politi

Fornærmede i straffeprosessen

av
Hvem kan defineres som fornærmet, Hva er straffeprosess, Hvilke rettigheter har den fornærmede, Hvem utøver rettighetene til den fornærmede, Hva innebærer vergens rolle, Hvilke plikter har politiet overfor den fornærmede, Hva er en bistandsadvokat, Når kan den fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat, Hva er en privat straffesak, Hvilke forutsetninger må være oppfylt for å anlegge privat straffesak, Hva er erstatningskrav, Hvordan kan den fornærmede fremme erstatningskrav, Hva er rett til å være til stede under rettsmøter, Hva er hovedforhandling, Hvem har krav på godtgjørelse, Hva er dokumentinnsyn, Hvilke saker kan omfatte seksuallovbrudd, Hvilke saker kan omfatte familiemishandling, Hvilke saker kan omfatte grov vold, Hvordan dekkes reiseutgifter for den fornærmede, Hva er regress, Hvilke samfunnsmessige hensyn ivaretas i straffeprosessen, Hva er den fornærmedes juridiske rolle, Hvordan balanseres individuelle og samfunnsmessige hensyn, Hvordan bidrar den fornærmede til opprettholdelse av loven, Hvilke rettigheter har den fornærmede i rettssystemet, Hva er prosessuelle rettigheter, Hvordan sikres rettferdighet i straffeprosessen, Hvilken rolle spiller politiet i etterforskningen, Hvordan utøves rettighetene til den fornærmede, Hvilken betydning har dokumentinnsyn for den fornærmede, Hva er viktig å vite om vergens rolle, Hvordan kan den fornærmede bidra til rettferdighet, Hvordan påvirker individuelle rettigheter rettssystemet, Hvordan behandles den fornærmede i rettsmøter, Hvordan sikres rettsikkerhet for den fornærmede, Hva er formålet med straffeprosessen, Hvordan ivaretas den fornærmedes interesser i straffesaker, Hvilke rettigheter har den fornærmede under etterforskningen, Hvordan påvirker straffeprosessen samfunnet, Hvordan bidrar den fornærmede til straffesakens utfall, Hvordan kan den fornærmede få juridisk støtte, Hva er forskjellen mellom privat og offentlig straffesak, Hvordan kan den fornærmede få erstatning for skade, Hvordan kan den fornærmede delta aktivt i straffeprosessen

I straffeprosessen utgjør den fornærmede en sentral aktør, ikke bare som den som har blitt krenket av gjerningspersonen, men også som en juridisk betegnelse som har konsekvenser for gjennomføringen av rettslige prosesser. Forståelsen av hvem som kan defineres som fornærmet er ikke alltid åpenbar, og det er viktig å se nærmere på hvordan loven definerer denne rollen og hvilke rettigheter som følger med den.

I henhold til straffeprosessloven § 3, er enhver som har lidd skade i en straffesak å regne som fornærmet. Denne definisjonen innebærer en vidde som omfatter alle som er berørt av en straffbar handling, uavhengig av graden av skade eller direktheten av involvering. Det er derfor ikke bare den direkte offeret for en forbrytelse som kan være fornærmet, men også indirekte berørte parter som kan falle inn under denne kategorien.

Når den fornærmede eller etterlatte ikke kan utøve sine rettigheter på egen hånd, vil vergen kunne handle på deres vegne, i samsvar med lovens bestemmelser. Dette sikrer at selv de som av ulike grunner ikke kan ivareta sine interesser, likevel får nødvendig juridisk beskyttelse og representasjon.

I tillegg til å definere hvem som er fornærmet, gir straffeprosessloven også visse rettigheter til denne part i rettssystemet. Politiet har en plikt til å informere den fornærmede om deres rettigheter, slik de er nedfelt i loven. Blant disse rettighetene kan nevnes retten til å få oppnevnt en bistandsadvokat i visse tilfeller, samt retten til å anlegge privat straffesak under spesifikke omstendigheter.

