Vold i nære relasjoner: En alvorlig utfordring i samfunnet

Hvorfor er det vanskelig for mange voldsutsatte å bryte ut av et voldelig forhold, 2. Hva er de typiske reaksjonene på vold i nære relasjoner, 3. Hvordan påvirker vold i nære relasjoner både individer og samfunnet, 4. Hvilke hjelpetilbud er tilgjengelige for voldsutsatte i Norge, 5. Hvordan kan samfunnet jobbe for å forebygge vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er en kompleks og dyptgripende problemstilling som påvirker individer og samfunnet på mange alvorlige måter. Dette fenomenet involverer ofte en blanding av fysisk, psykologisk og seksuell vold, og berører alle samfunnslag. Ofte forblir slike voldsepisoder skjult, skjult av frykt, skam, og manglende bevissthet både hos offer og i samfunnet.

Forskning viser at kvinner er spesielt utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. En omfattende nasjonal undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) avslører at vold og overgrep fortsatt er et betydelig samfunnsproblem i Norge. Undersøkelsen indikerer at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og mange av disse overgrepene skjer i nære relasjoner.

Mange voldsutøvere rettferdiggjør sine handlinger ved å framstille partneren som provoserende og vanskelig. Denne forståelsen underminerer sannheten om at volden er utøverens ansvar, og at vold er alvorlig og farlig. Ofte opplever de voldsutsatte at de ikke blir trodd, eller de kan føle seg ansvarliggjort for volden partneren utøver.

Typiske reaksjoner på vold inkluderer uro, skvettenhet, nummenhet, forstyrret tidsopplevelse, og symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), angst og depresjon. Disse reaksjonene kan forsterkes av forsvarsmekanismer som kamp-, flukt-, frys-, og underkastelsesreaksjoner.

Det er flere grunner til at det kan være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Disse inkluderer psykologiske bindinger, håp om endring, frykt for ytterligere vold, økonomiske og sosiale forhold, og skam. Disse faktorene kan bidra til at den voldsutsatte velger å bli i forholdet, til tross for de alvorlige konsekvensene.

Det finnes imidlertid hjelp å få. Voldsutsatte og barn som lever med vold i familien, kan søke hjelp fra et mangfold av kilder, som fastlegen, helsesøster, familievernkontoret, barnevernet, krisesentre og spesialiserte organisasjoner som Alternativ til Vold. Disse ressursene kan tilby sikkerhet, støtte, og behandling for de traumer som volden har forårsaket.

Hjelp og bistand til de som begår vold

vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt “A Call for Change” blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har “A Call for Change” opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er “Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)”, som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Hva er økonomisk vold?

økonomisk vold, relasjonsdynamikk, skjulte former for vold, kontroll og manipulasjon, partnerens makt, avhengighetsforhold, psykologisk press, økonomisk frihet, usynlig overgrep, offerets selvstendighet, partnervold, undertrykkende atferd, maktbalanse, kontrollerende forhold, skjult trussel, kvinnediskriminering, økonomisk kontroll, partnervold og økonomisk vold, frykt og manipulasjon, økonomisk vold og advokat, helbredelse etter overgrep, taushet og kontroll, skape bevissthet, motstand mot vold, rettferdighet for ofre, avdekke manipulasjon, juridisk beskyttelse, overvinne økonomisk vold, hjelp fra advokat

Har du noen gang lurt på hvordan mørket av tvang og manipulasjon kan feste grepet, usynlig som en skygge, gjennom økonomisk vold? Dette er ikke den volden som etterlater merker på huden, men den som graver seg inn i sjelen, bryter ned selvfølelsen og styrken til den som rammes. Vi utforsker nå en skjult trussel som bærer mange ansikter – hva er egentlig økonomisk vold i relasjoner?

I en verden der fysiske slag og spark er enkelt å identifisere, blir økonomisk vold ofte oversett. Dette er ikke en enkeltstående handling, men en stille makt som bruker kontroll over penger for å tvinge offeret inn i en skjebne av avhengighet. Funn fra studier avdekker en skremmende sannhet – over 95% av kvinner utsatt for partnervold opplever også økonomisk kontroll. Dette er ikke en tilfeldighet, men en systematisk metode.

Det starter ofte med tilsynelatende velmenende handlinger. Partneren overtaler henne til å utsette utdannelsen fordi de ønsker mer tid sammen. De lover å ta ansvar for alle økonomiske aspekter i livet hennes. Gradvis glir maktbalansen over, og det som først fremsto som kjærlighet og støtte, blir gradvis en inngripende kontroll.

Spillet om makt og frihet blir en tåkete dans, der partneren begynner å bestemme over hver eneste krone. Hun må spørre om tillatelse for hvert kjøp, forklare seg for hvert beløp brukt, og langsomt føler hun at hun ikke lenger har kontroll over sitt eget liv. Den økonomiske friheten blir et minne, og partneren bruker sin makt til å nekte nødvendige utgifter, true med å ikke betale regninger, eller skape en følelse av økonomisk mangel.

Sakte, men sikkert, blir hun avhengig av partneren for de mest grunnleggende tingene. Uavhengigheten som var en del av hennes identitet, blir erstattet med en følelse av sårbarhet og avhengighet. Økonomisk vold smyger seg inn i hennes liv som en kvelende tåke, gjør det vanskelig å puste fritt.

Å avdekke dette skjulte maktspillet kan være en utfordring. Økonomisk vold ser ofte ut som omsorg i begynnelsen, og offeret kan tvile på sine egne følelser og opplevelser. Etter hvert blir det klart at dette er en form for kontroll som bryter ned hennes selvtillit, frihet og egenverd.

Å forstå økonomisk vold krever mer enn å se på enkeltstående handlinger. Det handler om den dypere manipulasjonen som kan ha en langvarig effekt. Nå er det på tide å bringe dette skjulte overgrepet frem i lyset, å stå opp mot enhver form for vold – uansett hvor diskret den måtte være. Ved å bryte tausheten tar vi det første skrittet mot å bryte båndene.

Å finne veien ut av økonomisk vold kan være en tøff reise. Det er viktig å søke hjelp og støtte fra eksperter som forstår det komplekse samspillet og kan hjelpe med å gjenopprette økonomisk frihet. Det finnes en vei til helbredelse og styrke.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)