psykisk helse hos barn

Forholdet mellom barnemishandling og familievold

av
Barnemishandling, familievold, pediatrisk omsorg, helsevesenet, forebygging, screening, voldsintervensjon, psykisk helse hos barn, familiehelse, helseopplæring.

Albino Gomes’ forskning fra Universitetet i Porto belyser det komplekse forholdet mellom barnemishandling og familievold. Gomes’ arbeid understreker betydningen av å anerkjenne og håndtere familievold og barnemishandling som integrerte problemer i helsevesenet, spesielt innen pediatrisk omsorg.

Barnemishandling, definert som fysisk, seksuell, emosjonell misbruk eller forsømmelse av et barn av en forelder, omsorgsperson eller en annen ansvarlig person, opptrer ofte sammen med familievold. Forskningen viser at barn som lever i hjem med familievold ofte er direkte eller indirekte ofre for mishandling. Edelsons gjennomgang av 31 studier fant at forekomsten av overlapp mellom familievold og barnemishandling lå mellom 30% og 60%.

Familievold, som inkluderer fysisk og seksuell vold, psykologisk/emosjonell mishandling, sosial isolasjon og økonomisk kontroll, påvirker ikke bare sikkerheten til partneren, men også barnas velvære i husholdningen. Studier viser at opptil 50% av menn som mishandler sine partnere også mishandler sine barn. Denne koblingen har alvorlige konsekvenser for hele familien.

Det er viktig for helsepersonell, spesielt innen pediatri, å gjenkjenne tegn på både barnemishandling og familievold. American Academy of Pediatrics anbefaler at pediatere gjenkjenner mishandlede kvinner i pediatriske innstillinger som en del av forebygging av barnemishandling. Tidlig identifisering og inngripen kan bidra til å beskytte barn og deres familier mot videre skade.

Helseinstitusjoner, som Children’s Hospital and Health Center i San Diego, har utviklet spesialiserte familievoldsprogrammer for å tilby rådgivning og støtte til både barn og foreldre som har opplevd vold. Disse programmene fokuserer på å hjelpe barn med å komme seg etter vold de har opplevd eller vært vitne til, og tilbyr også terapeutisk foreldreveiledning.

Implementering av familievoldsscreening i helseinnstillinger krever en nøye tilnærming og omfattende opplæring for helsepersonell. Screening for familievold bør integreres i både mistanke om barnemishandling og i primær pediatrisk omsorg. Utvikling av gyldige og pålitelige screeningverktøy er avgjørende i dette arbeidet.

I konklusjonen påpeker Gomes at et screeningprogram for familievold må være barnesentrert og integrert som en del av pediatrisk omsorg. Å anerkjenne og adressere familievold er ikke bare avgjørende for barnets umiddelbare sikkerhet, men også for deres langsiktige helse og utvikling.

Kilde: (PDF) The Link between Child Abuse and Domestic Violence (researchgate.net)

Dobbeleksponeringens effekt på barn

av
dobbel eksponering, barnemishandling, vold i hjemmet, psykisk helse hos barn, eksternaliserende atferd, internaliserende atferd, Hughes studie, Sternberg forskning, langsiktig effektstudie, risikofaktorer for barn.

I juridiske og psykologiske studier har konseptet om dobbel eksponering for barn som opplever både direkte misbruk og blir vitne til vold i hjemmet, fått betydelig oppmerksomhet. Denne komplekse problemstillingen kaster lys over de alvorlige konsekvensene av slike erfaringer for barns psykiske helse.

Hughes (1988) og Sternberg et al. (1993): Kontrasterende funn:

Hughes (1988) fant i sin forskning at barn som både var direkte ofre for misbruk og utsatt for vold i hjemmet (DV), viste høyere nivåer av både eksternaliserende og internaliserende atferd sammenlignet med de som kun var vitner til DV. Dette antyder en forsterket negativ effekt når barn er utsatt for begge typer traumer. Sternberg et al. (1993), på den annen side, presenterte noe kontrasterende funn. I deres studie av 110 barn i alderen 8 til 12 år, ble barna delt inn i ulike kategorier: de som var direkte utsatt for barnemishandling, de som kun hadde vært vitner til DV, og de som hadde opplevd begge deler. De inkluderte også en kontrollgruppe uten voldserfaring. Resultatene viste at barn i kontrollgruppen rapporterte lavere nivåer av depresjon og eksternaliserende og internaliserende atferd enn de i noen av voldseksponeringsgruppene. Imidlertid var det ingen signifikant forskjell i utfallene mellom de dobbelt utsatte barna og de som kun hadde vært utsatt for en av voldstypene.