Det er imidlertid viktig å understreke at den fornærmedes rolle i straffeprosessen ikke bare handler om individuelle rettigheter, men også om å bidra til rettferdighet og opprettholdelse av loven. Denne dualiteten mellom individuelle interesser og samfunnsmessige hensyn gjenspeiles i hvordan rettssystemet behandler den fornærmede som både en juridisk part og som en viktig aktør i kampen mot kriminalitet.

I tillegg til rettigheter har den fornærmede også visse forpliktelser og muligheter til å delta aktivt i prosessen. Dette inkluderer retten til å være til stede under rettsmøter og hovedforhandlinger, samt krav på informasjon om etterforskningen og innsyn i dokumentasjonen som er relevant for saken.

Spesielt i saker som omhandler alvorlige forbrytelser, som seksuallovbrudd eller grov vold, er det viktig at den fornærmede får nødvendig støtte og bistand gjennom hele prosessen. Dette inkluderer rett til godtgjørelse og dekning av utgifter knyttet til deltakelse i rettsmøter, samt muligheten til å fremme erstatningskrav kostnadsfritt.

Denne balansen mellom individuelle rettigheter og samfunnsmessige hensyn er en sentral del av straffeprosessen, og det er viktig at den fornærmedes rolle blir ivaretatt på en måte som sikrer både rettferdighet og effektivitet i rettssystemet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Påtalemyndighetens rolle i Norge

av
påtalemyndighet, rettssystem, Norge, Justis- og beredskapsdepartementet, forskrifter, Påtaleinstruksen, etikk, integritet, straffesaker, tiltale, domstoler, bevisførsel, rettslige rammer, saksbehandling, taushetsplikt, stedlig virkeområde, upartiskhet, tjenestemann, politi, etterforskning, straffbare handlinger, rettsprosess, effektivitet, rettferdighet, borgere, loven, rettsprinsipper, juridisk, strafferett, rettsvesen

Påtalemyndigheten har ansvaret for å vurdere om det skal reises tiltale i straffesaker. Dette er en viktig funksjon som sikrer at bare de sakene som har tilstrekkelig bevisførsel, går videre til domstolene. I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for påtalemyndigheten, og det er en rekke forskrifter og regler som styrer deres arbeid.

Rettslige rammer

En av de viktigste forskriftene som styrer påtalemyndighetens arbeid i Norge, er «Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)». Denne forskriften gir detaljerte retningslinjer for hvordan påtalemyndigheten skal utføre sitt arbeid, fra stedlig virkeområde til saksbehandling og taushetsplikt. For eksempel, ifølge § 1-1 i Påtaleinstruksen, skal en straffbar handling som hovedregel etterforskes og påtales i det distriktet hvor handlingen antas å være foretatt.

Etikk og integritet

Påtalemyndigheten har også strenge regler for etikk og integritet. For eksempel, ifølge § 2-5 i Påtaleinstruksen, er en tjenestemann i påtalemyndigheten ugild dersom han eller hun står i et forhold til saken som kan svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.

Sammenhengen mellom politi og påtalemyndighet

I Norge er det en tett sammenheng mellom politiet og påtalemyndigheten. Politiet har ansvaret for den innledende etterforskningen av straffbare handlinger, mens påtalemyndigheten tar over saken for videre behandling. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig rettsprosess.

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

av
personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Hva er Spesialenhetens rolle i straffesaker mot politiet?

av
Spesialenheten, straffesaker, politi, påtalemyndighet, uavhengig myndighet, etterforskning, ansvar, juridisk ansvar, mandat, anmeldelse, klage, politidistrikt, tjenesteperson, rettferdighet, objektivitet, interessekonflikt, kritikkverdige hendelser, juridisk behandling, profesjonalitet, transparent, rettssystemet, rapportere, hendelser, avgrensning, mandat, forskjell, påstander, rettferdig behandling, gjennomsiktighet, ansvarlighet

Har du noen gang lurt på hva rollen til Spesialenheten faktisk innebærer? Spesialenheten, som opererer som en separat myndighet, belyser den avgjørende oppgaven med å etterforske og vurdere straffbare handlinger begått av ansatte i politi- og påtalemyndigheten. En forståelse av Spesialenhetens rolle og mandat er essensiell for å skape klarhet omkring håndhevelse av juridisk ansvar.

Spesialenheten opererer som en autonom enhet, uavhengig av politiet. Dette er et nøkkelelement for å opprettholde objektivitet og rettferdighet i prosessen med å etterforske potensielle kritikkverdige hendelser. Denne adskillelsen bidrar til å avverge potensiell interessekonflikt og sikrer en grundig granskning.

Spesialenheten opererer innenfor et klart avgrenset ansvarsområde. For at Spesialenheten skal engasjere seg i en anmeldelse, er det flere faktorer som må være til stede. Anmeldelsen må rette seg mot en hendelse innenfor et politidistrikt eller involvere ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Videre må hendelsen ha skjedd i løpet av tjenestepersonens offisielle plikter. Spesialenheten har ikke mandat til å håndtere anmeldelser som angår tjenestepersonens private liv eller handlinger utført i fritiden.

Det er viktig å bemerke forskjellen mellom en anmeldelse og en klage når det gjelder Spesialenhetens involvering. En anmeldelse involverer påstander om straffbare handlinger som krever juridisk behandling. På den annen side handler en klage om politiets opptreden som, selv om det kan være kritikkverdig, ikke nødvendigvis utgjør en straffbar handling. Klager rettes mot politidistriktets politimester og har som mål å fremme forbedring av politiets tjenester og profesjonalitet.

For å fremme en anmeldelse til Spesialenheten, er det flere tilgjengelige tilnærminger. Man kan levere en skriftlig anmeldelse gjennom e-post eller brev, eller man kan avgi en muntlig forklaring under avhør. Denne prosessen er med på å sikre en grundig evaluering av påstandene og bidrar til rettferdig behandling av alle involverte parter.

Spesialenheten er en avgjørende aktør i å sikre at ansatte i politiet og påtalemyndigheten er ansvarlige for sine handlinger. Gjennom sin uavhengige rolle og klart definerte mandat bidrar Spesialenheten til rettferdighet, gjennomsiktighet og ansvarlighet i rettssystemet. For de som søker å rapportere straffbare handlinger eller ønsker å påpeke feil, gir Spesialenheten en viktig kanal for å oppnå dette målet.

Bistandsadvokatens essensielle rolle i alvorlige trafikksaker

av
bistandsadvokat, alvorlige trafikksaker, rettshjelp, juridisk veiledning, skadeerstatning, erstatningskrav, rettferdighet, rettssak, offerrettigheter, rettssystemet, sosial støtte, psykologisk støtte, koordinering, samarbeid, politi, forsikringsselskaper, helsevesenet, dokumenter, vitneforklaringer, medisinske eksperter, rettferdig behandling, støttespiller, følelsesmessig støtte, pårørende, viktige rolle, advokat christian wulff hansen i mosjøen sentrum

I rettssystemet er det en sentral aktør som ofte blir oversett, men som spiller en avgjørende rolle for ofre og deres pårørende i alvorlige trafikksaker – bistandsadvokaten. Disse dyktige juridiske profesjonelle er dedikerte til å beskytte og ivareta rettighetene til de som lider som følge av trafikkulykker. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere ned i bistandsadvokatens oppgaver i alvorlige trafikksaker og betydningen av deres tilstedeværelse.

