Forståelse av seksuell vold og traume

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Å støtte individer som har opplevd seksuelle overgrep er en kompleks oppgave. Seksuelle overgrep kan være en livsforandrende hendelse som knuser tilliten for overlevende og utløser kamper innenfor relasjoner. På grunn av stigmatiseringen rundt seksuelle overgrep, kan de som har opplevd det, ofte føle seg ute av stand til å søke sosial støtte på samme måte som overlevende av andre typer traumer.

Behandlere som jobber med personer som har blitt seksuelt overgrepet, må være oppmerksomme på disse effektene og ha en forståelse av seksuell vold og traumer. Det er mange barrierer for å søke hjelp for de som har blitt utsatt for overgrep, og det er avgjørende at de som tar steget, blir trodd og støttet. Carlos Cuevas, en klinisk psykolog og professor ved Northeastern University i Boston, påpeker at når noen kommer til en terapeuts kontor, har de allerede overvunnet mange hindringer for å dele en av de mest utfordrende opplevelsene i livet sitt.

Seksuell vold er underrapportert, og det er utfordrende å kvantifisere omfanget av seksuelle overgrep. Likevel er det klart at mange individer opplever seksuelle overgrep, og klinikere vil sannsynligvis behandle individer som har blitt utsatt for overgrep, selv om det ikke er hovedårsaken til behandlingen. Forskning har vist at offer for seksuell kriminalitet ofte har psykiske helsekonsekvenser, spesielt posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst.

Det er viktig å anerkjenne at identitet og kulturell bakgrunn spiller en rolle i hvordan individer takler etter et seksuelt overgrep. Menn og gutter kan være mer motvillige til å avsløre seksuelt misbruk på grunn av stigma og tro rundt maskulinitet. LGBTQ+ individer kan også møte unikt stigma og mangel på sosial støtte for å takle et overgrep. Rase og rasisme kan også spille viktige roller i den type støtte folk som har blitt overgrepet mottar.

Sammenhengen rundt et seksuelt overgrep og offerets sosiale miljø er avgjørende. Behandlere må være forberedt på å hjelpe pasientene sine med å navigere i mange komplekse problemer, inkludert manglende støtte fra venner og familie, situasjoner der overgriperen forblir i personens liv, og nasjonale samtaler om overgrep og misbruk som finner sted på sosiale medier.

Kilde: APA

Prolonged Exposure-terapi til behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter Voldtekt

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Voldtekt er den vanligste traumatiske hendelsen som fører til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant kvinner, med en betinget prevalens på opptil 50%. PTSD er ansett som en tilstand assosiert med økt risiko for selvmord, rus- og alkoholavhengighet, nevrologiske og vaskulære problemer, samt sykefravær. Gitt omfanget av dette problemet, er det klart behov for nye og raskt leverte intervensjoner for denne sårbare gruppen.

Seksuelle overgrep, inkludert seksuelt misbruk, voldtekt og seksuell vold, er en global folkehelsebekymring som påvirker anslagsvis 12% av kvinner over hele verden. Seksuelle overgrep kan føre til en rekke problemer, inkludert livstidsdiagnose av angstlidelser, depresjon, PTSD, spise- og søvnforstyrrelser, selvmordsforsøk, gynekologiske problemer, nevrologiske, vaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og autoimmune sykdommer.

Blant kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, utvikler så mange som 19–50% PTSD. Voldtekt kan også forårsake alvorlige sosiale konsekvenser på grunn av stigma assosiert med hendelsen, og mindre enn 16% av sakene blir rapportert til politiet. Gitt omfanget av dette problemet, er det viktig å utvikle psykologiske intervensjoner i den tidlige ettervirkningen av voldtekt for å redusere tidlige symptomer som også kan forhindre utviklingen av psykiske helseproblemer.