Sternberg, Baradaran, Abbot, Lamb, og Guterman (2006): Mega-analyse

En omfattende studie utført av Sternberg og kolleger i 2006 tok for seg en meta-analyse av 15 studier med til sammen 1,870 deltakere i alderen 4 til 14 år. Denne studien benyttet regresjonsanalyser for å undersøke unike og kombinerte effekter av barnemishandling og DV på eksternaliserende og internaliserende atferd. Ifølge resultatene var barn som var dobbelt utsatt for barnemishandling og DV konsekvent mer utsatt for internaliseringsproblemer enn de som kun var utsatt for en av risikofaktorene. Denne forskjellen var særlig uttalt hos barn i alderen 4 og 9 år.

Behovet for langsiktige og mer omfattende studier:

Selv om disse studiene gir bevis for en additiv effekt på utfallene av misbruk og eksponering for DV, er mønstrene i dataene ikke uniforme. Det er et tydelig behov for langsiktige analyser som strekker seg inn i senere ungdomsår. Det er også viktig å ta hensyn til andre samtidige risikofaktorer for å få en fullstendig forståelse av effekten av dobbel eksponering.

Konklusjon og videre forskning:

Denne forskningen understreker betydningen av å anerkjenne og adressere de sammensatte traumene barn kan oppleve i hjem med vold. Det er viktig å utvikle inngrep og støttetjenester som tar høyde for disse unike utfordringene. Videre forskning bør fokusere på langsiktige effekter og inkludere en bredere forståelse av ulike risikofaktorer.

Kilde: The Effects of Child Abuse and Exposure to Domestic Violence on Adolescent Internalizing and Externalizing Behavior Problems – PMC (nih.gov)

Hva vil det si at barn er vitne til vold i familien?

av
vitne til vold, barn og familievold, psykisk helse hos barn, traumer i barndommen, flerdimensjonal erfaring, høre vold, se vold, stemningsinntrykk, foreldres atferd, barns sårbarhet, indirekte vold, mental påvirkning, emosjonell påvirkning, kompleksitet i familievold, angst hos barn, uro hos barn, smerte hos barn, helhetlig forståelse, barns roller, intervensjon i familievold, flukt fra vold, direkte involvering, atmosfære av uro, skade på foreldre, skade på objekter, internalisering av vold, utvidet definisjon, støtte til barn, hjelp til barn, forebygging av traumer

Å være vitne til vold i familien er en sammensatt erfaring som strekker seg langt utover det å være fysisk til stede under en voldelig handling. Det er en feiloppfatning å begrense definisjonen til kun det visuelle aspektet, da det ikke fullt ut fanger bredden av barns erfaringer i slike miljøer.

Barn kan oppleve volden gjennom flere sanser og på ulike nivåer. Det å høre volden fra et annet rom kan være like traumatisk som å se den. Lydene kan generere sterke mentale bilder og forestillinger som kan være like, om ikke mer, skadelige enn den faktiske visuelle opplevelsen.

I tillegg til det de ser og hører, blir barn også påvirket av stemningsinntrykkene som foreldrene gir før og etter volden. Det kan være endringer i foreldrenes stemningsleie, skade på fysiske objekter eller på foreldrene selv. Dette skaper en atmosfære av uro, angst og smerte, som barna oppfatter og internaliserer, selv om de kanskje ikke har vært direkte vitne til voldshandlingen.

Barns roller i disse situasjonene kan også variere. De kan forsøke å intervenere, flykte fra situasjonen eller i noen tilfeller bli direkte involvert i volden. Dette tilføyer en ekstra dimensjon av kompleksitet og sårbarhet til deres erfaringer.

Derfor er det avgjørende å ha en utvidet forståelse av hva det innebærer for et barn å være vitne til vold i familien. Det er en flerdimensjonal erfaring som påvirker barnet på flere plan, både mentalt og emosjonelt. En slik helhetlig forståelse er nødvendig for å kunne tilby adekvat hjelp og støtte.