Gaslighting, eller å «gasligthe» noen, er en form for psykologisk manipulasjon som kan føre til at offerets virkelighetsoppfatning blir utfordret. Begrepet stammer fra tittelen på filmen Gaslight fra 1944, som skildrer en ektemanns systematiske løgner og manipulasjon for å isolere sin kone og få henne til å tro at hun er mentalt syk. Begrepet «gaslighting» ble første gang brukt av The New York Times i 1995, men har først i midten av 2010-årene fått utbredt bruk. Gaslighting har blitt brukt i klinisk psykologisk litteratur siden 1970-tallet for å beskrive bevisste forsøk fra overgripere på å manipulere offerets oppfatning av seg selv, omgivelser og relasjoner. Studier fra 1960- og 1970-tallet beskriver flere tilfeller av gasslysing med det formål å få noen til å bli innlagt på psykiatrisk sykehus, som følge av ønsket om å bli kvitt slektninger eller å oppnå økonomisk gevinst. Gaslighting kan ha alvorlige konsekvenser for offerets mentale helse og velvære. Overgripere kan bruke denne manipulasjonen til å få offeret til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, og dermed føle seg avhengig av overgriperen. Det kan være vanskelig å avdekke gaslighting, da overgripere ofte legger skylden på offeret. Det er viktig å være oppmerksom på gaslighting, både som offer og som tilskuer. Å lære å gjenkjenne og unngå gasslysing kan hjelpe enkeltpersoner med å beskytte seg selv og sine nærmeste mot psykologisk manipulasjon. I verste fall kan gasslysing føre til alvorlig emosjonell skade og psykisk sykdom, og bør tas på alvor. Her er noen punkter som kan hjelpe deg å avsløre om du er utsatt for Gaslighting: