Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Gangen i en etterforskning

bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/

Retningslinjer for bistandsadvokater

hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at «Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.» og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.

Bekreftelse på anmeldt forhold

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.