Forståelse av seksuell vold og traume

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Prolonged Exposure-terapi til behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter Voldtekt

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Voldtekt er den vanligste traumatiske hendelsen som fører til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant kvinner, med en betinget prevalens på opptil 50%. PTSD er ansett som en tilstand assosiert med økt risiko for selvmord, rus- og alkoholavhengighet, nevrologiske og vaskulære problemer, samt sykefravær. Gitt omfanget av dette problemet, er det klart behov for nye og raskt leverte intervensjoner for denne sårbare gruppen.

Seksuelle overgrep, inkludert seksuelt misbruk, voldtekt og seksuell vold, er en global folkehelsebekymring som påvirker anslagsvis 12% av kvinner over hele verden. Seksuelle overgrep kan føre til en rekke problemer, inkludert livstidsdiagnose av angstlidelser, depresjon, PTSD, spise- og søvnforstyrrelser, selvmordsforsøk, gynekologiske problemer, nevrologiske, vaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og autoimmune sykdommer.

Blant kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, utvikler så mange som 19–50% PTSD. Voldtekt kan også forårsake alvorlige sosiale konsekvenser på grunn av stigma assosiert med hendelsen, og mindre enn 16% av sakene blir rapportert til politiet. Gitt omfanget av dette problemet, er det viktig å utvikle psykologiske intervensjoner i den tidlige ettervirkningen av voldtekt for å redusere tidlige symptomer som også kan forhindre utviklingen av psykiske helseproblemer.

Det har vært noen forsøk (studie) på å gi voldtektsofre tidlige traumafokuserte psykologiske intervensjoner. Et mål med den studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Det ble antatt at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

PE står for “Prolonged Exposure”, som er en form for eksponeringsterapi som er spesielt utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PE-protokollen refererer til den spesifikke behandlingsplanen eller fremgangsmåten som brukes i Prolonged Exposure-terapi.

I Prolonged Exposure-terapi blir individer gradvis og systematisk eksponert for traumatiske minner, situasjoner eller steder som de har unngått på grunn av deres traumatiske opplevelse. Målet med denne eksponeringen er å hjelpe individer med å konfrontere og redusere deres frykt, slik at de kan begynne å helbrede fra deres traumatiske opplevelse. PE-protokollen gir terapeuten en trinnvis guide for hvordan man skal gjennomføre denne terapien med pasienter.

For å oppsummere er voldtekt vanlig i befolkningen, og det er av stor betydning å utvikle effektive tidlige intervensjoner som kan gis raskt til voldtektsofre, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Det har vært noen forsøk på å gi tidlige intervensjoner til kvinner som opplever voldtekt, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Målet med denne studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Vi antok at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

Kilde: Frontiers

Konsekvenser av voldtekt

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep

Voldtekt er ikke bare et øyeblikk av fysisk overmakt, det er en uopprettelig brudd på den personlige integriteten som kan forme livet på uante måter. I møtet med denne grusomheten er det vesentlig å forstå at konsekvensene går langt dypere enn det man umiddelbart kan se.

I senter av en voldtekt ligger et angrep på liv, helse og personlighet. Å gi rett hjelp til rett tid er avgjørende for å forhindre eller minimere de langvarige helseplagene og de psykiske lidelsene som kan følge i kjølvannet. Kronisk posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker – dette er bare noen av de konsekvensene som kan følge den som har opplevd en voldtekt.

Følgeskadene etter en voldtekt bærer med seg en tyngde som varer lenge etter selve hendelsen. Fra de akutte fysiske sårene til de psykiske reaksjonene som kan dukke opp når man minst venter det, påvirker voldtektsofferets vei i livet. Utdannelse, arbeid, økonomi – alt kan bli berørt. Men la oss ikke glemme at voldtekt også berører samfunnet som helhet. Det er ikke bare den enkelte som bærer byrden, det er et samfunnsproblem med vidtrekkende konsekvenser.

Selvbebreidelser og den smertefulle reduserte selvtilliten som følger med en voldtekt kan skape isolasjon. Å holde overgrepet skjult kan føre til ensomhet og tap av sosial støtte. Resultatet? Psykiske helseproblemer.

Effekter av barnemishandling og forsømmelse for barn og ungdom

schizofreni, vold, psykisk lidelse, virkelighetsoppfatning, vrangforestillinger, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, utilregnelighet, rettspsykiatri, voldsofre, mental helse, psykiatrisk behandling, psykisk helsevern, strafferettslig ansvar, kronisk sykdom, psykotisk atferd, medikamentell behandling, tvangsinnleggelse, psykisk sykdom, kriminalitet, psykose, realitetstesting, psykiatriske sykehus, mental lidelse, psykisk helsestigma, schizofreni behandling, psykotisk lidelse, schizofreni symptomer, mental tilregnelighet, schizofreni forskning.

Barnemishandling og forsømmelse refererer til enhver atferd av foreldre, omsorgspersoner, andre voksne eller eldre ungdommer som går utover normene for oppførsel og innebærer en betydelig risiko for å forårsake fysisk eller følelsesmessig skade på et barn eller en ung person. De fem hovedtypene av barnemishandling og forsømmelse er fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, seksuell mishandling og vitne til familiens vold.

Faktorer som påvirker konsekvensene av barnemishandling og forsømmelse

Ikke alle barn som utsettes for lignende opplevelser av mishandling og forsømmelse, blir påvirket på samme måte. En rekke andre livserfaringer og familiens omstendigheter – både positive og negative – påvirker et barns sårbarhet eller motstandskraft i møte med mishandling.

Konsekvenser av barnemishandling og forsømmelse

Barnemishandling og forsømmelse kan påvirke alle utviklingsområder – fysisk, psykologisk, emosjonelt, atferdsmessig og sosialt. Forskning har identifisert en sterk sammenheng mellom barnemishandling og en rekke psykiske helseproblemer, med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte rapportert. Andre konsekvenser inkluderer lærevansker, atferdsproblemer, aggresjon, vold, fysiske helseproblemer, tenåringsgraviditet og hjemløshet.

Kilde: Effects of child abuse and neglect for children and adolescents | Australian Institute of Family Studies (aifs.gov.au)

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.


Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.

Hva er SSA?

SSA

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.