prosess

Fristen for å anlegge søksmål mot vedtak fra erstatningsnemnda i voldsoffersaker: En juridisk undersøkelse

av
Hvilken frist gjelder for å ta ut stevning mot vedtak fra Erstatningsnemnda?, Hva er foreldelsesfristen for søksmål i voldsoffersaker?, Hvordan påvirker foreldelsesloven saker om erstatning?, Hva er de juridiske konsekvensene av saksbehandlingsfeil?, Hvilke rettigheter har skadelidte ved ugyldige vedtak?, Hvordan kan offentlige myndigheter holdes ansvarlige for feilbeslutninger?, Hvilken betydning har rettspraksis for voldsoffersaker?, Hvordan påvirker foreldelsesloven skadelidtes rettigheter?, Hvilke frister gjelder ved søksmål mot Erstatningsnemnda?, Hva er de praktiske konsekvensene av foreldelse i rettssaker?, Hvordan kan skadelidte ivareta sine rettigheter ved ugyldige vedtak?, Hvilken betydning har gyldigheten av et vedtak for erstatningskrav?, Hva er forskjellen mellom foreldelsesfrist og søksmålsfrist?, Hvordan kan rettssystemet sikre rettferdighet for skadelidte?, Hva sier norsk lov om foreldelse av erstatningskrav?, Hvordan kan skadelidte reise søksmål mot Erstatningsnemnda?, Hvordan påvirker foreldelsesloven rettssaker om voldsoffererstatning?, Hvilken betydning har rettssikkerheten for skadelidte i voldsoffersaker?, Hva er de vanligste grunnene til ugyldige vedtak fra Erstatningsnemnda?, Hvordan kan skadelidte forstå rettssystemets kompleksitet?, Hvordan kan skadelidte sikre at vedtak fra Erstatningsnemnda blir vurdert nøye?, Hva er de ulike fristene som gjelder ved rettstvister om erstatning?, Hvordan kan skadelidte bevise grove saksbehandlingsfeil?, Hvilken rolle spiller rettspraksis i vurderingen av erstatningssaker?, Hvilken innvirkning har foreldelsesloven på skadelidtes rettigheter?, Hvordan kan skadelidte navigere i kompleksiteten i norske erstatningslover?, Hva er de typiske utfordringene skadelidte møter ved søksmål mot Erstatningsnemnda?, Hvordan kan skadelidte forstå betydningen av rettssak for erstatningskrav?, Hvilke juridiske prinsipper gjelder for voldsoffersaker?, Hvordan kan skadelidte sikre seg rettferdig behandling i erstatningssaker?, Hva er de viktigste lovene som regulerer erstatningskrav i Norge?, Hvordan kan skadelidte vite om vedtak fra Erstatningsnemnda er gyldige?, Hvordan kan skadelidte beskytte sine rettigheter når de konfronterer foreldelsesfrister?, Hvordan påvirker foreldelse skadelidtes mulighet til å få erstatning?, Hvilke strategier kan skadelidte bruke for å utfordre ugyldige vedtak fra Erstatningsnemnda?

Spørsmålet om hvilke frister som gjelder for å anlegge søksmål mot vedtak fra Erstatningsnemnda i voldsoffersaker er av stor betydning innenfor rettspraksis. Denne problemstillingen er ikke enkel å løse, da den berører flere aspekter av norsk rett, inkludert foreldelsesloven og voldsoffererstatningsloven. Denne artikkelen tar sikte på å utforske dette temaet grundig og presentere en original rettslig analyse.

Det juridiske spørsmålet om frister for å anlegge søksmål mot vedtak fra Erstatningsnemnda i voldsoffersaker er komplekst og krever en nøye vurdering. Det eksisterer en generell foreldelsesfrist som setter begrensninger for når søksmål kan reises. Imidlertid er situasjonen annerledes når det gjelder søksmål som påberoper seg ugyldighet av vedtak fra nemnda.

Vedtak om erstatning fra Erstatningsnemnda vil vanligvis føre til et pengekrav. Mens foreldelsesloven regulerer pengekrav, er krav om ugyldighet av vedtak av en annen karakter. Derfor, når et søksmål tar sikte på å utfordre gyldigheten av et vedtak, løper det i prinsippet ingen foreldelsesfrist.

Prinsippet om at det offentlige ikke bør kunne unnslippe ansvar for grove saksbehandlingsfeil ved å påberope seg foreldelse, understreker viktigheten av at offentlige myndigheter står til ansvar for sine beslutninger. Videre er det viktig å erkjenne at et krav om ugyldighet ikke bare er et pengekrav, men en rettighet til rettferdighet og korrekt prosess.

Et interessant spørsmål som oppstår er om et underliggende pengekrav kan foreldes selv om hovedsaken gjelder ugyldighet. Denne problemstillingen er av betydelig betydning for rettssikkerheten til skadelidte. Rettspraksis, som illustrert ved Ofoten tingretts dom i nyttårsrakettsaken, peker på kompleksiteten i dette spørsmålet.

Når det gjelder krav om erstatning, kan det være hensiktsmessig å vurdere foreldelsesloven § 9, som fastsetter en alminnelig treårsfrist. Imidlertid er det viktig å understreke at denne fristen avbrytes når kravet bringes inn for saksforberedende forvaltningsorgan, og skadelidte gis en tilleggsfrist på ett år etter vedtaket for å anlegge søksmål hvis ikke fullt medhold oppnås fra nemnda.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

av
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

av
Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

av
Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

«Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.»

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.

Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.

Hva er Gaslighting?

av
Hva er Gaslighting? bistandsadvokat

Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk.

Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst.

Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret.

Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor.

Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting:

  1. Du føler deg usikker på din egen oppfattelse av virkeligheten.
  2. Du har begynt å tvile på dine egne tanker og følelser.
  3. Du føler deg konstant forvirret og usikker på hva som skjer rundt deg.
  4. Du føler deg isolert fra venner og familie som tidligere støttet deg.
  5. Du blir stadig kritisert for å gjøre feil eller bli fortalt at du er «gal» eller «sinnssyk».