Det har vært noen forsøk (studie) på å gi voldtektsofre tidlige traumafokuserte psykologiske intervensjoner. Et mål med den studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Det ble antatt at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

PE står for “Prolonged Exposure”, som er en form for eksponeringsterapi som er spesielt utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PE-protokollen refererer til den spesifikke behandlingsplanen eller fremgangsmåten som brukes i Prolonged Exposure-terapi.

I Prolonged Exposure-terapi blir individer gradvis og systematisk eksponert for traumatiske minner, situasjoner eller steder som de har unngått på grunn av deres traumatiske opplevelse. Målet med denne eksponeringen er å hjelpe individer med å konfrontere og redusere deres frykt, slik at de kan begynne å helbrede fra deres traumatiske opplevelse. PE-protokollen gir terapeuten en trinnvis guide for hvordan man skal gjennomføre denne terapien med pasienter.

For å oppsummere er voldtekt vanlig i befolkningen, og det er av stor betydning å utvikle effektive tidlige intervensjoner som kan gis raskt til voldtektsofre, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Det har vært noen forsøk på å gi tidlige intervensjoner til kvinner som opplever voldtekt, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Målet med denne studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Vi antok at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

Kilde: Frontiers

Latent vold

latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av “hva om”, hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.


Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Effekter av barnemishandling og forsømmelse for barn og ungdom

schizofreni, vold, psykisk lidelse, virkelighetsoppfatning, vrangforestillinger, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, utilregnelighet, rettspsykiatri, voldsofre, mental helse, psykiatrisk behandling, psykisk helsevern, strafferettslig ansvar, kronisk sykdom, psykotisk atferd, medikamentell behandling, tvangsinnleggelse, psykisk sykdom, kriminalitet, psykose, realitetstesting, psykiatriske sykehus, mental lidelse, psykisk helsestigma, schizofreni behandling, psykotisk lidelse, schizofreni symptomer, mental tilregnelighet, schizofreni forskning.

Barnemishandling og forsømmelse refererer til enhver atferd av foreldre, omsorgspersoner, andre voksne eller eldre ungdommer som går utover normene for oppførsel og innebærer en betydelig risiko for å forårsake fysisk eller følelsesmessig skade på et barn eller en ung person. De fem hovedtypene av barnemishandling og forsømmelse er fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, seksuell mishandling og vitne til familiens vold.

Faktorer som påvirker konsekvensene av barnemishandling og forsømmelse

Ikke alle barn som utsettes for lignende opplevelser av mishandling og forsømmelse, blir påvirket på samme måte. En rekke andre livserfaringer og familiens omstendigheter – både positive og negative – påvirker et barns sårbarhet eller motstandskraft i møte med mishandling.

Konsekvenser av barnemishandling og forsømmelse

Barnemishandling og forsømmelse kan påvirke alle utviklingsområder – fysisk, psykologisk, emosjonelt, atferdsmessig og sosialt. Forskning har identifisert en sterk sammenheng mellom barnemishandling og en rekke psykiske helseproblemer, med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte rapportert. Andre konsekvenser inkluderer lærevansker, atferdsproblemer, aggresjon, vold, fysiske helseproblemer, tenåringsgraviditet og hjemløshet.

Kilde: Effects of child abuse and neglect for children and adolescents | Australian Institute of Family Studies (aifs.gov.au)

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen - advokat Christian Wulff HAnsen

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.


Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter

traumesensitivt arbeid, barn, krisesenter, omsorgssvikt, vold, overgrep, trygghet for barn, regulering av følelser, relasjonsbygging, hjernens utvikling, traumer, psykoedukasjon, traumeteori, barn på krisesenter, traumatiserte barn, mestring, følelsesmessig utvikling, trygg oppvekst, barns velvære, psykisk helse, traumebevissthet, emosjonell trygghet, belastninger, positiv endring, nye strategier, forståelse av seg selv, helbredelse, empati, trygt miljø, traumesensitiv praksis.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barn som havner på krisesenteret har ofte opplevd alvorlige traumer som omsorgssvikt, vold, og overgrep gjennom store deler av sitt liv. For å gi dem best mulig hjelp, er det viktig å arbeide traumesensitivt. Dette innebærer å ta hensyn til barnets alder og mentale utvikling, og tilpasse samtalene deretter.