  1. Rettshjelp og veiledning: Bistandsadvokaten er en verdifull kilde til støtte og veiledning for ofrene og deres pårørende. De hjelper dem med å forstå rettssystemet og deres rettigheter, og gir nødvendig juridisk rådgivning gjennom hele prosessen. Fra anmeldelse til rettssak, er bistandsadvokaten tilstede for å sikre at de berørte har den nødvendige kunnskapen for å ta informerte beslutninger.
  2. Skadeerstatning og erstatningskrav: En viktig oppgave for bistandsadvokaten i alvorlige trafikksaker er å bistå ofrene med å søke om skadeerstatning og eventuelle erstatningskrav. De hjelper med å dokumentere skadene og tapene som følge av ulykken, samt forbereder og fremmer kravet for å sikre at ofrene får den rettferdige erstatningen de fortjener.
  3. Rettferdighet i rettsprosessen: Bistandsadvokaten spiller en avgjørende rolle i å sikre rettferdighet for ofrene i rettssalen. De representerer ofrene og deres interesser, og arbeider for å oppnå en rettferdig behandling og utfall av saken. Gjennom sin profesjonalitet og kunnskap bidrar bistandsadvokaten til å balansere styrkeforholdet mellom offeret og den tiltalte.
  4. Sosial og psykologisk støtte: Ofrene for alvorlige trafikksaker står overfor både fysiske og emosjonelle utfordringer. Bistandsadvokaten er der ikke bare som en juridisk rådgiver, men også som en støttespiller gjennom hele prosessen. De gir en nødvendig støttende tilstedeværelse og veileder ofrene gjennom de psykiske og sosiale konsekvensene av ulykken.
  5. Koordinering med andre aktører: I alvorlige trafikksaker er det mange ulike parter involvert, som politi, forsikringsselskaper og helsevesenet. Bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å koordinere og samarbeide med disse aktørene for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en helhetlig måte. Dette inkluderer å innhente relevante dokumenter, koordinere vitneforklaringer og samarbeide med medisinske eksperter.

Bistandsadvokatenes oppgaver i alvorlige trafikksaker er av avgjørende betydning for ofrene og deres pårørende. De er en uunnværlig ressurs som gir juridisk, følelsesmessig og praktisk støtte gjennom hele prosessen. Gjennom deres arbeid sikrer de rettferdighet og hjelper ofrene med å komme seg gjennom en svært vanskelig tid i deres liv. Vi bør verdsette og anerkjenne bistandsadvokatenes viktige rolle i å sikre at ofre for alvorlige trafikksaker får den nødvendige støtten og rettferdigheten de fortjener.

Utforskning av Stockholmsyndromet: en dybdeanalyse av psykologien bak gissel-opphavspositivitet

av
Stockholmsyndromet, Norrmalmstorg-ranet, gisler, kidnappere, sympati, forbrytere, politi, senskader, psykologisk, overlevelse, tillit, samarbeid, følelsesmessig bånd, psykologisk atferd, ekstreme forhold, lidelse, forskning, traumer, gjenoppbygging, psykologisk analyse, Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst, Colleen Stan

Stockholmsyndromet, en psykologisk betegnelse som beskriver en uvanlig sympatiutvikling mellom gisler og kidnappere over tid, fanger interessen og fascinasjonen til mange. Dette begrepet oppsto etter det beryktede bankranet i Kreditbanken på Norrmalmstorg i 1973, og har siden blitt grundig studert og analysert av eksperter.

Bakgrunn: Norrmalmstorg-ranet fungerte som en viktig kilde til å forstå fenomenet Stockholmsyndromet. Gislene som ble holdt fanget i banken utviklet overraskende sympati for gisseltakerne, samtidig som de utviklet negative følelser mot politiet. Denne dynamikken av følelsesmessige bånd og lojalitet mellom forbryter og offer vakte oppsikt og ble kjent som Stockholmsyndromet.

Varige Effekter: Stockholmsyndromet kan ha både fysiske og psykologiske senskader for ofrene. Gjennom eksempler som Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan, blir det tydelig at de som har opplevd dette syndromet kan utvikle positive følelser for kidnapperne og en sympati for deres årsaker og mål. Samtidig kan de utvikle mistillit og negative følelser mot myndighetene som prøver å redde dem.

