhengen mellom sexting og vold ikke årsak–virkning?, Hvordan bør forebygging av kjærestevold ta hensyn til sexting?
«Sexting» og kjærestevold: hva den dokumenterte sammenhengen faktisk sier
Funnene i tall – og hva de betyr Økt forekomst av digital, fysisk, psykologisk og seksualisert vold hos...
hva skjer i fornærmedes første avhør hos politiet, hvilke rettigheter har jeg som fornærmet i avhør, kan jeg ha med bistandsadvokat i første avhør, kan jeg selv velge bistandsadvokat, må jeg bruke politiets foreslåtte bistandsadvokat, hvordan foregår tilrettelegging i avhør, har jeg rett til tolk i avhør, kan jeg be om pauser under politiavhør, hvordan dokumenteres politiavhør av fornærmede, hva innebærer barnehusavhør for fornærmede, hvilke plikter har politiet overfor fornærmede, hva kan bistandsadvokat gjøre i avhør, kan jeg bytte bistandsadvokat senere i saken, hvordan fremmes erstatningskrav som fornærmet, kan bistandsadvokaten stille spørsmål i retten, hvordan sikres min trygghet under avhør, har jeg rett til informasjon om etterforskningen, hvordan forbereder jeg meg til politiavhør, kan jeg engasjere privat advokat som fornærmet, hva gjør jeg hvis jeg ikke er fornøyd med oppnevnt bistandsadvokat
Fornærmedes første avhør: hva du kan forvente – og hvordan du bruker rettighetene dine
Rammene for avhøret Hva som skjer før, under og etter første avhør hos politiet. Hvilke rettigheter du...
hva er adressesperre i folkeregisteret,hva er forskjellen på fortrolig og strengt fortrolig adresse,hvem kan se en fortrolig adresse,hvem har tilgang til strengt fortrolig adresse,hva betyr kode 7,hva betyr kode 6,når brukes strengt fortrolig adresse,hvordan fungerer utlevering av graderte opplysninger,hvilken myndighet avgjør utlevering ved strengt fortrolig adresse,kan private få utlevert fortrolig adresse,hvordan håndteres post ved strengt fortrolig adresse,hva er kripos sin rolle i postformidling,hvordan styres tilgang i folkeregisteret,hvilke offentlige har hjemmel til innsyn,hvordan påvirker adressesperre kontakt med etater,hva menes med autoriserte brukere,hvilke risikokriterier ligger til grunn,kan adressesperre endres eller oppheves,hvordan beskytter SOT6 mottakers bosted,hva er terskelen for fortrolig adresse
Adressesperre i Folkeregisteret: terskler, virkninger og utlevering ved fortrolig og strengt fortrolig adresse
Redegjørelse for nivåene «fortrolig adresse» (tidl. kode 7) og «strengt fortrolig adresse» (tidl. kode...
Hva er en callous lover i forskning om seksuelle overgrep, hva kjennetegner frightening victim som idealtype, hvordan beskriver unge seksuelle krenkelser i parforhold, hvorfor opplever ungdom ambivalens i voldelige forhold, hvordan virker emosjonelt arbeid i relasjoner med overgrep, hvilke mønstre avdekkes i intervjuene med unge, hvordan påvirker kjønnsnormer grensesetting, hva betyr normalisering av seksuelle krenkelser, hvordan beskrives samtykke i intime relasjoner, hvorfor er ambivalens ikke tegn på svakhet, hva kjennetegner førstegangsrelasjoner i slike studier, hvordan rammes krenkelser inn av kjærlighetens språk, hvilke konsekvenser har emosjonell dissonans, hvordan ser rettssystemet på samtykke i nære forhold, hvorfor er språk for krenkelse vanskelig å bruke, hvordan binder emosjonell byrde den utsatte til forholdet, hvilke konsekvenser har ambivalens for hjelpetjenester, hvordan frigjør unge seg fra slike forhold, hva viser idealtypene om emosjonelle dynamikker, hvorfor er callous lover og frightening victim nyttige analyseverktøy
«Callous Lovers» og «Frightening Victims»: emosjonelle motsetninger i unge voksnes erfaringer med seksuelle overgrep i parforhold
Dette innlegget bygger utelukkende på en fagfellevurdert artikkel i Nordic Journal of Criminology, publisert...