Selektiv eksponering: Fra kognitiv dissonans til beslutningstaking

Selektiv eksponering, bekreftelsesskjevhet, psykologi, kognitiv dissonans, Piaget, informasjonsbehandling, mental harmoni, mediepåvirkning, informasjonsfiltrering, meningsskaping, individuell beslutningstaking, gruppebeslutningstaking, informasjonsmengde, kognitiv belastning, selektiv eksponering i sosialpsykologi, forsvarsmotivasjon, nøyaktighetsmotivasjon, personlige attributter, attraktivitetspåvirkning, informasjonsvalg, selvtillit og selektiv eksponering, helsefremmende atferd, terrorledelsesteori, livssyn og helsevalg, kognitive prosesser, meningssøking, informasjonskilder, motstridende informasjon, beslutningsprosess, fordommer og selektiv eksponering. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Det er utallige teorier innenfor psykologifeltet som påvirker vår forståelse av menneskets oppførsel og interaksjon med omgivelsene. En slik teori er selektiv eksponering, som kaster lys over hvordan vi velger, bearbeider og vurderer informasjon.

Selektiv eksponering kan oppfattes som et psykologisk fenomen der individer har en naturlig tendens til å foretrekke informasjon som stemmer overens med deres eksisterende overbevisninger, og på samme tid unngå informasjon som motsier disse. Dette fenomenet kalles også for “congeniality bias” eller “confirmation bias”.

Våre valg av hvilken informasjon vi tar til oss er tett knyttet til våre overbevisninger, holdninger og tidligere beslutninger. Ved hjelp av våre mentale verktøy kan vi dissekere informasjonen vi blir utsatt for, og velge ut det som stemmer overens med vårt verdensbilde, mens vi overser det som ikke gjør det. Selektiv eksponeringsteori tar utgangspunkt i Festingers kognitive dissonansteori, som foreslår at individer aktiverer mentale forsvarsmekanismer for å skape harmoni mellom nye ideer og eksisterende overbevisninger, noe som fører til kognitiv likevekt.

Selektiv eksponering antar at vi fortsetter å søke etter informasjon om et emne, selv etter at vi har dannet oss en mening om det. Stillingen vi tar vil være farget av ulike aspekter ved problemet som har blitt forsterket under beslutningsprosessen.

Effekten av selektiv eksponering på beslutningstakingen er dyptgående, både på individuelt og gruppenivå. Selektiv eksponering kan ofte påvirke de beslutningene mennesker tar, fordi de kan være uvillige til å endre synspunkter og tro, til tross for pålitelig og motstridende informasjon. I noen tilfeller kan denne uviljen ha alvorlige konsekvenser, som i tilfellet med invasjonen av Grisebukten i 1961.

Det er også viktig å merke seg at mengden informasjon man er eksponert for kan ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering. En studie av Fischer, Schulz-Hardt og kolleger i 2008 viste at grupper som bare hadde to stykker beslutningsrelevant informasjon, opplevde lavere grad av selektiv eksponering enn andre grupper som hadde ti stykker informasjon å evaluere.

Videre har forskning tydeliggjort at både motivasjon for nøyaktighet og forsvarsmotivasjon spiller en rolle i selektiv eksponering. Nøyaktighetsmotivasjonen forklarer at et individ er motivert til å være nøyaktig i sin beslutningstaking, mens forsvarsmotivasjonen forklarer at man søker bekreftende informasjon for å støtte sine tro og rettferdiggjøre sine beslutninger.

Til slutt er det viktig å nevne at selektiv eksponering ikke bare er avhengig av informasjonen som presenteres, men også av personlige attributter, som fysisk attraktivitet, selvtillit, og alder, som alle har vist seg å ha en betydelig innvirkning på graden av selektiv eksponering.

Kilde: Selective exposure theory – Wikipedia

Holdningspolarisering: En Dypere Forståelse

holdningspolarisering, trospolarisering, polariseringseffekt, bekreftelsesbias, tvetydig bevis, politiske saker, sosiale sammenligningsprosesser, psykologi, sosiologi, filosofi, Charles Lord, Lee Ross, Mark Lepper, dødsstraff, forskningsprosjekt, avskrekkende effekt, forskningskritikk, holdningsstyrke, overbevisende forskning, støttende bevis, holdningsendring, meningsforskjeller, emosjonelle saker, tro, holdninger, bevis, uenighet, ekstreme holdninger, forskningskvalitet, holdningsforsterkning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Holdningspolarisering, også kjent som trospolarisering og polariseringseffekt, er et fenomen der en uenighet blir mer ekstrem ettersom de forskjellige partene vurderer bevis for saken. Dette er en av effektene av bekreftelsesbias: menneskers tendens til å søke etter og tolke bevis selektivt for å styrke deres nåværende tro eller holdninger. Når folk støter på tvetydig bevis, kan denne biasen potensielt føre til at hver av dem tolker det som støtte for deres eksisterende holdninger, noe som utvider snarere enn innsnevrer uenigheten mellom dem.

Effekten observeres med saker som aktiverer følelser, som politiske “hot-button” saker. For de fleste saker, produserer ikke nytt bevis en polariseringseffekt. For de sakene der polarisering er funnet, produserer bare det å tenke på saken, uten å vurdere nytt bevis, effekten. Sosiale sammenligningsprosesser har også blitt påkalt som en forklaring på effekten, som økes av innstillinger der folk gjentar og bekrefter hverandres uttalelser. Denne tilsynelatende tendensen er av interesse ikke bare for psykologer, men også for sosiologer og filosofer.

Siden slutten av 1960-tallet har psykologer utført en rekke studier på forskjellige aspekter av holdningspolarisering. I 1979 utførte Charles Lord, Lee Ross og Mark Lepper en studie der de valgte to grupper av mennesker, en gruppe sterkt for dødsstraff, den andre sterkt imot. Forskerne målte først styrken som folk holdt sin posisjon. Senere ble både pro- og anti-dødsstraff folk satt i små grupper og vist ett av to kort, hver med en uttalelse om resultatene av et forskningsprosjekt skrevet på det.

Forskerne spurte igjen folk om styrken av deres tro på avskrekkende effekt av dødsstraffen, og denne gangen spurte de dem også om effekten forskningen hadde hatt på deres holdninger. I neste fase av forskningen ble deltakerne gitt mer informasjon om studien beskrevet på kortet de mottok, inkludert detaljer om forskningen, kritikk av forskningen, og forskernes svar på disse kritikkene.

Forskerne fant at folk hadde en tendens til å tro at forskning som støttet deres opprinnelige synspunkter hadde blitt bedre utført og var mer overbevisende enn forskning som ikke gjorde det. Uansett hvilken posisjon de opprinnelig hadde, hadde folk en tendens til å holde den posisjonen sterkere etter å ha lest forskning som støttet den. Lord et al. påpeker at det er rimelig for folk å være mindre kritiske til forskning som støtter deres nåværende posisjon, men det virker mindre rasjonelt for folk å øke styrken av deres holdninger betydelig når de leser støttende bevis. Når folk hadde lest både forskningen som støttet deres synspunkter og forskningen som ikke gjorde det, hadde de en tendens til å holde deres opprinnelige holdninger sterkere enn før de mottok den informasjonen.

Kilde: Group polarization – Wikipedia