Analyse av Norrmalmstorg-ranet: Det historiske bankranet på Norrmalmstorg gir et fasinerende innsyn i Stockholmsyndromets komplekse natur. Med raneren Janne Olsson og gislene som hovedaktører, ble det dannet et uvanlig bånd basert på tillit og samarbeid. Samtalene og den felles interessen for å overleve skapte et følelsesmessig bånd som virket motstridende til den fysiske maktubalansen mellom kidnapperen og ofrene.

Eksempler utenfor Norrmalmstorg: Historier som involverer Mary McElroy, Natasha Kampusch, Patty Hearst og Colleen Stan gir oss et bredere perspektiv på Stockholmsyndromet. Disse individuelle tilfellene viser hvordan mennesker kan utvikle sympati og til og med romantiske følelser for sine kidnappere, til tross for de ubeskrivelige lidelsene de har blitt påført.

Konklusjon: Stockholmsyndromet forblir et komplekst fenomen som fortsetter å fascinere og utfordre vår forståelse av menneskelig atferd under ekstreme forhold. Gjennom dybdeanalyse av Norrmalmstorg-ranet og andre kjente eksempler, kan vi få innsikt i psykologien bak dette fenomenet. Det er viktig å fortsette forskningen for å bedre forstå Stockholmsyndromet og utvikle metoder for å hjelpe ofre med å takle traumer og gjenoppbygge sine liv.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

av
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Gangen i en etterforskning

av
bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

av
Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

av
Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.

Barnahus på Island: Et helhetlig og trygt senter for barn i sedelighetssaker

av
Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

:
Barnahus er et bemerkelsesverdig initiativ som ble opprettet på Island i 1998. Dette senteret har som mål å samle alle medisinske og rettslige funksjoner i sedelighetssaker som involverer barn, på ett sted. Hensikten er å lette byrden for barnet ved å unngå kontakt med mange forskjellige instanser. I dette blogginnlegget vil vi utforske Barnahus på Island, et sted hvor barn får helhetlig støtte, og hvor ansatte følger barnet gjennom hele prosessen frem til det foreligger en dom i saken.

Trygge og barnevennlige omgivelser:
Barnahus har skapt et miljø som er gjennomført barnevennlig og tillitvekkende. Selve huset er lokalisert i et vanlig boligområde, og tanken bak dette er å gi barnet en følelse av trygghet og normalitet. Ved å skape en slik atmosfære bidrar Barnahus til å redusere barnets opplevelse av stress og ubehag i en allerede utfordrende situasjon.

Dommeravhør i sedelighetssaker:
Barnahus har ansatte som er ansvarlige for gjennomføringen av dommeravhør i sedelighetssaker. En av de ansatte foretar avhøret, som videofilmes og overføres til et annet rom der de andre aktørene kan følge forklaringen. Dette ligner på norske dommeravhør, hvor vanligvis dommeren, forsvareren, barnets bistandsadvokat, barnevernet, påtalemyndigheten og politiet er til stede. Disse aktørene kan kommunisere med intervjueren og stille spørsmål under avhøret. I noen tilfeller kan også mistenkte være til stede, men barnets foreldre hører ikke barnets forklaring.

Hurtig og grundig oppfølging:
I akutte saker kan avhør gjennomføres innen få dager, mens det generelt tar i gjennomsnitt 17 dager fra mistanke til avhøret finner sted. På Barnahus er det også mulighet for medisinsk undersøkelse av barnet. I tillegg tilbyr senteret terapi utført av en annen person enn den som intervjuet barnet i dommeravhøret. Denne personen blir alltid innkalt som vitne i retten, og dette bidrar til å sikre barnets velvære og oppfølging gjennom hele prosessen.