De tre sentrale elementene i traumesensitivt arbeid for barn på krisesenter er å skape trygghet, hjelpe barnet til å regulere følelser, og bistå i etableringen av relasjoner til andre.

Traumesensitivt arbeid er basert på nyere forskning som viser hvordan belastninger kan påvirke hjernens utvikling negativt. Barn som har levd i utrygge forhold utvikler ofte evnen til å oppfatte fare og tilpasse seg for å overleve, men det kan gå på bekostning av andre viktige evner som utforskning, analyse, og tilknytning til andre.

Derfor er det avgjørende å skape nye og positive opplevelser for barna på krisesenteret. Dette kan oppnås ved å tilrettelegge for trygghet, gi psykoedukasjon om konsekvensene av volden, og være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn.

Trygghet er nøkkelen til at barnet kan utvikle seg og etablere relasjoner til andre. Krisesenteret må derfor være et miljø som støtter opp under barnets opplevelse av fysisk, emosjonell, og relasjonell trygghet. Som ansatt er det viktig å forklare barnet hva krisesenteret er og hva som vil skje videre, samt å få oversikt over barnets situasjon og bekymringer.

Kunnskap om typiske reaksjoner etter traumer er også essensielt for å hjelpe barnet og forelderen til å forstå og mestre hverdagen. Dette kan formidles gjennom begreper og modeller som illustrerer traumeteori på en forståelig måte.

Videre er det viktig å gi barnet nye strategier for å takle sine følelser og reaksjoner. Ved å vise at man tåler barnets atferd og reaksjoner, kan barnet gradvis bygge opp en forståelse av seg selv som anerkjent og elsket.

Som ansatt må man også være oppmerksom på egne følelser og reaksjoner i møte med traumatiserte barn. Det er normalt at barnet kan avvise kontakt eller reagere forvirrende som en forsvarsmekanisme, og det er viktig å være bevisst på dette for å gi riktig støtte.

Traumesensitivt arbeid med barn på krisesenter er en kontinuerlig prosess som krever innsikt, forståelse, og empati. Ved å tilpasse samtalene etter barnets behov og gi støtte til barnets følelsesmessige utvikling, kan vi bidra til at barnet får en bedre forståelse av seg selv og sine opplevelser, og hjelpe dem på veien mot helbredelse og mestring.

Når barndommen preger voksenlivet: Å forstå og helbrede som fornærmet i straffesaker

fornærmede, straffesaker, misbruk, omsorgssvikt, voksenliv, psykisk helse, følelsesliv, mestringsstrategier, dissosiasjon, traumer, terapi, helbredelse, livsmønstre, profesjonell hjelp, relasjoner, tillit, angst, depresjon, selvutvikling, tro på seg selv, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Et skiftende humør og uforutsigbare reaksjoner – slik kan livet være for de som har opplevd utrygge oppvekstforhold. Misbruk og mangel på støttende omsorg kan sette sine dype spor og påvirke hvordan vi håndterer følelser som voksne. Mangelen på en voksenperson som hjelper oss å forstå og uttrykke følelsene våre kan føre til at vi tyr til uheldige strategier for å dempe det turbulente følelseslivet. Selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon kan bli midlertidige lindrende metoder, men de hindrer oss også i å finne indre ro og balanse.

Mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt kan også virke fraværende i visse situasjoner, som om de befinner seg et annet sted. Dissosiasjon, en mestringsstrategi utviklet fra barndommen, kan føre til en følelse av uvirkelighet og avstand fra egne følelser. Som en flukt fra misbruket kan dissosiasjonen skape en midlertidig følelse av trygghet, men den gjentagende opplevelsen av å være utenfor virkeligheten kan gjøre det vanskelig å etablere sunne relasjoner som voksne.

