psykologiske effekter – Bistandsadvokaten

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.

Kilder:

Barn som har vært vitne til vold i familien utviser en rekke atferds- og utviklingsmessige utfordringer som går utover det som er normen for deres aldersgruppe. Dette er ikke begrenset til en enkelt dimensjon; det påvirker deres psykologiske, sosiale og fysiske velvære på en måte som krever en multifasettert tilnærming for å forstå og adressere problemet.

På det psykologiske planet viser disse barna en tendens til eksternaliserte atferdsvansker, som aggresjon, ulydighet og antisosial atferd. Dette er symptomer som er synlige og som ofte får oppmerksomhet i form av disiplinære tiltak i utdanningsinstitusjoner. Imidlertid er det også en annen side av mynten: internaliserte vansker som angst, depresjon og lav selvtillit. Disse er mindre synlige, men like skadelige, og krever en annen type intervensjon.

Sosialt sett er det en rekke utfordringer disse barna står overfor. De har ofte vansker med å håndtere frustrasjoner og stress, og deres evne til å regulere følelser i sosiale situasjoner er kompromittert. Dette fører til problemer med konflikthåndtering og sosial interaksjon, noe som igjen kan føre til isolasjon og avvisning fra jevnaldrende.

På det akademiske og kognitive nivået er det også merkbare effekter. Disse barna har ofte lavere kognitive skårer og trenger tilpasset undervisning. De har også en rekke skolerelaterte utfordringer som oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og høyt fravær, som alle kompliserer deres akademiske fremgang.

Fysisk helse er et annet område som blir negativt påvirket. Forskning har vist at stress og vold i tidlig alder kan ha en varig effekt på hjerneorganiske funksjoner og stressregulering. Dette manifesterer seg i form av fysiske symptomer som allergier, pusteproblemer, søvnvansker og et svekket immunsystem.

Det er viktig å merke seg at disse utfordringene ikke eksisterer i et vakuum; de er tett sammenvevd og forsterker hverandre. For eksempel kan psykologiske problemer føre til sosial isolasjon, som igjen kan forverre de psykologiske problemene. Det er derfor nødvendig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle disse aspektene for å kunne tilby en effektiv støtte og behandling for disse barna.

Kilde: info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf (regjeringen.no)

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

Psykologiske, sosiale og fysiske effekter av å vokse opp i et voldelig hjem