Barnahus på Island representerer et bemerkelsesverdig og beundringsverdig konsept for å håndtere sedelighetssaker som involverer barn. Ved å samle alle nødvendige tjenester og funksjoner på ett sted, gir Barnahus barnet en trygg og helhetlig opplevelse gjennom hele rettsprosessen. Gjennom dommeravhør, medisinske undersøkelser og terapeutisk støtte, sikrer Barnahus at barnets rettigheter blir ivaretatt og at deres velvære blir prioritert. Dette innovative initiativet fortjener anerkjennelse og kan tjene som et verdifullt eksempel for andre land i håndteringen av sedelighetssaker med barn som berørte parter.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

av
vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

av
Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/

Retningslinjer for bistandsadvokater

av
hvordan skal bistandsadvokat jobbe

Hvilke retningslinjer er det for bistandsadvokater? Advokatforeningen har utviklet egne retningslinjer for bistandsadvokater som du kan finne her:

Retningslinjer er det for bistandsadvokater

Her kan du bl.a. lese at «Bistandsadvokaten plikter å bidra til at myndighetene, herunder politiet, påtalemyndighetene og domstolene, respekterer de rettigheter fornærmede har i straffeprosessen.» og mye mer.

Disse retningslinjene er utviklet for å sikre at bistandsadvokater opptrer på en etisk og profesjonell måte i saker der de representerer fornærmede. Videre understrekes det at bistandsadvokaten har en viktig rolle i å ivareta fornærmedes rettigheter i straffesaken og å være en støtte og ressurs gjennom hele prosessen.

I tillegg til å bidra til at myndighetene respekterer fornærmedes rettigheter, skal bistandsadvokaten også arbeide for å oppnå best mulig resultat for klienten. Dette kan inkludere å bistå med å samle inn bevis og dokumentasjon, å sørge for at klienten får nødvendig informasjon om saken, og å gi klienten råd og veiledning om rettighetene og mulighetene som er tilgjengelige.

Videre er det viktig at bistandsadvokaten opptrer uavhengig og upartisk i saken, og ikke lar egne interesser eller sympatier påvirke arbeidet. Retningslinjene understreker også viktigheten av å opprettholde klientens konfidensialitet og å ikke dele informasjon med andre uten klientens samtykke.

Som en viktig del av sin rolle skal bistandsadvokaten også kunne samarbeide med andre aktører i straffesaken, som politi, påtalemyndighet og domstoler, på en profesjonell og konstruktiv måte. Dette kan være en utfordring i saker der det er stor uenighet mellom partene, men det er viktig at bistandsadvokaten opptrer på en måte som bidrar til å fremme en rettferdig og effektiv behandling av saken.

Bekreftelse på anmeldt forhold

av
Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et forhold er anmeldt og fornærmede har bistandsadvokat vil bistandsadvokaten få en bekreftelse på anmeldt forhold fra politiet hvor det fremgår hva som er forholdets art (dette er ofte ikke dekkende) og det fremkommer hvem som er etterforsker og påtaleansvarlig hos politiet. Videre vil gjerningsdatoen fremgå. Navnet å den som er fornærmet eller navnet på den som er siktet eller mistenkt kommer ikke frem av brevet. Bare politiets interne saksnummer fremgår.

Det er viktig å merke seg at bekreftelsen fra politiet til bistandsadvokaten kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være flere trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Bekreftelsen fra politiet vil være et viktig dokument for bistandsadvokaten, da det gir en oversikt over hva som er anmeldt og gir en pekepinn på hvilken retning etterforskningen vil ta. Bistandsadvokaten vil også kunne bruke bekreftelsen som grunnlag for å ta kontakt med politiet og eventuelt be om mer informasjon eller opplysninger om saken.

Det er viktig å merke seg at selv om navnet på den fornærmede eller den mistenkte ikke kommer frem av brevet fra politiet, så vil bistandsadvokaten likevel ha tilgang til denne informasjonen gjennom andre kanaler. Bistandsadvokaten vil også kunne ta kontakt med fornærmede og gi råd og veiledning gjennom hele prosessen.

Det er også verdt å merke seg at bekreftelsen fra politiet kun er en del av saksbehandlingen, og at det kan være mange andre trinn som må gjennomføres før saken er ferdigbehandlet. Bistandsadvokaten vil derfor jobbe tett sammen med politiet og andre involverte parter for å sikre at den fornærmedes interesser blir ivaretatt gjennom hele prosessen.