En av de største utfordringene for de som har opplevd vold og omsorgssvikt er vanskeligheten med å ha gode forhold til andre mennesker. Relasjoner kan oppleves som smertefulle og utrygge, og tillit blir en sjelden vare. Hyper-vaktsomhet blir en konstant tilstand, alltid på vakt for trusler og fare. Tillit blir nesten umulig å oppnå, og selv de nærmeste kan oppfattes som potensielle skadevoldere. Mistilliten og den konstante følelsen av å være i fare frarøver en indre ro og livsglede, og livet blir en langvarig kamp eller en evig flukt fra barndommens utrygghet.

Misbruk kan komme i ulike former: fysisk mishandling, seksuelt misbruk og psykisk misbruk. Måten man husker misbruket på kan variere, noen husker alt, noen kun enkelte ting, og andre husker svært lite eller ingenting. Minner kan dukke opp indirekte gjennom drømmer, mareritt, påtrengende bilder eller fysiske reaksjoner. Når nåværende forhold gjenopplever barndommens traumer, blir man retraumatisert og sliter med å etablere sunne relasjoner. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og en følelse av håpløshet er vanlige følgesvenner i livet til de som har opplevd misbruk og omsorgssvikt.

En forståelse av misbrukets innvirkning på voksenlivet kan hjelpe med å bryte de negative livsmønstrene og gjenopprette indre ro og livsglede. Gjennom terapi kan man fortelle sin historie på nytt, avdekke sitt eget mønster og begynne å forandre seg. Det krever profesjonell hjelp for å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og gjenoppdage troen på egne evner. For de som har vært fornærmet i straffesaker, kan veien til helbredelse være utfordrende, men det er mulig å gjenoppbygge livet og finne indre balanse.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre

Offentlige hjelpetilbud til voldsofre bistandsadvokat christian wulff hansen i mosjøen

Når man har blitt utsatt for vold eller andre kriminelle handlinger, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen og vite hvor man skal henvende seg for hjelp. Heldigvis finnes det flere offentlige hjelpetilbud for voldsofre i Norge som kan gi støtte og veiledning i denne vanskelige tiden. Her er en liste over noen av de viktigste hjelpetilbudene, med tilhørende linker:

  1. Kontoret for voldsoffererstatning (KvE) – gir erstatning til voldsofre som har blitt utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.voldsoffererstatning.no/
  2. Rettshjelpsordningen – gir økonomisk støtte til personer som trenger juridisk bistand, også i saker som gjelder vold og overgrep. Les mer på https://www.domstol.no/no/rettshjelp/
  3. Krisesentertilbudet – tilbyr hjelp til personer som har opplevd vold eller overgrep, og som trenger akutt hjelp og beskyttelse. Les mer på https://www.bufdir.no/Krisesenter/
  4. Psykologer i kommunene – gir tilbud om samtaler med psykologer til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://helsenorge.no/psykisk-helse/psykologtjenester-i-kommunene
  5. Barnevernet – gir hjelp og beskyttelse til barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep. Les mer på https://www.barnevernet.no/
  6. Politiet – kan hjelpe med å beskytte personer som er utsatt for vold eller overgrep og etterforske saken. Les mer på https://www.politiet.no/
  7. Støttesenter mot incest (SMI) – gir støtte og hjelp til personer som har opplevd incest eller seksuelle overgrep. Les mer på https://www.stottesentermotincest.no/
  8. Legevakt – kan tilby akutt hjelp og undersøkelser etter en voldshendelse. Les mer på https://www.helsenorge.no/akutthjelp/legevakt/
  9. Seksuelle overgrep mot barn (SOM) – gir veiledning og støtte til personer som mistenker eller har opplevd at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Les mer på https://www.som.no/
  10. Redd Barna – gir hjelp og beskyttelse til barn som er utsatt for vold og overgrep i Norge og i verden for øvrig. Les mer på https://www.reddbarna.no/