Fortsettelsen av en etterforskning i henhold til straffeprosessloven § 224 innebærer en grundig vurdering av både nødvendigheten og lovligheten av de etterforskningsskritt som tas. Denne vurderingen er spesielt relevant i overgangen fra etterforskning på saksnivå til personnivå.
I utgangspunktet, når en etterforskning pågår uten å være direkte rettet mot enkeltpersoner, skjer den på saksnivå. Dette innebærer en generell utforskning av omstendighetene rundt en mulig forbrytelse, uten å peke ut spesifikke mistenkte. Eksempler på dette kan være undersøkelser for å identifisere personer som var til stede på et åsted eller gjennomføring av registre-sjekker for å avklare om vitner har relevante forhistorier. Her er det sentrale vurderingstemaet om det foreligger «rimelig grunn» til å fortsette etterforskningen som helhet, eller om det er grunnlag for å utføre spesifikke etterforskningsskritt.
Når etterforskningen derimot rettes mot enkeltpersoner, det vil si når den går over til personnivå, kreves en mer detaljert vurdering. Det må vurderes om vilkårene etter § 224 fortsatt er oppfylt for de spesifikke personene som etterforskes. Denne vurderingen omfatter sannsynlighetsvurderinger, proporsjonalitetsbetraktninger og saklighetsvurderinger.
Viktig å merke seg er at en etterforskning ikke nødvendigvis er entydig begrenset til enten saksnivå eller personnivå. Det kan forekomme situasjoner der etterforskningen veksler mellom disse nivåene, avhengig av sakens utvikling og de informasjoner som kommer frem. Et eksempel på dette kan være en situasjon hvor en etterforskning som opprinnelig var rettet mot en spesifikk person, går tilbake til saksnivå dersom personen viser seg å være urelatert til forbrytelsen.